Formannskapslovene
| Artikkelen inngår i serien om |
| Politisk |
|
Kommuneloven • Kommunestyre • Kommunevalg • Formannskap • Ordfører • Kommunal parlamentarisme |
| Historie |
|
Formannskapslovene • Kommunestruktur • Skilsmissekommune • Tidligere kommuner |
| Se også |
|
Norges kommuner • Kommune • Norges fylker • Fylkeskommune • Kommunaldepartementet • Norges politiske system • Norges historie |
Formannskapslovene var to lover som ble vedtatt av Stortinget den 14. januar 1837 med gyldighet fra 1. januar 1838.
Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lovene både i bygder og byer. Landet ble delt inn i formannskapsdistrikter, 355 herredskommuner på landet, samt 25 kjøpsteder (inkludert 1 «kjøpstadanlegg») og 13 ladesteder (i alt 38 byer), i tillegg til 3 kombinerte land- og kjøpstedskommuner (alle i Finnmark). Ved siden av disse primærdistriktene ble det opprettet amtsformannskap som omfattet alle formannskapsdistriktene i et amt. Utover 1800-tallet ble det vanlig å kalle formannskapene for herred og på 1900-tallet ble kommune den mest vanlige betegnelsen.
Loven[rediger | rediger kilde]
Forslaget om å innføre en formannskapslov kom i 1833 fra bonderepresentanten John Neergaard. Dette forslaget samlet 25 underskrifter og gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Dette forslaget ble imidlertid nektet sanksjon av Kongen i statsråd. Loven var en del av et større program for bondekommunalisme, nemlig større lokalt selvstyre og overføring av makt fra byene og byborgere og overføring av skattebyrder fra herredene til byene.[1]
Gjennom formannskap og representantskap fikk lokale, valgte representanter på landet bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker.
I byene skulle forvaltningen derimot utøves av magistraten (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre gav lovene bestemmelser for styring av amtene gjennom amtsting.
Lovene la den kirkelige administrative inndeling til grunn for organiseringen av lokalstyret, i hovedsak ved at det skulle være et formannskap for «hvert prestegjeld på landet». Besto et prestegjeld av flere sokn, skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter til formannskapet. Det var imidlertid en utfordring at inndelingen av landet i tinglag ikke alltid tilsvarte den geistlige inndelingen i prestegjeld. Følgelig ble annekssogn som var eget tinglag, som var såkalt Landdistrict til en kjøpstad, eller som tilhørte et prestegjeld i et annet amt i de fleste tilfeller egne formannskap.
Stortingets behandling og vedtak av loven inn i Norges dokumentarv[rediger | rediger kilde]
Dokumentene som viser stortingets behandling og vedtak av formannskapslovene i 1837 ble derfor innlemmet i Norges dokumentarv i 2012.[2] Norges dokumentarv er et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv, og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.
Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis 1921, 1938 og 1954.
Lovenes forhistorie[rediger | rediger kilde]
Grunnloven av 1814 medførte ingen forandringer i embetsmannsstyret i norske byer og bygder. Mangelen på lokalt selvstyre ble opplevd som et misforhold av nordmenn som nå skulle være et «fritt» folk. Det var i første rekke bøndene som fremsatte krav om lokalt selvstyre. Inspirasjonen ble hentet både fra idealene som lå til grunn for den franske revolusjon og fra grunnlovens ånd. Argumentene gikk i første rekke på at de som måtte bære kostnadene forbundet med lokale tiltak, også måtte styre dem. Dessuten var lokalkunnskapen og erfaringen langt større hos innbyggerne enn hos innflyttede embetsmenn. Det utviklet seg til en hard politisk kamp. I 1833 brukte også kongen sin vetorett til å stoppe ny lovgivning på området. Men den 14. januar 1837 fikk Norge nye lover om formannskap på landet og i byene, formannskapslovene. I ettertid er det sagt at det «... fantes på denne tid neppe noen europeisk stat, hvor det kommunale selvstyre var så vel organisert og gjennemført i så vid utstrekning som det ble i Norge ved lovene av 1837». (Johan Ernst Sars, Norges historie, bind IV).
Formannskapsdistrikt i 1838[rediger | rediger kilde]
Dette er en oversikt over de 397 formannskapsdistrikt som ble opprettet 1. januar 1838.
