Formannskapslovene

Formannskapslovene er to lover som ble vedtatt av Stortinget og sanksjonert den 14. januar 1837, én for byene og én for landdistriktene. Lovene innførte grunnlag for lokalt selvstyre, med gyldighet fra 1. januar 1838. I henhold til de to lovene ble landet ble delt inn i en rekke formannskapsdistrikt, fordelt på bydistrikt og landdistrikt. Hvert distrikt fikk innført folkevalgte formannskap og representantskap. I tillegg ble det opprettet amtsformannskap som representerte alle formannskapsdistriktene i et amt.

Distriksdelingen brukte tid på å konsolidere seg, og variasjon i tolkning gjør at en i litteratur kan finne det total antallet distrikt oppgitt både som 392 og 396.

Fra 1863 ble navnet herred brukt om landdistriktene i lovverket, og på 1900-tallet ble kommune den mest vanlige betegnelsen for alle distriktene. Formannskapslovene er nå opphevet og erstattet av mer moderne lover.

Lovenes forhistorie

Lokalt styre før 1837

Grunnloven fra 1814 førte med seg en allmenn demokratisering av politisk liv og samfunnsstyring, men brakte likevel ingen forandringer i styret av norske byer og bygder. Lokal organisering av fellesoppgaver var svært enkel, bort sett fra i de største byene. Det var i hovedsak statlige embetsmenn som styrte, fogden på landet og magistraten i byen. På landsbygda var presten en viktig embetsmann, selv om bøndene i en viss grad var involvert i fattigvesen, skolevesen og veibygging.

I kjøpstedene hadde en siden 1600-tallet hatt borgerutvalg, kalt representantskap eller «eligerte menn», som skulle bistå magistraten i styre og stell. Representantene i dette utvalget var byborgere: næringsdrivende kjøpmenn og håndverkere. Noe demokratisk valg var det ikke snakk om, og ledige plasser i utvalget ble ofte fylt basert på forslag fra andre medlemmer og fra magistraten. Alle søknader til øvrigheten skulle gå gjennom de eligerte menn. I spesielle saker kunne en kalle inn til borgermøter eller - enda videre - innbyggermøter, der møtedeltakerne kunne få gi uttrykk for synspunkt. Byene hadde rett til å skattelegge egne innbyggere, gjennom egne valgte representanter (takserborgere) og en lokal skattefut.

Som kommune ble tidligere betraktet enhver landsdel som fungerte som et eget rettssubjekt. Det vil si at landsdelen kunne eie grunn og formue - og dermed også inngå økonomiske forpliktelser. Derimot sa begrepet ingenting om styreform, og en kommune trengte ikke ha noen form for demokratisk styresett. Laveste kommunenivå var prestegjeldet og delvis også kirkesoknet, med presten som den sentrale embetsmann. Prestegjeldet kunne eie kirker og gårder, og skole- og fattigvesen var underlagt presten. Administrative grenser var imidlertid ofte uklare, og forskjellige ansvarsområder (kirke, fattigvesen, skolevesen, rettsvesen, lensmannsvesen, militærvesen) hadde ikke alltid sammenfallende forvaltningsdistrikt. I rettsvesenet var tinglaget det grunnleggende distriktet.

Også en kjøpstad fungerte som en kommune, som et selvstendig rettssubjekt med særskilte handelsprivilegier. De geografiske grensene for kjøpstedene var ikke alltid nøye fastlagt, og en betraktet all tettbebyggelse som å høre til byen. Et ladested hadde også handelsprivilegier, men var formelt sett underlagt en kjøpstad og slik sett ikke en kommune. Ved folketellingen i november 1835 er det registrert 16 prestegjeld som inneholder en kjøpstad eller et ladested, og i tillegg er det registrert 306 prestegjeld som landdistrikt. I 1839 var det i Norge 27 kjøpsteder og 15 ladesteder.

De neste høyere kommunetrinnet var amtskommunen (eller i kortform amtet), styrt av en amtsmann. Kjøpstedene hadde en selvstendig stilling og var ikke underlagt amtet de geografisk tilhørte, bort sett fra i Finnmark. Mellom prestegjeld og amtet var fogderiet, og over amtet sto stiftet eller bispedømmet.

Arbeide for lokalt selvstyre

Mangelen på lokalt selvstyre ble av mange nordmenn opplevd som et misforhold, nå som en etter 1814 skulle være et «fritt» folk. Inspirasjonen ble hentet både fra idealene fra den franske revolusjonen og fra grunnlovens ånd. Det var et ønske om at prinsippet om folkesuverenitet skulle gjelde både lokalt og nasjonalt. Det var i første rekke bøndene som ønsket seg lokalt selvstyre, i og med at en i byene alt hadde en viss grad av borgermedvirkning. Bak ønsket lå det nok i mange tilfeller et håp om å kunne redusere de lokale utgiftene: De som måtte bære kostnadene forbundet med lokale tiltak, skulle også kunne styre dem. Lokalkunnskap og erfaring var dessuten langt større hos innbyggerne enn hos innflyttede embetsmenn. Likevel støttet også mange embetsmenn et lokalt styresett som kunne være et bindeledd mellom innbyggerne og sentraladministrasjonen.

Mennene på Eidsvoll var klar over at Grunnloven ikke var tilstrekkelig, og riksforsamlingen valgte 16. mai 1814 en lovkomité som skulle arbeide videre med «en ny almindelig civil og criminel Lovbog». Ut over 1820-årene arbeidet komiteen med spørsmålet om lokalt selvstyre, og flere forslag ble drøftet på Stortinget. I byråkratisk tradisjon tenkte en seg at et lokalt formannskap skulle ha liten selvstendig makt, men primært virke som bindeledd mellom embetsverket og folket. Oppgavene kunne være å videreformidle hva folket ønsket samt å iverksette tiltak fra sentraladministrasjonen. Først tenkte en seg tinglagene som forvaltningsdistrikt, men dette ble etter hvert endret til å basere distriktene på prestegjeldene. Fra 1830 tok regjeringen opp forslaget, ved finansministeren Jonas Collett. Han utvidet forslaget til å inkludere et amtsformannskap, siden de største lokale utgiftene var styrt gjennom amtet.

