Tranøy prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tranøy kirke

Tranøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Senja prosti. Det omfattet sogn i Tranøy kommune i Troms fylke, og hovedkirken var Tranøy kirke.

Tranøys kirkesogn er nå en del av Senja kirkelige fellesråd, og underlagt Senja prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Traneyjar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Tranøy antas å være lagt under Trondenes i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 omfattet det vidløftige Trundenes Præstegjeld hele Søndre og Midtre Troms, med fjorten kirker og kapeller, som ble betjent av ni prester. Astefiord, Traneøen, Diurøyen, och Lengeuijg [..] betienes aff tvende prester.[4]

Ved kgl.res. av 28. desember 1731 blev af Throndenæs' forskjellige sogne oprettet syv frie Sognekald, nemlig Hillesø, Ibbestad, herunder Dyrø, Lenvig og Tranø Sogne hørte, Midfjord, Qvedfjord, Sand, Throndenæs og Thorsken.[5] Ved et kallsbrev av 5. januar 1759 ble Tranøy med Dyrøy skilt ut fra Ibestad som eget sognekall.[6]

Tranøy prestegjeld dannet grunnlaget for Tranøy formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]

Ved kgl.res. av 24. februar 1824 fikk innbyggerne i Sørreisa tillatelse til for egen regning å oppføre kirke, og Sørreisa kirke ble vigslet 20. oktober 1844. Ved kgl.res. av 24. februar 1933 ble det besluttet å flytte kirken fra Tømmervik til Nordstraum, og denne kirken brant ned 4. november 1987. Kgl.res. av 27. januar 1896 gav tillatelse til å bygge et kapell på Stonglandseidet og kapelldistriktet ble eget sogn ved kgl.res. av 11. juli 1913. Ved kgl.res. av 6. november 1969 ble Sørreisa hovedsogn med Dyrøy annekssogn utskilt som eget Sørreisa prestegjeld.[6]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Menigheter[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 67. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 124. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 159. 
  6. ^ a b Prestegjeld og sogn i Troms, arkivverket.no
  7. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.