De angitte tinglag er oppført ved de(t) prestegjeld som de hovedsakelig omfattet/var en del av. I noen få tilfeller har det av hensyn til tabellens lesbarhet ikke vært mulig å få med store deler fra andre prestegjeld, mens mindre deler av andre prestegjeld i hovedsak er unnlatt.
Note om angivelsen av "Nr": Det er historisk korrekt å bruke romertall I-XX for landets etterhvert 20 amt. Derimot var ikke landets kjøp- og ladesteder administrativt underlagt amtene de geografisk tilhørte, så følgelig ble ikke by- og landkommuner oppført samlet under samme amt. Rekkefølgen på fogderi, tinglag, prestegjeld og kommuner i datidens statistikker var heller ikke fast, men kunne endres fra et år til det neste. Nummereringen innenfor hvert amt er således et kompromis i hovedsak basert på matrikkelen fra 1838.
I. Smaalehnenes Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 24 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder og 21 landkommuner.[3]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | I.1 | Frederikshald | Kjøpstad |
| I.2 | Frederikstad | |||
| I.3 | Moss | |||
| Mosse | Haabel | I.4 | Haabel | Prestegjeld |
| Vaaler | I.5 | Vaaler | ||
| Rygge | I.6 | Rygge | ||
| I.7 | Mosse Landdistrict | Landsogn til Moss kjøpstad | ||
| Raade | I.8 | Raade | Prestegjeld | |
| Onsø | I.9 | Onsø | ||
| Hvaløerne | I.10 | Hvaløerne | ||
| Borge | I.11 | Borge | ||
| Thunøe | I.12 | Thunøe | ||
| I.13 | Frederikstads Landdistrict | Landsogn til Frederiksstad kjøpstad | ||
| Idde og Marker | Skieberg | I.14 | Skieberg | Prestegjeld |
| Berg | I.15 | Berg | ||
| Idde | I.16 | Idde | ||
| Aremark | I.17 | Aremark | ||
| Rakkestad | Rakkestad | I.18 | Rakkestad | |
| Skibtved | I.19 | Skibtved | ||
| Spydeberg | I.20 | Spydeberg | ||
| Askim | I.21 | Askim | ||
| Thrygstad | I.22 | Thrygstad | ||
| Eidsberg | I.23 | Eidsberg | ||
| Rødenæs | I.24 | Rødenæs |
II. Akershuus Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav 2 ladestedskommuner og 21 landkommuner.[4]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | II.1 | Soon og Hølen | Ladesteder |
| II.2 | Drøbak | Kjøpstad | ||
| Ager og Folloug | Drøbaks Landdistrict | II.3 | Drøbaks Landdistrict | Landsogn til Drøbak kjøpstad |
| Kraakstad | II.4 | Kraakstad | Prestegjeld | |
| Aas og Næsodden | II.5 | Aas | ||
| II.6 | Næsodden | |||
| Vestby | II.7 | Vestby | ||
| Asker | II.8 | Asker | ||
| Bærum | II.9 | Bærum | Annekssogn til Asker, men eget tinglag | |
| Ager | II.10 | Ager | Prestegjeld | |
| Nedre Rommerige | Skedsmo og Nittedal | II.11 | Skedsmo | |
| II.12 | Nittedal | |||
| Sørum | II.13 | Sørum | ||
| Urskoug | II.14 | Urskoug | ||
| Høland | II.15 | Høland | ||
| Fedt | II.16 | Fedt | ||
| Enebak | II.17 | Enebak | ||
| Øvre Rommerige | Gjerdrum | II.18 | Gjerdrum | |
| Nannestad | II.19 | Nannestad | ||
| Hurdal | II.20 | Hurdal | ||
| Eidsvold | II.21 | Eidsvold | ||
| Ullensager | II.22 | Ullensager | ||
| Næs | II.23 | Næs |
III. Christiania Amt[rediger | rediger kilde]
Utskilt fra Akershus amt i 1842.
| Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|
| III.1 | Christiania | Kjøpstad |
IV. Hedemarkens Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 19 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.[5]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| Soløer og Oudalen | Hof | IV.1 | Hof | Prestegjeld |
| Grue | IV.2 | Grue | ||
| Vinger | IV.3 | Vinger | ||
| Odalen | IV.4 | Søndre Oudal | ||
| IV.5 | Nordre Oudal | |||
| Hedemarken | Løiten | IV.6 | Løiten | |
| Rommedal | IV.7 | Rommedal | ||
| Stange | IV.8 | Stange | ||
| Vang | IV.9 | Vang | ||
| Ringsager | IV.10 | Ringsager | ||
| Næs | IV.11 | Næs | ||
| Østerdalen | Qvikne | IV.12 | Qvikne | |
| Tolgen | IV.13 | Tolgen | ||
| Tønsæt | IV.14 | Tønsæt | ||
| Reendalen | IV.15 | Reendalen | ||
| Store-Elvedalen | IV.16 | Store-Elvedalen | Annekssogn til Aamodt, men eget tinglag | |
| Aamodt | IV.17 | Aamodt | Prestegjeld | |
| Tryssild | IV.18 | Tryssild | ||
| Elverum | IV.19 | Elverum |
V. Christians Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav 1 "kjøpstadanlegg" og 19 landkommuner.[6]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | V.1 | Lillehammer | "Kjøpstadanlegg" |
| Thoten | Vestre-Thoten | V.2 | Vestre-Thoten | Prestegjeld |
| Østre-Thoten | V.3 | Østre-Thoten | ||
| Vardal | V.4 | Vardal | ||
| Birid | V.5 | Birid | ||
| Faaberg | V.6 | Faaberg | ||
| Gausdal | V.7 | Gausdal | ||
| Gudbrandsdalen | Øyer | V.8 | Øyer | |
| Ringebo | V.9 | Ringebu | ||
| Froen | V.10 | Froen | ||
| Vaage | V.11 | Vaage | ||
| Lomb | V.12 | Lom | ||
| Lessøe | V.13 | Lessøe | ||
| Valders | Jævnager | V.14 | Jævnager | |
| Gran | V.15 | Gran | ||
| Land | V.16 | Land | ||
| Søndre Ourdal | V.17 | Søndre Ourdal | ||
| Nordre Ourdal | V.18 | Nordre Ourdal | ||
| Slidre | V.19 | Slidre | ||
| Vang | V.20 | Vang |
VI. Buskeruds Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 16 formannskapsdistrikt, hvorav 2 kjøpsteder og 14 landkommuner.[7]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | VI.1 | Drammen | Kjøpstad |
| VI.2 | Kongsberg | |||
| Ringerige og Hallingdal | Hole | VI.3 | Hole | Prestegjeld |
| Nordrehoug | VI.4 | Nordrehoug | ||
| Næs | VI.5 | Næs | ||
| VI.6 | Gol | |||
| Aal | VI.7 | Aal | ||
| Budskerud | Sigdal | VI.8 | Sigdal | |
| Modum | VI.9 | Modum | ||
| Eger | VI.10 | Eger | ||
| Lier | VI.11 | Lier | ||
| Røgen | VI.12 | Røgen | ||
| Hudrum | VI.13 | Hudrum | ||
| Nummedal og Sandsværd | Sandsværd | VI.14 | Sandsværd | |
| Fledsberg | VI.15 | Fledsberg | ||
| Rolloug | VI.16 | Rolloug | ||
| Nore og Opdal |
VII. Jarlsberg og Laurvigs Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 25 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder, ladesteder og 20 landkommuner.[8]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | VII.1 | Holmestrand | Kjøpstad |
| VII.2 | Aasgaardstrand | Ladested | ||
| VII.3 | Tønsberg | Kjøpstad | ||
| VII.4 | Sandefjord | Ladested | ||
| VII.5 | Laurvig | Kjøpstad | ||
| Jarlsberg | Skouge | VII.6 | Bragernæs Landdistrict | Annekssogn til Bragernæs i Buskerud amt |
| VII.7 | Skouge | Prestegjeld | ||
| Sande | VII.8 | Strømm | Annekssogn til Hudrum i Buskerud amt | |
| VII.9 | Sande | Prestegjeld | ||
| Hof | VII.10 | Hof | ||
| Laurdal | VII.11 | Laurdal | ||
| Botne | VII.12 | Botne | ||
| Vaale | VII.13 | Vaale | ||
| Borre | VII.14 | Borre | ||
| Sæm | VII.15 | Sæm | ||
| Nøterø | VII.16 | Nøterø | ||
| Ramnæs | VII.17 | Ramnæs | ||
| Anneboe | VII.18 | Anneboe | ||