De demokratiske idéene ble imidlertid motarbeidet av Norges statsminister i Stockholm, Severin Løvenskiold. Bøndene hadde ikke kunnskap til slikt arbeid, mente han. Da forslaget i april 1833 ble lagt fram for Stortinget som en regjeringsproposisjon, var amtsformannskapet tatt ut og det lokale formannskapet sterkt redusert.

Valget i 1832 hadde ført mange flere bønder inn på Stortinget, og i 1833 var det lokale selvstyret den store saken for bøndene på Stortinget. Bonderepresentantene ønsket å redusere makten til staten og embetsmennene, med en vektlegging av bondekommunalisme. En liten gruppe på tolv bønder, med John Neergaard i spissen, gikk under tilnavnet «Bøndenes hemmelige direksjon», og denne gruppen utarbeidet et svært radikalt alternativt forslag: Hvert distrikt skulle styres av et lite utvalg representanter, et formannskap, og dette skulle ha svært vide fullmakter. Forslaget samlet 25 underskrifter, og det endelige lovvedtaket i Stortinget fulgte i hovedsak det radikale bondeforslaget. Regjeringen nektet imidlertid å sanksjonere et så demokratisk vedtak.

Lovvedtak og sanksjonering

Stortinget i 1836 var preget av samme sosiale sammensetning som i 1833. Regjeringen hadde nå fått gjennomarbeidet et nytt forslag om lokalt selvstyre, ved hjelp av en komité av liberale embetsmenn. Det nye forslaget var langt mindre radikalt enn bondeforslaget fra 1833, men også mer demokratisk enn den tidligere regjeringsproposisjonen: Forholdet mellom statlig og lokal styring var klarere definert, og ansvaret for en rekke utgifter ble flyttet fra amtet til staten. I tillegg til formannskapet la det nye forslaget opp til at det nå også skulle velges et representantskap i hvert distrikt. Amtsformannskapet ble tatt inn igjen og skulle være sammensatt av ordførerne i alle formannskapsdistriktene i amtet. Dette forslaget ble forelagt som regjeringsproposisjon 1. mars 1836. Statsminister Løvenskiold var imot forslaget også i denne formen og tok dissens.

Stortinget gjorde bare små endringer i forslaget fra regjeringen, selv om enkelte representanter ønsket å gå tilbake til det radikale bondeforslaget fra 1833. Det to formannskapslovene ble vedtatt av Stortinget 23. og 24. november 1836. Regjeringen ga sanksjon på årsdagen for Kielfreden, 14. januar 1837, og lovene ble gjort gjeldende fra 1. januar 1838.

Formandskapslovene betegnede et saa stort fremskridt i hensyn paa folkets politiske udvikling, at de i saa maade næsten kan sidestilles med selve grunnloven. ... Der fandtes paa denne tid neppe nogen europeisk staat, hvor det kommunale selvstyre var saa vel organisert og gjennomført i saa vid udstrækning, som det blev i Norge ved lovene av 1837.

Ernst Sars

Lovene fra 1837

Loven for landsbygda tok utgangspunkt i prestegjeldene, men begge lovene bruker ordet «kommune» om de nye formannskapsdistriktene. Lovtitlene var

• «Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender»
• «Lov om Formandskaber i Kjøbstæderne samt om Bestyrelsen af Kjøbstædernes almindelige Commune-Anliggender».

Gjennom de to lovene fikk lokale, valgte representanter bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker.

Landdistrikt og bydistrikt

De to lovene var utformet for henholdsvis kjøpsteder og landdistrikt. I henhold til loven om landdistriktene kunne imidlertid ladestedene velge om de ville slå seg sammen med det omkringliggende distriktet eller ha et særskilt formannskap i tråd med loven for kjøpstedene. En del mindre ladesteder valgte å gå sammen med distriktet omkring.

På landsbygda var prestegjeldet det vanligste utgangspunktet for å lage formannskapsdistrikt, men også kirkesokn og tinglag ble brukt i den endelige delingen.

Begge lovene stilte krav om minst 50 innbyggere med stemmerett innenfor et formannskapsdistrikt. Hadde ikke kjøpstaden eller prestegjeldet tilstrekkelig antall innbyggere med stemmerett, så fikk regjeringen fullmakt til å gjøre justeringer som var nødvendig for å lage områder med et stort nok innbyggertall. Flere kjøpsteder var for små, og disse slo seg da sammen med omkringliggende landdistrikt og ble styrt etter loven om landdistriktene. I ettertid er disse omtalt som «kombinerte land- og kjøbstedskommuner».

Kjøpstedene skulle fremdeles være fristilte ovenfor amtet, men amtmannen hadde etter loven tilsynsrett med protokoller og regnskap.

Valg og stemmerett

Reglene for stemmerett ved valg av lokale representanter var de samme som for stortingsvalg, gitt etter § 50 i Grunnloven. Reglene la vekt på alder, embete, borgerskap og eiendom. Så sent som i 1876 hadde bare 7,1 % prosent av innbyggerne i norske byer stemmerett, om lag en tredjedel av alle menn over 25 år.

For distrikt med flere sokn, ble valget gjennomført soknevis. Det skulle velges både formenn og representantskap, og amtmannen skulle etter folketall og lokale forhold fastsette antall formenn (mellom tre og ni) og antallet representanter (mellom ni og 27).

De første lokale valgene ble gjennomført i 1837, mens Finnmark gjennomførte valg først i 1839. Byene holdt i 1837 bare valg til representantskap, de eligerte menn skulle sitte som formannskap ut året 1838, dersom de var mange nok til å fylle det lovpålagte antallet. Christiania hadde valg av 26 representanter 27. februar, og opptelling tok seks dager. I hovedstaden stemte 658 personer, svarende til 60 % av alle med stemmerett. Deltagelse i de første valgene var de fleste stedene liten, langt mindre enn ved tilsvarende stortingsvalg.

Kjøpstaden Bodø hadde bare 15 personer med stemmerett og skulle velge tre formenn og ni representanter. Dermed ble nesten alle de stemmeberettigede medlemmer av bystyret!

