Buksnes prestegjeld
Buksnes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Lofoten prosti. Det omfattet sogn i Vestvågøy kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Buksnes kirke.
Buksness kirkesogn er nå en del av Vestvågøy kirkelige fellesråd, og underlagt Lofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Boknes í Lófót sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Buksnes antas å ha blitt hovedsogn i Lofoten prestegjeld i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 var Buksnes hovedsogn i Lofoten prestegjeld med tre prester som skulle betjene fire kirker og et korshus, Sognepresten hadde Buksnes og Hol kirker, en residerende kapellan Borge, mens Flakstad kirke og Moskenes korshus skulle betjenes av en domestico sacellano, dvs. en kapellan boen hos sognepresten.[4]
Ved kgl.res. av 6. juli 1740 ble Lofoten prestegjeld delt ved at de tre kapellaner som hadde hørt under kapellanen i Nidaros domkirke, skulle være sogneprester for henholdsvis Buksnes, Borge og Flakstad prestegjeld.[5]
Bugsnæs prestegjeld dannet grunnlaget for Bugsnæs formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Etter kgl.res. av 22. april 1852 ble det oppført et bedehus på Steine i Hol, som ble vigslet 6. mars 1853. Kgl.res. av 13. september 1883 tillot å oppføre ny Buksnes kirke etter den gamle som var skadet i storm. Kgl.res. av 13. juli 1905 tillot midlertidig å bruke Stamsund forsamlingshus i Hol sogn ved gudstjenester, da Steine kapell var blitt ødelagt av storm. Kgl.res. av 13. oktober 1933 tillot bygging av Stamsund kapell i Hol sogn. Ved kgl.res. av 17. januar 1969 ble Hol utskilt fra Buksnes for sammen med Valberg sogn i Borge å danne et nytt Stamsund prestegjeld. Kallskapellaniet i Buksnes ble nedlagt.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 122.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.