Skoger prestegjeld
.jpg)
Skoger prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Drammen prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Skoger sogn i Drammen kommune i Buskerud fylke, og hovedkirken var Skoger kirke.
Skoger prestegjeld og dets sogn er nå en del av Drammen kirkelige fellesråd underlagt Drammen prosti.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Skógar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Skoger antas å være lagt under Sande prestegjeld i Vestfold i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Som en følge av greve Wedel-Jarlsbergs bergverksvirksomhet på Jarlsbergverket, ble ved kgl.res. av 5. september 1737 Konnerud lagt til Skoger sogn under navnet Jarlsberg Verks sogn, inntil navnet ved kgl.res. av 5. juni 1875 ble endret til Konnerud sogn.[4] Det ble først anlagt kirkegård på gården Svarteruds grunn på Konnerud i 1737, og først i 1760 ble det oppført et kapell, visstnok ca. 150 m syd for der Konnerud gamle kirke nå står. Det skal ha vært et enkelt bygg med saltak og seks vinduer, og tårn fikk kapellet først i 1794. Etter 1777 skal greven ha forestått enkelte forbedringer, og menigheten bidro til å skaffe alter, altertavle og «altertøi». Etterhvert forfalt likevel kapellet, og behovet for et nytt kirkebygg var åpenbart. Den ble innviet den 28. mars 1858 som anneks til Skoger prestegjeld.[5]
Ved kgl.res. av 2. mars 1742 ble Skoger sogn med Konnerud og Tangen anneks utskilt fra Sande i Jarlsberg grevskap som eget sognekall, gjort gjeldende i 1752. Hopehavet med Tangen sogn vedvarte inntil kgl.res. av 6. mars 1843, da ble Tangen sogn utskilt og lagt til nye Strømsø prestegjeld. Samtidig ble Strømsgodset sogn utskilt fra Bragernæs og Strømsø og lagt til Skoger prestegjeld.[6]
Skouge prestegjeld dannet grunnlaget for Skouge formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. av 8. april 1938 ble Strømsgodset sogn utskilt som eget Strømsgodset prestegjeld.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[8]
Kirkesogn[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 8.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 20.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Skogerboken. no: [s.n.] 1931. s. 80.
- ^ Konnerud gamle kirke, norske-kirker.net
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Buskerud
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.