Aker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°56′47″N 10°51′49″Ø

Akersdalen på den tiden da Aker kommune ble innlemmet i Oslo.

Aker er en tidligere kommune i Akershus. Den eksisterte fra formannskapslovene ble innført i 1837 til den ble innlemmet i Oslo 1. januar 1948.

Aker kommune hadde ved sammenslåingen 130 976 innbyggere og omsluttet Oslo kommune fullstendig. Aker sogn ble første gang delt i Østre Aker og Vestre Aker i 1861, og i 1906 ble Ullern og Nordstrand utskilt som egne sogn. Inndelingen i fire sogn bestod frem til kommunesammenslåingen med Oslo.

Etter sammenslåingen med Oslo brukes Aker-navnet i de administrative bydelsnavnene Vestre Aker og Nordre Aker, som kun omfatter en del av tidligere Aker kommune. Aker-navnet brukes også i mange virksomheter med tilknytning til det geografiske området; mest kjent er Aker sykehus.

Geografi[rediger | rediger kilde]

I 1947 hadde Aker et areal på 436 km². Mesteparten av kommunen bestod av skogkledde åslandskap, med høyder opp til drøye 600 meter over havet.[1]

14 % av kommunen bestod av jordbruksarealer, mens ca. 6 % var brukt til boligstrøk.[1]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Aker kommunes administrasjonsbygg i Trondheimsveien 5c

Etter at det kommunale selvstyret ble innført hadde man de første årene ikke noe fast kommunelokale. Det var først i 1844 med oppkjøpet av den såkalte AsylgårdenGrønland at Aker herred fikk et fast lokale for formannskapet og representantskapet.[2] I 1850-årene oppførte herredet et administrasjonsbygg i Trondheimsveien 5, og på den tilstøtende tomten ble det reist et større nybygg i 1941.

Aker begynte med forholdsvalg til kommunevalget i 1898, og her ble Høyre det største partiet. Arbeiderpartiet fikk inn sine første mandater i 1901.[3] Høyre med samarbeidspartnere hadde ordførervervet i mesteparten av Akers historie etter at Norge fikk politiske partier; det var kun Venstremannen Arne Sunde (1930, 1931) og Arbeiderpartimannen H.E. Stokke (1946-1947) som brøt med dette mønsteret. Sistnevnte ble også Oslos første ordfører etter sammenslåingen med Aker i 1948.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Da skoleloven av 1935 ble innført hadde Aker de høyere skolene Ris, Berg, Nordstrand, Ullern og Grefsen. Ved overgang til modellen med treårig gymnas fikk Bryn også gymnasklasser, mens de tre gymnasene Bekkelaget, Sinsen og Grorud kom i drift i årene før andre verdenskrig.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Aker-navnet kommer fra norrønt ákr, «åker», og var opprinnelig navnet på gården Aker. Gårdens navn ble etterhvert også navnet på kirken, sognet og herredet, og gav blant annet også navn til Akershus festning og lenet, amtet og fylket Akershus, og til Akerselva.

Historisk omfattet sognet og herredet Aker det meste av det som i dag er Oslo. Siden byen Christiania ble anlagt i 1624, måtte Aker flere ganger avstå territorium til utvidelse av byen, første gang da mange gårder ble utlagt til bymark i 1629. Bymarken lå under byens sivile administrasjon, men hørte i kirkelig sammenheng til Aker sogn. Akers grense mot Bymarken var på vestsiden Skillebekken, på østsiden Akerselva.

Hele Bymarken og deler av Aker øst for Akerselva med 9 551 innbyggere ble i 1859 innlemmet i byen. Ved en ny byutvidelse i 1878 ble grensen igjen justert. 18 970 innbyggere fikk ny bostedskommune. Nye, ubebodde deler av Aker ble tillagt Oslo ved grensereguleringer i 1937 og i 1946. Aker kommune ble slått sammen med Oslo kommune i 1948. Aker kjempet hardnakket imot sammenslåingen, og gikk heller inn for et forpliktende samarbeid. Oslo arbeidet for sammenslåing av kommunene. Lokalpolitikerne i Aker hadde en inngrodd mistillit til Oslo, og ved kommunevalget i 1948 sørget den tidligere Aker-befolkning for å sikre sine kandidater plass i bystyret ved en gjennomført kumuleringsvirksomhet. Akers siste ordfører Halvdan Eyvind Stokke ble valgt til Oslos første ordfører etter sammenslåingen.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Aker 1837-1937 (supplementsbind), side 82
  2. ^ Meddelelser om Akers Herred og dets kommunale Forhold 1837-1887, side 9
  3. ^ Aker 1837-1937 (bind 1), side 24-25
  4. ^ Aker 1837-1937 (supplementsbind), side 174-176
  5. ^ Kjeldstadli, Knut Oslo bys historie bind 5.

Litteratur[rediger | rediger kilde]