Etter 1837 ble valgene gjennomført annen hvert år som suppleringsvalg, der halvparten av representantene var på valg.

Styrearbeid

Formannskapet skulle selv velge en ordfører og en viseordfører, begge for to år om gangen. Alle formenn var medlemmer av representantskapet, på lik linje med de andre representantene. Fogdene skulle ha innkalling og hadde møterett til representantskapet. Her kunne han delta i debatten, men uten å ha stemmerett. Møter i representantskapet skulle etter loven være åpne for alle tilhørere, så fremt det ikke ble besluttet med flertall å stenge møtedørene.

Etter lovene hadde verken ordfører eller formannskap rett på økonomisk godtgjøring, ut over dekning av utgifter til korrespondanse og innkjøp av materiell.

Den første kjente kommunebygning ble bygget i 1842 i Hobøl i Østfold. Huset skulle være både jordmorbolig og gi rom til møter i de offentlige styrene.

Amtsformannskapet skulle være sammensatt av alle ordførerne i et amt, samen med fogdene og amtmannen. Dette formannskapet skulle etter loven om landdistriktene samles én gang i året for å gjennomgå økonomiske saker som gjaldt amtet, og årsmøtet fikk ikke lov å vare mer enn seks dager. Amtmannen skulle fungere som ordfører, men alle møtedeltakerne hadde rett til å framsette forslag til drøfting og avstemning. Amtmannen hadde approbasjonsrett, det vil si rett til å godkjenne eller forkaste et vedtak.

Lokale oppgaver og ansvar

De to formannskapslovene er karakterisert som «magre» lover, i den forstand at de hadde få bestemmelser ut over allmenne retningslinjer. De nye forvaltningsdistriktene ble pålagt svært få oppgaver.

Formannskapet hadde den utøvende myndigheten og var også den forsamlingen en skulle kontakte, dersom en ville ta opp en sak. I viktige spørsmål som gjaldt økonomi, nye tiltak eller kjøp og salg av eiendommer, skulle formannskapet «innhente representantskapets beslutning». Dersom representantskapet gjorde et vedtak med 2/3 flertall, og amtmannen ikke hadde innsigelser, så var vedtaket etter loven gyldig. Kunne en ikke oppnå 2/3 flertall, skulle saken tas opp til ny behandling.

For skolestell og fattigvesen innførte formannskapslovene et «kombinert formannskap». Dette var en sammensetning av formannskapsmedlemmene og de ikke-valgte tidligere medlemmene av skole- og fattigkommisjonene. I dette kombinerte formannskapet skulle presten være ordfører. Begrepet «kombinert formannskap» ble lite brukt, og man fortsatte å omtale utvalgene som skolekommisjon og fattigkommisjon, alternativt skoleformannskap og fattigformannskap.

Ordføreren skulle sørge for at det ble ført dagbok over alle innkomne saker, møteprotokoller, en kopibok over alle korrespondanse samt regnskap for distriktet. Formannskapslovene sa ellers ingenting om budsjett eller skatter, og økonomiske utfordringer ble løst svært forskjellig i ulike deler av landet. Det var ikke uvanlig å operere med flere kasser, for eksempel separate kasser for fattigvesen, skolevesen, kirke og andre utgifter. Etter 1837 overtok de lokale styrene beskatningsretten.

Videreføring av lovverket

Formannskapslovene blå stående i nesten hundre år, med små endringer. I 1921 ble lovene erstattet av en ny kommunelov. Lovverket ble imidlertid kontinuerlig utfylt med lover som spesifiserte krav og rettigheter for kommunene, som skolelover, lover om fattigstell osv. Ytterligere nye kommunelover kom i 1938 og 1954. Fra og med januar 1993 ble forskjellen mellom bykommuner og landkommuner fjernet. Gjeldende kommunelov er fra 2008.

En kongelig resolusjon fra 16. juli 1838 bidro til å tolke formannskapslovene og spesifiserte at disse ikke opphevet tidligere lovgivning om skolevesen og fattigvesen. De to nye lovene skulle være en videreføring, og det kombinerte formannskapet skulle overta oppgavene som var omtalt i de tidligere lovene. En ytterligere ny lov fra 20. september 1845 førte systemet med fattigkommisjon tilbake til slik det hadde vært før 1837. Kommisjonen skulle nå bestå av presten og så mange valgmenn som formannskapet bestemte.

En rekke senere lover ble laget for å regulere kommunens rett til å ta opp lån. Den første kom 23. april 1839 og ga kommunene lov til å låne under bestemte vilkår fra Oplysningsvæsenets Capitalfond.

Etter lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 ble formanskapsdistriktene på landet kalt herred, og tilsvarende ble det lokale representantskapet nå kalt herredsstyre.

Norges dokumentarv

Norges dokumentarv

Dokumentene fra Stortingets behandling og vedtak av formannskapslovene i 1837 ble innlemmet i Norges dokumentarv i 2012. Norges dokumentarv er et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal parallell til UNESCOs Verdens dokumentarv.

Formannskapsdistrikt i 1838

Dette er en oversikt over formannskapsdistriktene som ble opprettet 1. januar 1838.

Områdedelingen brukte tid på å finne sin første faste form. I en tidlig fase kunne en finne distrikt som hadde flere formannskap og også distrikt som delte formannskap. I tillegg er dokumentasjon om status til enkelte distrikt tildels mangelfull. Variasjon i tolkning av materialet gjør at en kan finne litt forskjellige tall oppgitt både for det totale antallet distrikt og fordeling mellom bydistrikt og landdistrikt. En offentlig utredning fra 1992 oppgir det totale antallet som 392, med 37 distrikt som fulgte kjøpstadsloven. Oversikten her følger Frode Korslund, som oppgir et totalt antall distrikt som 396, fordelt melom 38 bydistrikt og 358 landdistrikt.

De angitte tinglag er oppført ved de(t) prestegjeld som de hovedsakelig omfattet eller var en del av. I noen få tilfeller har det av hensyn til tabellens lesbarhet ikke vært mulig å få med store deler fra andre prestegjeld, mens mindre deler av andre prestegjeld i hovedsak er utelatt.