| Stokke | VII.19 | Stokke | ||
| Laurvig | Sandeherred | VII.20 | Tjømø | Annekssogn til Nøtterø, men tilhørte annet tinglag |
| VII.21 | Sandeherred | Prestegjeld | ||
| Thjøling | VII.22 | Thjøling | ||
| Hedrum | VII.23 | Hedrum | ||
| Brunlagnæs | VII.24 | Brunlagnæs | ||
| VII.25 | Frederiksværn |
VIII. Bratsbergs Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 25 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder, 2 ladesteder og 20 landkommuner.[9]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | VIII.1 | Kragerøe | Kjøpstad |
| VIII.2 | Langesund | Ladested | ||
| VIII.3 | Brevig | |||
| VIII.4 | Porsgrund | Kjøpstad | ||
| VIII.5 | Skien | |||
| Nedre Thelemarken | Gjerpen | VIII.7 | Gjerpen | Prestegjeld |
| VIII.6 | Slemdal | Annekssogn til Eidanger, men tilhørte annet tinglag | ||
| Eidanger | VIII.8 | Eidanger | Prestegjeld | |
| Bamble | VIII.9 | Bamble | ||
| Kragerøe Landdistrict | VIII.10 | Kragerøe Landdistrict | Landsogn til Kragerø kjøpstad | |
| Drangedal | VIII.11 | Drangedal | Prestegjeld | |
| Soleim | VIII.12 | Solum | ||
| Holden | VIII.13 | Holden | ||
| Bøe | VIII.14 | Bøe | ||
| Seufde | VIII.15 | Seufde | ||
| Hitterdal | VIII.16 | Hitterdal | ||
| Øvre Thelemarken | Tind | VIII.17 | Tind | |
| Hjerdal | VIII.18 | Hjerdal | ||
| Sillegjord | VIII.19 | Sillegjord | ||
| Hvidesøe | VIII.20 | Hvidesøe | ||
| Nissedal | VIII.21 | Nissedal | ||
| Moland | VIII.22 | Moland | ||
| Moe | VIII.23 | Moe | ||
| Laurdal | VIII.24 | Laurdal | ||
| Vinje | VIII.25 | Vinje |
IX. Nedenæs Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder, 2 ladesteder og 18 landkommuner.[10]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | IX.1 | Østerriisøer | Kjøpstad |
| IX.2 | Tvedestrand | Ladested | ||
| IX.3 | Arendal | Kjøpstad | ||
| IX.4 | Grimstad | |||
| IX.5 | Lillesand | Ladested | ||
| Nedenæs | Strengereid | IX.6 | Østre Moland | Prestegjeld |
| IX.7 | Holt | |||
| IX.8 | Dybvaag | |||
| IX.9 | Østerriisøers Landdistrict | Landsogn til Østerriisøer kjøpstad | ||
| IX.10 | Gierrestad | Prestegjeld | ||
| Bringsvær | IX.11 | Homedal | ||
| IX.12 | Øiestad | |||
| Sand | IX.13 | Birkenes | Annekssogn til Tvedt i Lister og Mandal amt | |
| IX.14 | Vestre Moland | Prestegjeld | ||
| IX.15 | Eide | Annekssogn til Homedal, men tilhørte annet tinglag | ||
| Raabygdelauget | Riisland | IX.16 | Omblie | Prestegjeld |
| IX.17 | Vegaarsheien | Annekssogn til Gierrestad, men tilhørte annet tinglag | ||
| Vegusdal | IX.18 | Evje og Vegusdal (Evje) | Prestegjeld | |
| IX.19 | Herefoss | Annekssogn til Homedal, men tilhørte annet tinglag | ||
| Hordnæs | IX.20 | Aaseral | Annekssogn til Bielland i Lister og Mandal amt | |
| IX.21 | Hordnæs og Iveland | Annekssogn til Evje, men tilhørte annet tinglag | ||
| Ose | IX.22 | Bygland | Prestegjeld | |
| Valle | IX.23 | Valle |
X. Listers og Mandals Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 22 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad, 3 ladesteder og 18 landkommuner.[11]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | X.1 | Christiansand | Kjøpstad |
| X.2 | Mandal | Ladested | ||
| X.3 | Farsund | |||
| X.4 | Flekkefjord | |||
| Mandal | ||||
| Odde | X.5 | Oddernes | Prestegjeld | |
| X.6 | Tvedt | |||
| X.7 | Øvrebøe | |||
| Hølen | X.8 | Søgne | ||
| Heddeland | X.9 | Finsland | Annekssogn til Bielland, men tilhørte annet tinglag | |
| X.10 | Øislebø og Laudal | Annekssogn til Holme, men tilhørte annet tinglag | ||
