Bindal prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vassås kirke i Bindal

Bindal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Bindal kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Vassås kirke.

Bindals kirkesogn er nå en del av Bindal kirkelige fellesråd, og underlagt Sør-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Vatsáss sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Bindal antas å være lagt under Brønnøy i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hørte Bindal til Brønnøy prestegjeld med kirke på Vassås.[4]

Sund korshus[5] i Vik sogn ble søkt av oppsitterne i Ytter-Bindalen, men det ble nedlagt i 1643, og det ble bygd kirke på Solstad. Ved kgl.res. av 18. september 1815 ble Bindal sognekall opprettet ved at Nordbindalen med Vassås og Sørbindalen med Solstad kirker ble utskilt fra Brønnøy prestegjeld. Sognepresten skulle ha bolig på gården Vassås.[6]

Bindalen prestegjeld dannet grunnlaget for Nordbindalen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]

Ved kgl.res. av 15. desember 1885 ble det tillatt å bygge ny kirke for Solstad sogn på gården Holm. Solstad gamle kirke ble ved kgl.res. av 29. oktober 1888 flyttet til gården Lande i Tosen for å gjenoppføres som kapellkirke for Tosen og Vassbygda i Bindal hovedsogn. Ved kgl.res. av 12. mai 1939 ble sognegrensen mellom Vassås sogn og Foldereid i Kolvereid prestegjeld i Nord-Trøndelag fastsatt. Tosen kapelldistrikt ble ved kgl.res. av 10. mai 1963 overført fra Bindal til Velfjord prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1964.[6]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Menigheter[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 9. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 118. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 75-77. ISBN 8270612960. 
  5. ^ (no) «Sund kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
  7. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.