Ernst Sars

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ernst Sars
Ernst Sars OB.F03442B.jpg
Født 11. oktober 1835
Florø
Død 27. januar 1917 (81 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Far Michael Sars
Mor Maren Sars
Søsken Georg Ossian Sars, Mally Lammers, Eva Nansen
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Yrke Historiker, politiker, professor
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge

Sars cirka 1910.

Johan Ernst Welhaven Sars (født 11. oktober 1835 i Florø, død 27. januar 1917), som regel omtalt som Ernst Sars, var en norsk historiker og politiker. I 1870 ble han universitetsstipendiat, og i 1874 ble han professor. Han var sønn av naturforskeren Michael Sars og Maren Cathrine Sars, f. Welhaven. Dikteren Johan Sebastian Welhaven var hans morbror. Broren, Georg Ossian Sars, var kjent zoolog. Søsteren Eva var gift med Fridtjof Nansen. Ernst og Georg Ossian forble ugifte og boende hjemme hos mor. Moren Maren Sars gjorde, ifølge Narve Fulsås, Sars-huset til et kultursenter i hovedstaden.[1]

Ernst Sars' mest kjente verk er Udsigt over den norske historie, som kom i fire bind mellom 1873 og 1891. Bøkene fikk en viktig posisjon under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Han skrev en sammenhengende norsk historie fra vikingtiden til sin egen samtid. Et annet viktig verk var Norges politiske historie 1814-1885, som kom mellom 1899 og 1904.

Han var en av de førende ideologene i Venstre i 1905.

Sars' historiesyn[rediger | rediger kilde]

Ernst Sars som ung mann (ca. 1865–1870).
«Eva Nansens brødre på spasertur» viser fra venstre historikeren Ernst Sars (1835-1917) og zoologen Georg Ossian Sars (1837-1927) i Bærum en gang før 1907

Sars har et evolusjonistisk syn på historien, dvs. at han ser på historieforløpet som en «fremadskridende Udvikling». Fokus ligger på den politiske makten og det sosiale og økonomiske grunnlaget for denne makten, men han er slett ikke fremmed for å diskutere idéenes betydning i historiske prosesser. Særlig er han opptatt av det nasjonale i kulturen og vitenskapen; dermed blir det ofte nødvendig å anlegge et fellesnordisk eller felleseuropeisk perspektiv.

Sars forklarte Norges nedgangstid i senmiddelalderen med at Norge i eldre tid hadde vært et aristokratisk samfunn. (Ikke demokratisk som forskergenerasjonen før han hadde hevdet). Norge hadde således et sterkt fylkesaristokrati av lendmenn, men ikke noe mektig riksaristokrati. Mangelen på denne rikseliten førte til at Norge gled inn i union med Danmark, hevdet Sars. Men gjennom dansketiden forble en fri og jevn bondestand bærer av kontinuiteten fra storhetstiden.

For Sars inngikk utforskningen av Norges historie i en større kamp for å fremme landets politiske og kulturelle selvstendighet i samtiden. Sagatiden var for Sars storhetstiden for nasjonal selvstendighet, dansketiden var en nedgangstid, mens 1814 betydde innledningen til en ny storhetstid. Det er Sars' fortjeneste at Henrik Wergeland er blitt et stort navn i historien om den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet. I sin Norges politiske historie 1815-1885 gir han perioden 1830-1845 betegnelsen «Wergelandstida». I det hele tatt betoner han forfatternes betydning for utviklingen av norsk, nasjonal selvstendighet og demokrati etter 1814. I 1902 skrev han en hyllest til Bjørnstjerne Bjørnson der han poengterer dette ved å innføre begrepet «poetokratiet».

Den bakenforliggende, "store fortellingen" i Sars' historieverk er følgende: En nasjonal og demokratisk bondekultur hadde i tiden etter 1814 vunnet over en fremmed, importert embetsmannskultur. Motsetningene mellom bondekulturen og embetskulturen ble utjevnet og integrert i et større nasjonalt fellesskap.[2]

Ernst Lochmann holdt en beryktet immatrikuleringstale det året Ernst Sars ble utevnt til ekstraordinær professor. I talen Lochmann til orde for at positivisme og darwinisme (i realiteten Ernst og Ossian) burde holdes borte fra universitetet.[3]

Større verk[rediger | rediger kilde]

  • Udsigt over den norske historie, 4 bind, 1873-1891
  • Historisk Indledning til Grundloven, 1882
  • Norges politiske historie 1815-1885, 1904
  • Samlede værker, 4 bind, 1911-1912

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fulås, Narve: Ernst Sars - kva ville han med livet? Dag og Tid, 6. juli, 2012.
  2. ^ Tore Pryser Norsk Historie 1814-1860 s.11 ISBN 82-521-5547-2
  3. ^ Fulås, Narve: Ernst Sars - kva ville han med livet? Dag og Tid, 6. juli, 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Ernst Sars – sitater
Wikisource-logo.svg Wikikilden: Johan Ernst Welhaven Sars – originaltekster av og om forfatteren