| Leerkjær | X.11 | Holme | Prestegjeld | |
| X.12 | Halsaa og Hartmark | Annekssogn til Mandal ladested | ||
| Foss | X.13 | Undal | Prestegjeld | |
| Lister | Øydne | X.14 | Bielland og Grindum (Bielland) | |
| Berg | X.15 | Lyngdal | ||
| Vats | X.16 | Øvre Qvinnesdal | ||
| Helvig | X.17 | Herrod | ||
| X.18 | Vandsøe | |||
| Fede | X.19 | Nedre Qvinnesdal | ||
| X.20 | Fjotland | Annekssogn til Øvre Qvinnesdal, men tilhørte annet tinglag | ||
| Flekkefjord | X.21 | Næs og Hitterø (Næs) | Prestegjeld | |
| Bakke | X.22 | Bakke |
XI. Stavanger Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 27 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad, 1 ladested og 25 landkommuner.[12]
XII. Søndre Bergenhuus Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 26 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.[13][14]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| Søndhordlehn og Hardanger | Etne | XII.1 | Etne | Prestegjeld |
| Skaanevig | XII.2 | Skaanevig | ||
| XII.3 | Eid | Annekssogn til Fjeldberg, men tilhørte annet tinglag | ||
| Fjælberg | XII.4 | Fjælberg | Prestegjeld | |
| Fjære | XII.5 | Findaas | ||
| Føyen | XII.6 | Storøen | ||
| Vaag | ||||
| Opdal | XII.7 | Tysnæs | ||
| Ous | XII.8 | Ous | ||
| Strandvik | ||||
| Qvindherred | XII.9 | Qvindherred | ||
| Strandebarm | XII.10 | Strandebarm og Varaldsø | ||
| Jondal | ||||
| Østensø | XII.11 | Vigøer | ||
| Graven | XII.12 | Graven | ||
| Kingservig | XII.13 | Kingservig | ||
| XII.14 | Røldal | Annekssogn til Suldal i Stavanger amt | ||
| Nordhordlehn og Vosse | Sartor | XII.15 | Sund | Prestegjeld |
| XII.16 | Fjeld | |||
| Sjold | XII.17 | Fanøe | ||
| XII.18 | Aarstad | Annekssogn til Bergen kjøpstad | ||
| XII.19 | Dom- og Korskirkens Landdistrict | Landsogn til Bergen kjøpstad | ||
| Herlø | XII.20 | Askøen | Prestegjeld | |
| Radø | XII.21 | Manger | ||
| Mjælde | XII.22 | Houg | ||
| Arne | ||||
| Alenfit | XII.23 | Hammer | ||
| Lindaas | XII.24 | Lindaas | ||
| Hosanger | XII.25 | Hosanger | ||
| Eikanger | ||||
| Vatsværn | XII.26 | Voss | ||
| Vangen |
XIII. Bergen Amt[rediger | rediger kilde]
Utskilt fra Søndre Bergenhus amt i 1831.
| Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|
| XIII.1 | Bergen | Kjøpstad |
XIV. Nordre Bergenhuus Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 22 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.[15]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| Yttre og Indre Sogn | Aardal | XIV.1 | Leirdal | Prestegjeld |
| Borgund | ||||
| Leirdal | ||||
| Justedal | XIV.2 | Justedal | ||
| Lyster | XIV.3 | Lyster | ||
| Marifjæren | XIV.4 | Hafsloe | ||
| Solvorn | ||||
| Norum | XIV.5 | Sogndal | ||
| Sogndal | ||||
| Nærøen | XIV.6 | Urland | ||
| Urland | ||||
| Leganger | XIV.7 | Leganger | ||
| Vig | XIV.8 | Vig | ||
| Klævold | XIV.9 | Ladvig | ||
| Ladvig | ||||
| Gulen | XIV.10 | Evindvig | ||
| Utvær | ||||
| Askevold | XIV.11 | Askevold | ||
| Sønd- og Nordfjord | Yttre-Dale | XIV.12 | Yttre Holmedal | |
| Indre-Dale | XIV.13 | Indre Holmedal | ||
| Jølster | XIV.14 | Jølster | ||
| Førde | XIV.15 | Førde | ||
| Brandsø | XIV.16 | Vefring | Annekssogn til Førde, men tilhørte annet tinglag | |
| XIV.17 | Kind | Prestegjeld | ||
| Stadt | XIV.18 | Sælløe | ||
| Davig | XIV.19 | Davig | ||
| Eid og Horningdal | XIV.20 | Eid | ||
| Gloppen | XIV.21 | Gloppen | ||
| Breeim | ||||
| Olden | XIV.22 | Indvigen | ||
| Stryen |
XV. Romsdals Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 33 formannskapsdistrikt, hvorav 2 kjøpsteder, 1 ladested og 30 landkommuner.[16]