I 1838 hadde Norge 18 amt, men dette ble etter hvert utvidet ved deling til 20 amt, og den følgende tabellen bruker den utvidete amtsdefinisjonen. Bruken av romertall I-XX for disse 20 amtene er historisk korrekt. Siden kjøpsteder og ladesteder ikke var administrativt underlagt amtene de geografisk tilhørte, ble ikke by- og landkommuner oppført i offentlig statistikk samlet under samme amt. Rekkefølgen på fogderi, tinglag, prestegjeld og kommuner i datidens statistikker var heller ikke fast, men kunne endres fra ett år til det neste. Rekkefølgen innenfor hvert amt er således et kompromiss, i hovedsak basert på matrikkelen fra 1838. Den oppgitte nummereringen innenfor hvert amt finnes ikke i samtidige kilder, og er en senere tilpasning for å gi en distinkt forbindelse til kommunene oppført i f.eks. norske kommunenummer.

I. Smaalehnenes Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 24 formannskapsdistrikt, hvorav tre kjøpsteder og 21 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Formannskap	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	Frederikshald	I.1	Frederikshald	Kjøpstad
		Frederikstad	I.2	Frederikstad
		Moss	I.3	Moss
Mosse	Haabel	Haabel	I.4	Haabel	Prestegjeld
	Vaaler	Vaaler	I.5	Vaaler
	Rygge	Rygge	I.6	Rygge
			I.7	Mosse Landdistrict	Landsogn til Moss kjøpstad
	Raade	Raade	I.8	Raade	Prestegjeld
	Onsø	Onsø	I.9	Onsø
	Hvaløerne	Hvaløerne	I.10	Hvaløerne
	Borge	Borge	I.11	Borge
	Thunøe	Thunøe	I.12	Thunøe
			I.13	Frederikstads Landdistrict	Landsogn til Frederikstad kjøpstad
Idde og Marker	Skieberg	Skieberg	I.14	Skieberg	Prestegjeld
	Berg	Berg	I.15	Berg
	Idde	Idde	I.16	Idde
	Aremark	Aremark	I.17	Aremark
Rakkestad	Rakkestad	Rakkestad	I.18	Rakkestad
	Skibtved	Skibtved	I.19	Skibtved
	Spydeberg	Spydeberg	I.20	Spydeberg
	Askim	Askim	I.21	Askim
	Thrygstad	Thrygstad	I.22	Thrygstad
	Eidsberg	Eidsberg	I.23	Eidsberg
	Rødenæs	Rødenæs	I.24	Rødenæs

II. Akershuus Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav en kjøpstad, et ladested og 21 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	Vestby	II.1	Soon og Hølen	Ladesteder
		Drøbak	II.2	Drøbak	Kjøpstad
Ager og Folloug	Frogn		II.3	Frogn	Landsogn til Drøbak kjøpstad
	Kraakstad	Kraakstad	II.4	Kraakstad	Prestegjeld
	Aas og Næsodden	Aas	II.5	Aas
		Næsodden	II.6	Næsodden
	Vestby	Vestby	II.7	Vestby
	Asker	Asker	II.8	Asker
	Bærum		II.9	Bærum	Annekssogn til Asker, men eget tinglag
	Ager	Ager	II.10	Ager	Prestegjeld
Nedre Rommerige	Skedsmo og Nittedal	Skedsmo	II.11	Skedsmo
		Nittedal	II.12	Nittedal
	Sørum	Sørum	II.13	Sørum
	Urskoug	Urskoug	II.14	Urskoug
	Høland	Høland	II.15	Høland
	Fedt	Fedt	II.16	Fedt
	Enebak	Enebak	II.17	Enebak
Øvre Rommerige	Gjerdrum	Gjerdrum	II.18	Gjerdrum
	Nannestad	Nannestad	II.19	Nannestad
	Hurdal	Hurdal	II.20	Hurdal
	Eidsvold	Eidsvold	II.21	Eidsvold
	Ullensager	Ullensager	II.22	Ullensager
	Næs	Næs	II.23	Næs

III. Christiania Amt

Christiania Amt ble utskilt fra Akershus Amt i 1842.

Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt	1838
III.1	Christiania	Kjøpstad	Del av Akershus amt

IV. Hedemarkens Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 19 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
Soløer og Oudalen	Hof	Hof	IV.1	Hof	Prestegjeld
	Grue	Grue	IV.2	Grue
	Vinger	Vinger	IV.3	Vinger
	Odalen	Søndre Oudal	IV.4	Søndre Oudal
		Nordre Oudal	IV.5	Nordre Oudal
Hedemarken	Løiten	Løiten	IV.6	Løiten
	Rommedal	Rommedal	IV.7	Rommedal
	Stange	Stange	IV.8	Stange
	Vang	Vang	IV.9	Vang
	Ringsager	Ringsaker	IV.10	Ringsager
	Næs	Næs	IV.11	Næs
Østerdalen	Qvikne	Qvikne	IV.12	Qvikne
	Tolgen	Tolgen	IV.13	Tolgen
	Tønsæt	Tønsæt	IV.14	Tønsæt
	Reendalen	Reendalen	IV.15	Reendalen
	Store-Elvedalen	Aamodt	IV.16	Store-Elvedalen	Annekssogn til Aamodt, men eget tinglag
	Aamodt		IV.17	Aamodt	Prestegjeld
	Tryssild	Tryssild	IV.18	Tryssild
	Elverum	Elverum	IV.19	Elverum

V. Christians Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav ett kjøpstadanlegg og 19 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	Faaberg	V.1	Lillehammer	Kjøpstadanlegg
Thoten	Vestre-Thoten	Vestre-Thoten	V.2	Vestre-Thoten	Prestegjeld
	Østre-Thoten	Østre-Thoten	V.3	Østre-Thoten
	Vardal	Vardal	V.4	Vardal
	Birid	Birid	V.5	Birid
	Faaberg	Faaberg	V.6	Faaberg
	Gausdal	Gausdal	V.7	Gausdal
Gudbrandsdalen	Øyer	Øyer	V.8	Øyer
	Ringebo	Ringebo	V.9	Ringebu
	Froen	Froen	V.10	Froen
	Vaage	Vaage	V.11	Vaage
	Lom	Lom	V.12	Lom
	Lessøe	Lessøe	V.13	Lessøe
Valders	Jævnager	Jævnager	V.14	Jævnager
	Gran	Gran	V.15	Gran
	Land	Land	V.16	Land
	Søndre Ourdahl	Søndre Ourdahl	V.17	Søndre Ourdahl
	Nordre Ourdahl	Nordre Ourdahl	V.18	Nordre Ourdahl
	Slidre	Slidre	V.19	Slidre
	Vang	Vang	V.20	Vang

