Ørskog prestegjeld
Ørskog prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Austre Sunnmøre prosti. Det omfattet sogn i Ørskog kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Ørskog kirke.
Ørskogs kirkesogn er nå en del av Ålesund kirkelige fellesråd, og underlagt Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Eyraskógr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Ørskog prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Øreskoug Præstegjeld seks kirker og to kapell og tre prester. Sognepresten betjente hovedkirken Ørskog og Stordal kirke, mens Dale, Sunnylven, Geiranger og Døving hadde en residerende kapellan på Sylte. Sykkylven og Stranda kirker hadde kapellan, men kapellangården lå i Ørskog.[4][5]
J. Fr. Lampe (1895) oppgir at Allerede 1673 blev Norddalen skilt fra Ørskog og Ved Truls Christensen Krogs [..] Ansættelse som Sognepræst [6. august 1673] [i Ørskog] blev Norddalen skilt fra Ørskog. Samme sted står det likefullt at Otto Finde Astrup [..] blev [..] 6. Marts 1767 [Norddalens] første Sognepræst.[6] En mulig forklaring på dette misforhold er gitt av P. A. Lillebø.[7] Om i gavnet år 1673 og i navnet år 1767, ble det vidløftige Ørskog prestegjeld delt ved at Norddal med Døving kapellsogn, Sunnylven og Geiranger ble opprettet som eget sognekall.[8] Ved kgl.res. av 26. januar 1759 ble Stranda som hovedsogn og Stordal som annekssogn utskilt som eget Stranden prestegjeld.[1]
Ørskoug prestegjeld dannet grunnlaget for Ørskoug formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[9]
Ved kgl.res. av 18. mars 1966 ble Sykkylven sogn utskilt som eget sognekall, og Skodje sogn i Skodje prestegjeld og Stordal sogn i Stranda prestegjeld ble lagt til Ørskog prestegjeld.
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[10]
Kirkesogn[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 96.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 61-5. ISBN 8270612960.
- ^ Hole, Jon (1983). Sykkylven kommune 1883-1983. Kommunen. s. 147. ISBN 8299102405.
- ^ Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Forlagt af Cammermeyers Boghandel. 1895. s. 252,263-4.
- ^ Lillebø, P.A. (1949). Sunnylven og Geiranger. xx#: [Sunnylven sogenemnd]. s. 358-60.
- ^ Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.