XVI. Søndre Trondhjems Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 19 landkommuner.[17]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | XVI.1 | Trondhjem | Kjøpstad |
| Fosen | Hevne | XVI.2 | Hevne | Prestegjeld |
| Hiteren | XVI.3 | Hiteren | ||
| Ørlandet | XVI.4 | Ørlandet | ||
| Rissen | XVI.5 | Stadsbygden | ||
| Stadsbøygden | ||||
| Aafjorden | XVI.6 | Aafjorden | ||
| Bjørnøer | XVI.7 | Bjørnøer | ||
| Ørke- og Guldal | Opdal | XVI.8 | Opdal | |
| Meldalen | XVI.9 | Meldalen | ||
| Rennebu | ||||
| Ørkedalen | XVI.10 | Ørkedalen | ||
| Røraas | XVI.11 | Røraas | ||
| Aalen | XVI.12 | Holtaalen | ||
| Holtaalen | ||||
| Singsaas | ||||
| Sognedal | XVI.13 | Støren | ||
| Støren | ||||
| Horrig | ||||
| Flaa | XVI.14 | Melhuus | ||
| Hølandet | ||||
| Melhuus | ||||
| Strinde og Sælboe | Leinstranden | XVI.15 | Leinstranden | Annekssogn til Melhuus, men eget tinglag |
| Budviken | XVI.16 | Bynæset | Prestegjeld | |
| Bynæset | ||||
| Børse-Skogn | XVI.17 | Børsen | ||
| Børsen | ||||
| Strinden | XVI.18 | Strinden | ||
| Klæboe | XVI.19 | Klæboe | ||
| Sælboe | XVI.20 | Sælboe |
XVII. Nordre Trondhjems Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 19 landkommuner.[18]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | XVII.1 | Levanger | Kjøpstad |
| Stør- og Værdal | Størdalen | XVII.2 | Størdalen | Prestegjeld |
| Aasen | XVII.3 | Aasen | Annekssogn til Frosten, men eget tinglag | |
| Frosten | XVII.4 | Frosten | Prestegjeld | |
| Lexvigen | XVII.5 | Lexvigen | ||
| Skognen | XVII.6 | Skognen | ||
| Værdalen | XVII.7 | Værdalen | ||
| Inderøen | Ytterøen | XVII.8 | Ytterøen | |
| Inderøen | XVII.9 | Inderøen | ||
| Sparboen | XVII.10 | Sparboen | ||
| Stod | XVII.11 | Stod | ||
| Snaasen | XVII.12 | Snaasen | ||
| Bedstaden | XVII.13 | Bedstaden | ||
| Nummedal | Numedalseidet | |||
| Overhalden | XVII.14 | Grong | ||
| XVII.15 | Overhalden | |||
| Fosnæs | XVII.16 | Sævik | Annekssogn til Overhalden, men tilhørte annet tinglag | |
| XVII.17 | Fosnæs | Prestegjeld | ||
| Nærø, Kolvereid og Sør-Bindalen | XVII.18 | Nærøen | ||
| XVII.19 | Kolvereid og Foldereid | |||
| XVII.20 | Sør-Bindalen | Annekssogn til Bindalen i Nordlands amt |
XVIII. Nordlandenes Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 29 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 28 landkommuner.[19]
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | XVIII.1 | Bodøe | Kjøpstad |
| Helgeland | Brønøe | XVIII.2 | Nordbindalen | Prestegjeld |
| XVIII.3 | Brønøe | |||
| XVIII.4 | Vægøe | |||
| Alstahoug | XVIII.5 | Alstahoug | ||
| Vefsen | XVIII.6 | Vefsen | ||
| Næsne | XVIII.7 | Næsne | ||
| Ranen | XVIII.8 | Ranen | ||
| Rødøe | XVIII.9 | Lurøe | ||
| XVIII.10 | Rødøe | |||
| Salten | Gildeskaal og Beieren | XVIII.11 | Gildeskaal | |
| Skjerstad og Saltdalen | XVIII.12 | Skjerstad | ||
| XVIII.13 | Saltdalen | |||
| Bodø | XVIII.14 | Bodøe Landdistrict | Landsogn til Bodø kjøpstad | |
| Folden | XVIII.15 | Folden | Prestegjeld | |
| Engelø og Ledingen | XVIII.16 | Stegen | ||
| Hamerøe | XVIII.17 | Hamerøe | ||
| Heggstad og Tjældesund | XVIII.18 | Ledingen | ||
| Ofoten | XVIII.19 | Ofoten | ||
| Vesteraalen og Lofoden | Flakstad, Værø og Røst | XVIII.20 | Værøe | |
| XVIII.21 | Flakstad | |||
| Bugsnæs og Hol | XVIII.22 | Bugsnæs | ||
| Gimsø, Valberg og Borge | XVIII.23 | Borge | ||
| Vaagen | XVIII.24 | Vaagen | ||
| Kalsnæs og Ulføen | XVIII.25 | Hassel | ||