VI. Buskeruds Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 16 formannskapsdistrikt, hvorav to kjøpsteder og 14 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	Bragernæs	VI.1	Drammen	Kjøpstad
		Kongsberg	VI.2	Kongsberg
Ringerige og Hallingdal	Hole	Hole	VI.3	Hole	Prestegjeld
	Nordrehoug	Nordrehoug	VI.4	Nordrehoug
	Næs	Næs	VI.5	Næs
		Gol	VI.6	Gol
	Aal	Aal	VI.7	Aal
Budskerud	Sigdal	Sigdal	VI.8	Sigdal
	Modum	Modum	VI.9	Modum
	Eger	Eger	VI.10	Eger
	Lier	Lier	VI.11	Lier
	Røgen	Røgen	VI.12	Røgen
	Hudrum	Hudrum	VI.13	Hudrum
Nummedal og Sandsværd	Sandsværd	Sandsværd	VI.14	Sandsværd
	Fledsberg	Fledsberg	VI.15	Fledsberg
	Rolloug	Rolloug	VI.16	Rolloug
	Nore og Opdal				Ettersom det var eget tinglag, kunne det blitt eget formannskapsdistrikt

VII. Jarlsberg og Laurvigs Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 25 formannskapsdistrikt, hvorav tre kjøpsteder, to ladesteder og 20 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	Borre	VII.1	Holmestrand	Kjøpstad
			VII.2	Aasgaardstrand	Ladested
		Tønsberg	VII.3	Tønsberg	Kjøpstad
		Sandeherred	VII.4	Sandefjord	Ladested
		Laurvig	VII.5	Laurvig	Kjøpstad
Jarlsberg	I. Skouge	Bragernæs	VII.6	Bragernæs Landdistrict	Annekssogn til prestegjeld i Buskerud amt
		Skouge	VII.7	Skouge	Prestegjeld
	II. Sande	Hudrum	VII.8	Strømm	Annekssogn til prestegjeld i Buskerud amt
		Sande	VII.9	Sande	Prestegjeld
	III. Hof	Hof	VII.10	Hof
	IV. Laurdal	Laurdal	VII.11	Laurdal
	V. Botne	Botne	VII.12	Botne
	VI. Vaale	Vaale	VII.13	Vaale
	VII. Borre	Borre	VII.14	Borre
	VIII. Sæm	Sæm	VII.15	Sæm
	IX. Nøterø	Nøterø	VII.16	Nøterø
	X. Ramnæs	Ramnæs	VII.17	Ramnæs
	XI. Anneboe	Anneboe	VII.18	Anneboe
	XII. Stokke	Stokke	VII.19	Stokke
Laurvig	XIII. Sandeherred	Nøterø	VII.20	Tjømø	Annekssogn til prestegjeld i annet tinglag
		Sandeherred	VII.21	Sandeherred	Prestegjeld
	XIV. Thjøling	Thjøling	VII.22	Thjøling
	XV. Hedrum	Hedrum	VII.23	Hedrum
	XVI. Brunlagnæs	Brunlagnæs	VII.24	Brunlagnæs
		Frederiksværn	VII.25	Frederiksværn

VIII. Bratsbergs Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 25 formannskapsdistrikt, hvorav tre kjøpsteder, to ladesteder og 20 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	Kragerøe	VIII.1	Kragerøe	Kjøpstad
		Bamble	VIII.2	Langesund	Ladested
		Eidanger	VIII.3	Brevig
		Porsgrund	VIII.4	Porsgrund	Kjøpstad
		Skien	VIII.5	Skien
Nedre Thelemarken	Gjerpen	Gjerpen	VIII.7	Gjerpen	Prestegjeld
		Eidanger	VIII.6	Slemdal	Annekssogn til prestegjeld i annet tinglag
	Eidanger		VIII.8	Eidanger	Prestegjeld
	Bamble	Bamble	VIII.9	Bamble
	Kragerøe Landdistrict	Kragerøe	VIII.10	Kragerøe Landdistrict	Landsogn til Kragerø kjøpstad
	Drangedal	Drangedal	VIII.11	Drangedal	Prestegjeld
	Soleim	Soleim	VIII.12	Soleim
	Holden	Holden	VIII.13	Holden
	Bøe	Bøe	VIII.14	Bøe
	Seufde	Seufde	VIII.15	Seufde
	Hitterdal	Hitterdal	VIII.16	Hitterdal
Øvre Thelemarken	Tind	Tind	VIII.17	Tind
	Hjerdal	Hjerdal	VIII.18	Hjerdal
	Sillegjord	Sillegjord	VIII.19	Sillegjord
	Hvidesøe	Hvidesøe	VIII.20	Hvidesøe
	Nissedal	Nissedal	VIII.21	Nissedal
	Moland	Moland	VIII.22	Moland
	Moe	Moe	VIII.23	Moe
	Laurdal	Laurdal	VIII.24	Laurdal
	Vinje	Vinje	VIII.25	Vinje

