Klinga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 64°24′33″N 11°28′41″Ø Klinga er en tidligere kommune i Nord-Trøndelag, etablert i 1891 ved utskilling fra Vemundvik. Den er siden 1964 en del av Namsos kommune.

Vemundvik kommune ble opprettet ved innføring av formannskapslovene i 1837. I 1846 ble Namsos utskilt, og i 1891 ble Klinga utskilt som egen kommune.[1] Grensen mellom Vemundvik og Klinga er Namsen.[2] Bangsund var administrasjonssted i kommunen. Klinga, Vemundvik, Namsos, deler av Otterøy og Finnangerodden i Fosnes ble fra 1964 slått sammen til Namsos kommune.[1]

Folk og areal[rediger | rediger kilde]

Klinga hadde et areal på 353 km²[3]

I 1891 var det 1 099 innbyggere i Klinga. Ved tellingen i 1946 hadde folkemengden økt til 2 143, og ved siste telling (1960) før sammenslutningen til storkommunen Namsos, var folketallet på 2 143.

I 1960 var de dominerende næringer industri, jordbruk og skogbruk. Mange hadde fortsatt sitt arbeid i trelastindustrien på Bangdalsbruket, Spillumsbruket og sagbrukene i Namsos. Men selv om Klinga i hovedsak var en jord- og skogbrukskommune, var det mange ansatte også i bygg- og anlegg, varehandel og transport. Mange hadde sitt arbeid i nabokommunen Namsos.

Kommunehistorie[rediger | rediger kilde]

Sitt første møte holdt Klinga herredsstyre på skolestedet Klingenberg. I 1896 ble den nye kirkestua ved Klinga kirke tatt i bruk som møtested. Kommunale kontorer var ofte hjemme hos de enkelte tillits- og tjenestemenn, og derfor spredt over hele bygda. I 1920 blir det innredet et par kontorer i kommunens brygge på Bangsund. Den ble solgt i 1949, og pengene gikk til ny aldersheim.

En ominnredet offisers- og kjøkkenbrakke som tyskerne hadde etterlatt seg på Bangsund, ble tatt i bruk som nytt kontorlokale. Denne var i bruk resten av kommunens levetid. Kommunen hadde i sin 72-årige historie 10 ordførere. Den første var Halvdan Romstad. Den siste var Alf Derås.

Det var 6 skolekretser i Klinga for småskolen. Det var Spillum, Klingen, Bangdalen, Selnes, Bangsund og Fjær. Småskolen var i den første tiden omgangsskole. Storskolen besto av en krets for hele kommunen med fast skolested på Klingenberg. Etter hvert ble det også faste skolesteder i småskolen. Spillum krets fikk sitt skolehus omkring 1900. Det var Spillumsbrukets gamle forsamlingslokale som ble kjøpt og flyttet. Bangsund fikk sitt skolehus i 1902. Fjær fikk eget skolehus like etter. Bangdalen fulgte i 1917.

Bedre kommunikasjonsmuligheter og endrede elevtall førte etter hvert til sentralisering. I 1924 var det to skolekretser for storskolen, Klingenberg og Bangsund. Før og etter andre verdenskrig var det stor strid om det fortsatt skulle være to skolekretser og to sentrale skolesteder. Aktuelle steder var Spillum og Bangsund. Striden gikk fram til 1953 da departementet bestemte at alle kretser i Klinga skulle sammenslås til en krets. Spørsmålet om skolested sto fortsatt åpent. Stedsvalget var det også stor strid om og ble først avgjort i 1954. Bangsund ble valgt. Ny sentralskole ble bygget og den ble innviet i 1959. Bangsund er fortsatt sentralskole for Klinga etter sammenslåingen til storkommunen Namsos.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

I 1891 var forbindelsen til nabokommunene meget dårlig. Sørover til Namdalseid manglet vegforbindelse. Det samme gjaldt forbindelsen til Namsos. Båtforbindelse var eneste mulighet. I Lyngenfjorden var det mulig båtforbindelse mellom Rødhammer i Namdalseid, Bangsund og Namsos. Til Overhalla var det også elendig vegforbindelse. Utbyggingen av hovedveier gjennom bygda gikk tregt, og først i 1908 ble det bygget bruer over ferjestedene på Bangsund over Bongna og Bangsundstrømmen. I 1922 kom så den viktige Namsenbrua slik at trafikken mellom Namsos og Klinga kunne skje uavhengig av den usikre ferjeforbindelsen ved Strømhylla. I 1928 tok staten over vegvedlikeholdet på hovedvegene og etter hvert ble vegforbindelsen sørover til Namdalseid og østover til Overhalla bedre. Det måtte forøvrig konsesjon til for å kjøre bil på kommunale veger. I 1919 hadde bare Bangdalsbruket og Marius Arntsen slik tillatelse. Først i 1933 ble det gitt alminnelig tillatelse til rutebiltrafikk på sørsiden av Namsen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9
  2. ^ Haakon Storøy (1958). «Klinga». Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Nordre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 512. 
  3. ^ Krekling, Sigurd (1903-1975) (1965). Klinga kommune: 1891-1963. Namsos.