| Sortland | ||||
| Venje og Malnæs | XVIII.26 | Bøe | ||
| Barkestad og Langenes | XVIII.27 | Øxnæs | ||
| Myre og Andenæs | XVIII.28 | Dverberg |
XIX. Tromsø Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 12 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 11 landkommuner.[20]
| Fogderi | Distrikt | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|---|
| - | Nordre Troms | - | XIX.1 | Tromsøe | Kjøpstad |
| Senjen og Tromsøe | Søndre Troms | Qvædfjord | XIX.2 | Qvædfjord | Prestegjeld |
| Fuskevaag | XIX.3 | Throndenæs | |||
| Sand | XIX.4 | Bjarkøy | Annekssogn til Throndenæs, men eget tinglag | ||
| Astafjord | XIX.5 | Ibbestad | Prestegjeld | ||
| Midtre Troms | Dyrø | XIX.6 | Tranøe | ||
| Thorsken | XIX.7 | Berg | |||
| Gisund | XIX.8 | Lenvig | |||
| Hillesø | |||||
| Nordre Troms | Tromsø | XIX.9 | Tromsøe Landdistrict | Landsogn til Tromsøe kjøpstad | |
| Karlsøe | XIX.10 | Karlsøe | Prestegjeld | ||
| Lyngen | XIX.11 | Lyngen | |||
| Skjervøe | XIX.12 | Skjervøe |
XX. Finmarkens Amt[rediger | rediger kilde]
Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 8 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kombinerte land- og kjøpstedkommuner og 5 landkommuner.
| Fogderi | Tinglag | Nr | Navn | Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt |
|---|---|---|---|---|
| - | - | XX.1 | Hammerfest By og Landsogn | Prestegjeld Felles by- og landherred |
| XX.2 | Vardøe By og Landsogn | Annekssogn til Vadsø kjøpstad Felles by- og landherred | ||
| XX.3 | Vadsøe By og Landsogn | Prestegjeld Felles by- og landherred | ||
| Vestfinmarken | Alten | XX.4 | Alten-Talvig | Prestegjeld |
| Hasvig | XX.5 | Loppen | ||
| Maasø, Kjelvik og Kistrand | XX.6 | Maasø | Annekssokn til Hammerfest | |
| Østfinmarken | XX.7 | Kistrand og Karasjok | Prestegjeld | |
| Kjøllefjord | XX.8 | Lebesby |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tore Pryser «Det kommunale sjølvstyret» kap 14 i Norsk Historie 1814-1860 ISBN 82-521-5547-2
- ^ fra Stortingsarkivets nominasjon til Norges dokumentarv
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 1: Smålenenes amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 2: Akershus amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 3: Hedemarkens amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 4: Christians amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 5: Buskerud amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 6: Jarlsberg og Larvik amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 7: Bratsberg amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 8: Nedenes amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 9: Lister og Mandal amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 10: Stavanger amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 11: Søndre Bergenhus amt: Sunnhordland og Hardanger fogderi
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 12: Søndre Bergenhus amt: Nordhordland og Voss fogderi
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 13: Nordre Bergenhus amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 14: Romsdals amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 15: Søndre Trondhjems amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 16: Nordre Trondhjems amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 17: Nordlands amt
- ^ Matrikkelen 1838. Bind 18: Finnmarkens amt: Senja og Tromsø fogderi
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]