Sørum prestegjeld
Sørum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Østre Romerike prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Sørum kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Sørum kirke.
Sørum prestegjeld og dets sogn er nå en del av Lillestrøm kirkelige fellesråd underlagt Nedre Romerike prosti.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Suðreims sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Sørum kirke, Suðrheims Petri & Pauli kirkja,[2] ble viet St. Peter og St. Paulus på St. Blasius dag, den 3. febr.[3] Kirken feiret 800-årsjubileum i 1966 og er da antatt oppført år 1166 - dateringen bygger på Snorres skilding i Magnus Erlingssons saga av en tildragelse der Erling Jarl var i messe og noen av hans menn ble lurt i bakhold. Ut fra mureteknikken antydes det derimot at dagens kirke kan være fra første halvdel av 1200-tallet.[4] Samtidig antas det at det ble reist kirke på Sørum så snart kristendommen fikk innpass på Romerike, og det må ha skjedd allerede på 1000-tallet.[5] Sørum var en av tre tridjungskirker eller fylkeskirker på Romerike (sammen med Nes og Ullensaker kirker). De ble bekostet av kongen, mens menighetene måtte sørge for sognekirkene ellers.[4]
Middelalderkirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Suðreims kirkja.
Prestegjeldet[rediger | rediger kilde]
Sørum prestegjeld antas å gå tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[6] I middelalderen omtales fem kirker i prestegjeldet:[7]
- Sørum kirke
- Frogner kirke
- Skea kirke[8]
- Asak kirke[9]
- Refsum kirke[10]
Senest rundt reformasjonen ble Sørum hovedkirke, med Frogner tillagt som annekskirke, mens de tre øvrige kirkene antas nedlagt før reformasjonen.
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Sørrum Sogenn:
Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Sørums præstegield i Nedre Rommeriegis fougderie.
Nyere tid[rediger | rediger kilde]
Sørum prestegjeld dannet grunnlaget for Sørum formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[11]
Blaker annekssogn til Aurskog prestegjeld ble egen kommune 1. juli 1917, og ble slått sammen med Sørum kommune 1. januar 1962. Blaker sogn ble overført fra Aurskog til Sørum prestegjeld i 1977.[12]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[13]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1898). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 246.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 14.
- ^ Sørum kirke, norgeskirker.no
- ^ a b Sørum kirke, norske-kirker.net
- ^ Christie, Sigrid (1966). Sørum kirke. Sørum menighetsråd.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Christie, Sigrid (1969). Norges kirker. Land og kirke. s. 152.
- ^ (no) «Skea kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Asak kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Refsum kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Aurskog prestegjeld, lokalhistoriewiki.no
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.