Talvik prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Talvik kirke

Talvik prestegjeld, inntil 1862 Alten-Talvig Præstegjeld, var et prestegjeld tilhørende Alta prosti. Det omfattet sogn i Alta kommune i Finnmark fylke, og hovedkirken var Talvik kirke.

Talviks kirkesogn er nå en del av Alta kirkelige fellesråd, og underlagt Alta prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kirkelyden i Alta og Talvik sognet fra gammelt av til Hasvik kirke i Sørvær prestegjeld, som gav en meget strabasiøs kirkeferd over det åpne Lopphavet. Det er rimelig å anta at det ble så-som-så med kirkegangen for de få nordmenn som befolket disse grensetraktene, i 1690 oppgitt til å være 18 sjeler. Den lappiske befolkningen i området var oppgitt til 32 familier,[1] ble inntil Kalmarkrigen forsøkt beskattet av svenske skatteoppkrevere.[2] For å forsvare dansk-norske interesser ble det i 1610-11 oppført et enkelt festningsverk, Altenhus eller Kongshus, på Årøya i Altafjorden. Denne festningen ble aldri utfordret militært, ettersom svenskenes ambisjoner om å kontrollere Nord-Norge kjølnet etter Kalmarkrigens avslutning i 1613. Festningsverket forfalt derfor raskt, men det store blokkhuset i tømmer ble brukt som bygningsmaterialer til kirken som i henhold til kgl.res. av 13. juni 1691 ble oppført på Årøy, hvor det heter:[1]

at Almuen i Alten efter Sogne-Præsten hr. Alexander Hasvag og deres egen Ansøgning i sidste Kommission, maa paa deres egen Bekostning lade bygge en Kirke paa Aarøen, og ville Vi dennem dertil allernaadigst have forundt Tømmeret af det gamle det sammestæds staaende Huus Kongs-Huuset kaldet, og hvis de meere skulde behøve i Altens Skov at maa hugge.

Kirken på Årøy ble innviet i 1696 som det første kristne gudshus i dette distriktet.[3] Sognepresten i Sørvær, Anders Larssøn Vigand flyttet fra den falleferdige kirken på Sørøya og ble den første og formodentlig eneste prest til å forrette i Årøy kirke[4]. Etter hans død i 1704 ble kirken revet ned og oppført i Talvik, da det på Årøy var ickun tvende beboere. Talvik kirke ble innviet i 1708, og dette året anføres følgelig som opprinnelsen til Alten-Talvig prestegjeld.[5] Ved kgl.res. av 5. april 1720 og 27. august 1723 ble Hasvik sogn utskilt og lagt som annekssogn under Loppen prestegjeld.[6] Masi kapell ble oppført i 1721 og nedlagt 1768.[7]

Kåfjord i Alta sin fremvekst er knyttet til Kåfjord kobberverk, som startet opp i 1826 for å utdrive kobberkismalmen fra grunnen i egnen.[8] Stedet sognet til Talvik sogn, en mils sjøvei ut Altafjorden, som var en strabasiøs kirkevei store deler av året. Ved kgl.res. av 23. desember 1835 ble det følgelig tillat å oppføre Kåfjord kapell,[7] for arbeiderne og funksjonærene ved Kobberverket, og stod ferdig i 1837. Den er forøvrig en de få bygninger som ikke ble nedbrent av tyskerne under tvangsevakueringen av Finnmark i 1944.[9]

Alten-Talvig prestegjeld dannet grunnlaget for Alten-Talvig formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[10]

Ved kgl.res. av 25. februar 1857 fikk Alten egen kirke og ble et selvstendig kirkesogn. Ved kgl.res. av 27. september 1862 ble Alten-Talvig delt i to prestegjeld, respektive Alten og Talvig prestegjeld. Følgende kapeller ble siden tillatt oppført i Talvik: Komagfjord kapell (ved kgl.res. av 29. mai 1886), Langfjord kapell (ved kgl.res. av 21.mars 1890) og Leirbotn kapell (ved kgl.res. av 16. november 1934).[7]

Talvik prestegjeld ble nedlagt og dets sogn lagt under Alta prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 2001.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nielsen, Jens Petter (1990). De glemte århundrene 1520-1826. no#: Alta kommune. s. 164. ISBN 8299214807. 
  2. ^ Bjørgan, Magnhild (1969). Fragmenter av Finnmarks og Alta-Talviks historie. no#: [s.n]. s. 6. 
  3. ^ Rygh, O. (Oluf) (1924). Norske Gaardnavne. xx#: Fabritius. s. 49. 
  4. ^ (no) «Årøya kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Olsen, Brynjolf Olander (1937). Trekk av Talvik herreds historie. no#: Dreyer. s. 40-1. 
  6. ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 7. 
  7. ^ a b c Prestegjeld og sogn i Finnmark, arkivverket.no
  8. ^ Abrahamsen, Aase Kristin H.; Veiseth, Anita (1997). Nordkalottens første storindustri: kobberverket i Kåfjord, Alta. Alta: I samarbeid med Alta kommune. s. 5. ISBN 8291552002. 
  9. ^ Ofstad, Mette K. (1979). Kobberverket i Kåfjord. no: Skoledirektøren ; [Elvebakken] : Høgskolen i Finnmark. s. 25-6. ISBN 8290342055. 
  10. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  11. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.