Flekkefjord prestegjeld
Flekkefjord prestegjeld, også benevnt Nes prestegjeld på Agder, var et prestegjeld tilhørende i Flekkefjord prosti i Agder bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i Flekkefjord kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Flekkefjord kirke.
Flekkefjord og dets sogn er nå en del av Flekkefjord kirkelige fellesråd, som er underlagt Flekkefjord prosti.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Ness sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Nes antas å være lagt under Lund i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Ved kgl.res. av 31. januar 1820 ble Flekkefjord og Nes utskilt fra Lund og dannet et eget sognekall, og fikk tilført Hidra sogn fra Sokndal prestegjeld.[4] Den visstnok fargerike presten på Hidra, Johannes Emilius Rosenqvist fikk lagt Nes kirke som anneks under kirken på Hidra. Han var nemlig meget misfornøyd med kirken i Flekkefjord, selv om den bare var 30 år gammel (oppført i 1783). Noen ny kirke ville likevel ikke kirkeeierne, bøndene i Nes vite noe av, og forhalte saken i hele fem år. Da kom uventede oppgangstider sognepresten til hjelp, i 1826 oppstod et eventyrlig sildefiske langs kysten utenfor Flekkefjord, og nå ble det med ett mye penger blant høy og lav i byen. Rosenqvist så sitt snitt og fikk den gamle kirken revet den 25. og 26. mai 1831, riktignok uten tillatelse fra noen! For dette ble Rosenqvist idømt en bot på 50 speciedaler, noe han appellerte og forfugte saken "helt til topps" hvor han ble enstemmig frikjent. Nå gikk det raskere med kirkebyggingen, og 23. januar 1833 ble den nye Flekkefjord kirke innviet.[5]
Flekkefjord landsogn dannet grunnlaget for Næs og Hitterø formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Ved kgl.res. av 15. januar 1971 opphørte Bakke prestegjeld og dets sogn overført til Flekkefjord.[4]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Kirkesogn[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1912). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 313.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 64.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Vest-Agder, arkivverket.no
- ^ Byen. Larsen, Reimers & Mortensen. 2017. s. 70-72. ISBN 9788230336205.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.