IX. Nedenæs Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav tre kjøpsteder, to ladesteder og 18 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	Østerriisøer	IX.1	Østerriisøer	Kjøpstad
		Holt	IX.2	Tvedestrand	Ladested
		Arendal	IX.3	Arendal	Kjøpstad
		Øiestad	IX.4	Grimstad
		Vestre Moland	IX.5	Lillesand	Ladested
Nedenæs	Strengereid	Østre Moland	IX.6	Østre Moland	Prestegjeld
		Holt	IX.7	Holt
		Dybvaag	IX.8	Dybvaag
		Østerriisøer	IX.9	Østerriisøers Landdistrict	Landsogn til Østerriisøer kjøpstad
		Gierrestad	IX.10	Gierrestad	Prestegjeld
	Bringsvær	Hommedal	IX.11	Homedal
		Øiestad	IX.12	Øiestad
	Sand	Birkenes	IX.13	Birkenes	Annekssogn til Tvedt i Lister og Mandal amt
		Vestre Moland	IX.14	Vestre Moland	Prestegjeld
		Homedal	IX.15	Eide	Annekssogn til Homedal, men tilhørte annet tinglag
Raabygdelauget	Riisland	Omblie	IX.16	Omblie	Prestegjeld
		Gierrestad	IX.17	Vegaarsheien	Annekssogn til Gierrestad, men tilhørte annet tinglag
	Vegusdal	Evje	IX.18	Evje og Vegusdal	Prestegjeld
		Homedal	IX.19	Herefoss	Annekssogn til Homedal, men tilhørte annet tinglag
	Hordnæs	Bielland	IX.20	Aaseral	Annekssogn til Bielland i Lister og Mandal amt
		Evje	IX.21	Hordnæs og Iveland	Annekssogn til Evje, men tilhørte annet tinglag
	Ose	Bygland	IX.22	Bygland	Prestegjeld
	Valle	Valle	IX.23	Valle

X. Listers og Mandals Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 22 formannskapsdistrikt, hvorav én kjøpstad, tre ladesteder og 18 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Prestegjeld	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	Christiansand	X.1	Christiansand	Kjøpstad
		Mandal	X.2	Mandal	Ladested
		Vandsøe	X.3	Farsund
		Flekkefjord	X.4	Flekkefjord
Mandal
	Odde	Oddernæs	X.5	Oddernæs	Prestegjeld
		Tvedt	X.6	Tvedt
		Øvrebøe	X.7	Øvrebøe
	Hølen	Søgne	X.8	Søgne
	Heddeland	Bielland	X.9	Finsland	Annekssogn til Bielland, men tilhørte annet tinglag
		Holme	X.10	Øislebø og Laudal	Annekssogn til Holme, men tilhørte annet tinglag
	Leerkjær		X.11	Holme	Prestegjeld
		Mandal	X.12	Halsaa og Hartmark	Annekssogn til Mandal ladested
	Foss	Undal	X.13	Undal	Prestegjeld
Lister	Øydne	Bielland	X.14	Bielland og Grindum
	Berg	Lyngdal	X.15	Lyngdal
	Vats	Øvre Qvinnesdal	X.16	Øvre Qvinnesdal
	Helvig	Herrod	X.17	Herrod
		Vandsøe	X.18	Vandsøe
	Fede	Nedre Qvinnesdal	X.19	Nedre Qvinnesdal
		Øvre Qvinnesdal	X.20	Fjotland	Annekssogn til Øvre Qvinnesdal, men tilhørte annet tinglag
	Flekkefjord	Flekkefjord	X.21	Næs og Hitterø	Prestegjeld
	Bakke	Bakke	X.22	Bakke

XI. Stavanger Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 27 formannskapsdistrikt, hvorav en kjøpstad, et ladested og 25 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	XI.1	Egersund	Ladested
		XI.2	Stavanger	Kjøpstad
Jæderen og Dalerne	Soggendal	XI.3	Soggendal	Prestegjeld
			Sogndal
	Lunde	XI.4	Lunde
	Hetland	XI.5	Hæskestad	Anneks-sogn til Lunde, men tilhørte annet tinglag
		XI.6	Helleland	Prestegjeld
	Birkrem	XI.7	Birkrem	Anneks-sogn til Helleland, men eget tinglag
	Egersund	XI.8	Egersunds Landdistrict	Landsogn til Egersund ladested
	Valle			Ogne anneks-sogn til Egersund
		XI.9	Haae	Varhaug anneks-sogn til Haae
	Kvide			Prestegjeld
	Klep	XI.10	Klep
	Haugland
		XI.11	Lye
	Haug
	Gjesdal	XI.12	Gjesdal	Anneks-sogn til Lye, men eget tinglag
	Gand	XI.13	Høiland	Prestegjeld
	Jaaten	XI.14	Haaland
	Sole
	Goe	XI.15	Stavanger Landdistrict (Hetland)	Frue og Ranneberg sogn i Stavanger prestegjeld
Ryfylke	Askø	XI.16	Rennesøe	Prestegjeld
	Hausken
	Hestby	XI.17	Findøe
	Idsø	XI.18	Strand
	Høle
	Årdal	XI.19	Hjælmeland og Fister
	Hjælmeland
	Jelsøe	XI.20	Jelsøe
	Soledal	XI.21	Soledal
	Søvde
	Vigedal	XI.22	Vigedal
	Vats	XI.23	Skjold
	Leeranger	XI.24	Nædstrand
	Sjærnerø
	Hetland	XI.25	Augvaldsnæs med Kopervik
	Augvaldsnæs
		XI.26	Torvestad
	Skaare
	Stangeland	XI.27	Skudesnæs

XII. Søndre Bergenhuus Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 26 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
Søndhordlehn og Hardanger	Etne	XII.1	Etne	Prestegjeld
	Skaanevig	XII.2	Skaanevig
		XII.3	Eid	Anneks-sogn til Fjælberg, men tilhørte annet tinglag
	Fjælberg	XII.4	Fjælberg	Prestegjeld
	Fjære	XII.5	Findaas
	Føyen	XII.6	Storøen
	Vaag
	Opdal	XII.7	Tysnæs
	Ous	XII.8	Ous
	Strandvik
	Qvindherred	XII.9	Qvindherred
	Strandebarm	XII.10	Strandebarm og Varaldsø
	Jondal
	Østensø	XII.11	Vigøer
	Graven	XII.12	Graven
	Kingservig	XII.13	Kingservig
		XII.14	Røldal	Anneks-sogn til Suldal i Stavanger amt
Nordhordlehn og Vosse	Sartor	XII.15	Sund	Prestegjeld
		XII.16	Fjeld
	Sjold	XII.17	Fanøe
		XII.18	Aarstad	Anneks-sogn til Bergen kjøpstad
		XII.19	Dom- og Korskirkens Landdistrict	Landsogn til Bergen kjøpstad
	Herlø	XII.20	Askøen	Prestegjeld
	Radø	XII.21	Manger
	Mjælde	XII.22	Houg
	Arne
	Alenfit	XII.23	Hammer
	Lindaas	XII.24	Lindaas
	Hosanger	XII.25	Hosanger
	Eikanger
	Vatsværn	XII.26	Voss
	Vangen

XIII. Bergen Amt

Bergen Amt ble utskilt fra Søndre Bergenhus Amt i 1831.

Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
XIII.1	Bergen	Kjøpstad

XIV. Nordre Bergenhuus Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 22 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
Yttre og Indre Sogn	Aardal	XIV.1	Leirdal	Prestegjeld
	Borgund
	Leirdal
	Justedal	XIV.2	Justedal
	Lyster	XIV.3	Lyster
	Marifjæren	XIV.4	Hafsloe
	Solvorn
	Norum	XIV.5	Sogndal
	Sogndal
	Nærøen	XIV.6	Urland
	Urland
	Leganger	XIV.7	Leganger
	Vig	XIV.8	Vig
	Klævold	XIV.9	Ladvig
	Ladvig
	Gulen	XIV.10	Evindvig
	Utvær
	Askevold	XIV.11	Askevold
Sønd- og Nordfjord	Yttre-Dale	XIV.12	Yttre Holmedal
	Indre-Dale	XIV.13	Indre Holmedal
	Jølster	XIV.14	Jølster
	Førde	XIV.15	Førde
	Brandsø	XIV.16	Vefring	Anneks-sogn til Førde, men tilhørte annet tinglag
		XIV.17	Kind	Prestegjeld
	Stadt	XIV.18	Sælløe
	Davig	XIV.19	Davig
	Eid og Horningdal	XIV.20	Eid
	Gloppen	XIV.21	Gloppen
	Breeim
	Olden	XIV.22	Indvigen
	Stryen

XV. Romsdals Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 33 formannskapsdistrikt, hvorav to kjøpsteder, ett ladested og 30 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	XV.1	Aalesund	Ladested
		XV.2	Molde	Kjøpstad
		XV.3	Christiansund
Søndmøer	Ulfsteen	XV.4	Ulfsteen	Prestegjeld
	Herø	XV.5	Herø
	Vandelven	XV.6	Vandelven
	Volden	XV.7	Volden
	Jørringfjord	XV.8	Jørringfjord
	Sunelven	XV.9	Sunelven	Anneks-sogn til Norddal, men eget tinglag
	Dale	XV.10	Norddalen	Prestegjeld
		XV.11	Stranden
	Ørskoug	XV.12	Ørskoug
	Borgund	XV.13	Borgund
	Harham	XV.14	Harham
Romsdal	Vedøe	XV.15	Vedøe	Prestegjeld
	Væstnes	XV.16	Væstnes	Anneks-sogn til Vedøy, men eget tinglag
	Romsdal	XV.17	Gryten	Prestegjeld
	Vold	XV.18	Eid og Vold	Anneks-sogn til Grytten, men eget tinglag
	Næset	XV.19	Næset	Prestegjeld
	Bolsøe	XV.20	Bolsøe
	Vaagø	XV.21	Boe
		XV.22	Agerøe
	Sund	XV.23	Frænen	Anneks-sogn til Agerøe, men eget tinglag
Nordmøer	Qværnæs	XV.24	Qværnæs	Prestegjeld
		XV.25	Fredøe og Grip	Grip anneks-sogn til Christiansund kjøpstad
	Gimnæs			Fredøe anneks-sogn til Christiansund kjøpstad
		XV.26	Øre	Anneks-sogn til Thingvold, men tilhørte annet tinglag
	Thingvold	XV.27	Thingvold	Prestegjeld
	Sunddalen	XV.28	Sunddalen
	Stangvig	XV.29	Stangvig
	Surendalen	XV.30	Surendalen
	Oure	XV.31	Oure
	Halse	XV.32	Halse	Anneks-sogn til Stangvig, men eget tinglag
	Edøen	XV.33	Edøen	Prestegjeld

XVI. Søndre Trondhjems Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav en kjøpstad og 19 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	XVI.1	Trondhjem	Kjøpstad
Fosen	Hevne	XVI.2	Hevne	Prestegjeld
	Hiteren	XVI.3	Hiteren
	Ørlandet	XVI.4	Ørlandet
	Rissen	XVI.5	Stadsbygden
	Stadsbygden
	Aafjorden	XVI.6	Aafjorden
	Bjørnøer	XVI.7	Bjørnøer
Ørke- og Guldal	Opdal	XVI.8	Opdal
	Meldalen	XVI.9	Meldalen
	Rennebu
	Ørkedalen	XVI.10	Ørkedalen
	Røraas	XVI.11	Røraas
	Aalen	XVI.12	Holtaalen
	Holtaalen
	Singsaas
	Sognedal	XVI.13	Støren
	Støren
	Horrig
	Flaa	XVI.14	Melhuus
	Hølandet
	Melhuus
Strinde og Sælboe	Leinstranden	XVI.15	Leinstranden	Anneks-sogn til Melhuus, men eget tinglag
	Budviken	XVI.16	Bynæset	Prestegjeld
	Bynæset
	Børse-Skogn	XVI.17	Børsen
	Børsen
	Strinden	XVI.18	Strinden
	Klæboe	XVI.19	Klæboe
	Sælboe	XVI.20	Sælboe

XVII. Nordre Trondhjems Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav en kjøpstad og 19 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	XVII.1	Levanger	Kjøpstad
Stør- og Værdal	Størdalen	XVII.2	Størdalen	Prestegjeld
	Aasen	XVII.3	Aasen	Anneks-sogn til Frosten, men eget tinglag
	Frosten	XVII.4	Frosten	Prestegjeld
	Lexvigen	XVII.5	Lexvigen
	Skognen	XVII.6	Skognen
	Værdalen	XVII.7	Værdalen
Inderøen	Ytterøen	XVII.8	Ytterøen
	Inderøen	XVII.9	Inderøen
	Sparboen	XVII.10	Sparboen
	Stod	XVII.11	Stod
	Snaasen	XVII.12	Snaasen
	Bedstaden	XVII.13	Bedstaden
Nummedal	Numedalseidet
	Overhalden	XVII.14	Grong
		XVII.15	Overhalden
	Fosnæs	XVII.16	Sævik	Anneks-sogn til Overhalden, men tilhørte annet tinglag
		XVII.17	Fosnæs	Prestegjeld
	Nærø, Kolvereid og Sør-Bindalen	XVII.18	Nærøen
		XVII.19	Kolvereid og Foldereid
		XVII.20	Sør-Bindalen	Anneks-sogn til Bindalen i Nordlandenes Amt

XVIII. Nordlandenes Amt

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 29 formannskapsdistrikt, hvorav en kjøpstad og 28 landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	XVIII.1	Bodøe	Kjøpstad
Helgeland	Brønøe	XVIII.2	Nordbindalen	Prestegjeld
		XVIII.3	Brønøe
		XVIII.4	Vægøe
	Alstahoug	XVIII.5	Alstahoug
	Vefsen	XVIII.6	Vefsen
	Næsne	XVIII.7	Næsne
	Ranen	XVIII.8	Ranen
	Rødøe	XVIII.9	Lurøe
		XVIII.10	Rødøe
Salten	Gildeskaal og Beieren	XVIII.11	Gildeskaal
	Skjerstad og Saltdalen	XVIII.12	Skjerstad
		XVIII.13	Saltdalen
	Bodø	XVIII.14	Bodøe Landdistrict	Landsogn til Bodø kjøpstad
	Folden	XVIII.15	Folden	Prestegjeld
	Engelø og Ledingen	XVIII.16	Stegen
	Hamerøe	XVIII.17	Hamerøe
	Heggstad og Tjældesund	XVIII.18	Ledingen
	Ofoten	XVIII.19	Ofoten
Vesteraalen og Lofoden	Flakstad, Værø og Røst	XVIII.20	Værøe
		XVIII.21	Flakstad
	Bugsnæs og Hol	XVIII.22	Bugsnæs
	Gimsø, Valberg og Borge	XVIII.23	Borge
	Vaagen	XVIII.24	Vaagen
	Kalsnæs og Ulføen	XVIII.25	Hassel
	Sortland
	Venje og Malnæs	XVIII.26	Bøe
	Barkestad og Langenes	XVIII.27	Øxnæs
	Myre og Andenæs	XVIII.28	Dverberg

XIX. Tromsø Amt

Tromsø Amt ble skilt ut fra Finmarkens Amt i 1844. Fra 1838 bestod lokalstyret i denne regionen av 12 formannskapsdistrikt, hvorav en kjøpstad og 11 landkommuner.

Fogderi	Distrikt	Tinglag	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt	1838
-	Nordre Troms	-	XIX.1	Tromsøe	Kjøpstad	Inngikk i Finnmarkens amt
Senjen og Tromsøe	Søndre Troms	Qvædfjord	XIX.2	Qvædfjord	Prestegjeld
		Fuskevaag	XIX.3	Throndenæs
		Sand	XIX.4	Bjarkøy	Anneks-sogn til Throndenæs, men eget tinglag
		Astafjord	XIX.5	Ibbestad	Prestegjeld
	Midtre Troms	Dyrø	XIX.6	Tranøe
		Thorsken	XIX.7	Berg
		Gisund	XIX.8	Lenvig
		Hillesø
	Nordre Troms	Tromsø	XIX.9	Tromsøe Landdistrict	Landsogn til Tromsøe kjøpstad
		Karlsøe	XIX.10	Karlsøe	Prestegjeld
		Lyngen	XIX.11	Lyngen
		Skjervøe	XIX.12	Skjervøe

XX. Finmarkens Amt

Tromsø Amt ble skilt ut fra Finmarkens Amt i 1844. Fra 1838 bestod lokalstyret i den gjenværende regionen av åtte formannskapsdistrikt, hvorav tre kombinerte land- og kjøpstedkommuner og fem landkommuner.

Fogderi	Tinglag	Nr	Navn	Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
-	-	XX.1	Hammerfest By og Landsogn	Prestegjeld Felles by- og landherred
		XX.2	Vardøe By og Landsogn	Anneks-sogn til Vadsø kjøpstad Felles by- og landherred
		XX.3	Vadsøe By og Landsogn	Prestegjeld Felles by- og landherred
Vestfinmarken	Alten	XX.4	Alten-Talvig	Prestegjeld
	Hasvig	XX.5	Loppen
	Maasø, Kjelvik og Kistrand	XX.6	Maasø	Anneks-sogn til Hammerfest
Østfinmarken		XX.7	Kistrand og Karasjok	Prestegjeld
	Kjøllefjord	XX.8	Lebesby

Litteratur

• Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender. Trykt hos Chr. Grøndahl. 1837. 
• Lov om Formandskaber i Kjøbstæderne, samt om Bestyrelsen af Kjøbstædernes almindelige Commune-Anliggender. Trykt hos Chr. Grøndahl. 1837. 
• O.H. Rolfsen (1841). Om Formandskaberne paa Landet og i Kjøbstæderne. Guldberg & Dzwonkowski. 
• T.H. Aschehoug (1897). De norske Communers Retsforfatning før 1837. I kommission hos Aschehoug. 
• Arne Bergsåker, L.D. Bull, H.E.S. Bahr, Olav Juvkam (1937). Minneskrift til formannskapslovenes 100-årsjubileum. Gyldendal. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Sverre Steen (1968). Det frie Norge: Lokalt selvstyre i Norges bygder. Cappelen. 
• Francis Sejersted (1978). Knut Mykland, red. Norges historie. Den vanskelige frihet 1814-1851. 10. Cappelen. ISBN 8202034418. 
• Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre, Ola Svein Stugu (2006). Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år. Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-2882-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

• «Justisdepartementets forarbeid 1821-1829 med formannskapslovene». Digitalarkivet. Besøkt 3. januar 2023.