Herred

Herred (hered/herad) er en hovedsakelig historisk betegnelse for administrative områder (tilsvarende dagens kommune), blant annet brukt i Norge og en rekke andre land.

Betegnelsen «herred» har sitt opphav i det norrøne herað (beslektet med her, hær), og var opprinnelig særlig brukt om de administrative grunnenhetene på Østlandet i middelalderen. I øvrige deler av landet ble termen «bygd» brukt i stedet.

Herred betegnet ifølge Norsk Riksmålsordbok det minste tingområdet (og er ifølge samme kilde sannsynligvis den eldste, politiske organisasjonsenhet på Østlandet i Norge, i det sydlige Sverige (Götaland) og i Danmark) og var i bruk fra middelalderen. Betegnelsen har også vært i bruk om landkommuner (også kalt herredskommuner) fra 1863 fram til 1980-tallet.

I England brukte man gjerne navnet hundred (et hundrede), som muligens opprinnelig kom av at området stilte hundre væpnede menn; etter hvert ble den engelske definisjonen et område som hadde nok dyrkbar mark til å fø hundre familier. Det bør tas i betraktning at betegnelsen hundre på denne tiden var signifikant for antallet 120. (100 ble kalt smalhundre. Det samme prinsipp gjaldt for 'tusen'). Andre land hadde tilsvarende navn, og denne navneformen er den eldste som er kjent for systemet; den er nevnt av Tacitus i år 98 som centeni i hans beskrivelse av hvordan germanerne organiserte seg.

Norge

Betegnelsen herred ble først brukt i 1863 da det kom en ny matrikkel i Norge. Det formelle skillet mellom by- og landkommuner ble opphevet i kommuneloven av 25. september 1992. Ordet brukes i dag vesentlig mer på nynorsk (i formen «herad») enn på bokmål, og noen kommuner i Hordaland bruker fremdeles «herad» heller enn «kommune» i sitt offisielle navn:

• Voss herad
• Kvam herad
• Ulvik herad

Ordet foreligger også som kvalifiserende ledd i sammensetningene herredskommune (landkommune) og i de historiske termene herredsrett og herredsstyre.

Stedsnavn med «herad» i navnet

• Herad, en tidligere kommune i Vest-Agder, innlemmet i Farsund den 1. januar 1965
• Herad, bygd i Gol kommune i Buskerud
• Kvinnherad
• Krødsherad
• Sauherad
• Gransherad
• Lisleherad
• Heradsbygd (Elverum)
• Heradsbygda (Ringerike)
• Hovsherad (bygd i Lund kommune i Rogaland)

Danmark

Utdypende artikkel: Herreder i Danmark

Herredet utgjorde i eldre tid en rettskrets, der en herredsfogd var kongens stedlige representant ved herredstinget. Herredstinget avgjorde de rettstvistene som ikke lot seg avslutte i landsbyene stedlige byting. Benevnelsen er første gang kjent fra 1085. Fra omkring 1300 var hele landet inndelt i herreder. Herredets administrative betydning opphørte i 1919.

England

Hundredene i Cornwall ca. 1830

I England ble hvert shire delt inn i hundreder for administrative, militære og juridiske formål. Det ble innført av sakserne mellom 613 og 1017. Hvert hundrede skulle ha mulighet til å fø omkring hundre hushold. Hvert hundrede ble ledet av en hundred-man eller hundred eolder. Innen 900-tallet hadde dette blitt et embete som var forbeholdt noen få familier. På grunn av det militære aspektet kunne hundredene også kalles wapentakes.

Et hundrede kunne deles inn ytterligere. De større distriktene ble delt i to, kalt divisions (i Sussex half hundreds). Alle hundreder var delt inn i tithings (tiende), som hver hadde ti husholdninger. Under dette var basisenheten en hud, som var nok mark til å fø én familie.

Over hundredene hadde man shires, som ble styrt av en shire-reeve (etterhvert forvansket til sheriff). Grensene mellom hundreder var uavhengige av sognegrenser og grevskapsgrenser. Et hundrede kunne dermed være delt mellom to grevskap, og et sogn kunne være delt mellom flere hundreder.

Systemet var ikke like stabilt som grevskapssystemet som ble utviklet. Oversikten over hundreder i Domesday Book er radikalt forskjellig fra det som senere ble etablert. Antallet kunne variere sterkt mellom grevskapene: Leicestershire hadde til slutt seks, mens Devon som er omkring tre ganger større, hadde hele 32.

Hundredet forsvant gradvis ut av bruk som administrativ enhet, og innen det 19. århundre hadde en rekke andre inndelingsformer, som Poor Law Union-er, landlige sanitærdistrikter og parlamentskretser blitt opprettet, og disse hadde tatt over de fleste av hundredenes oppgaver. Enheten har aldri blitt formelt avskaffet.

Flere moderne administrative distrikter har fått navn etter gamle hundreder.

Chiltern Hundreds er et spesielt tilfelle, som fortsatt eksisterer. Det er et område hvor en stedfortreder for monarken, en Crown Steward, styrte, men pliktene som tillå embetet bortfalt 1500-tallet, og 1600-tallet bortfalt også økonomiske fordeler. Hundredet er bevart som en juridisk fiksjon, som brukes når en person ønsker å fratre House of Commons. Det er i utgangspunktet ikke mulig å trekke seg når man har blitt valgt, men dersom det foreligger spesielle grunner kan personen utnevnes til Crown Steward eller Deputy Steward for Chiltern Hundreds, eller hvis det «embetet» er opptatt til ett av to andre slike kongelige embeter. Bakgrunnen for dette er at det tidligere var slik at et parlamentsmedlem som avla ed som kongelig embetsmann automatisk mistet sin plass og måtte stille til gjenvalg; ved å la være å stille til gjenvalg hadde man oppnådd å trekke seg. Denne regelen eksisterer ikke lenger som en generell regel, men for Chiltern Hundreds og de to andre embetene er den bevart for å ta vare på denne løsningen på et problem.

Sverige

I Svealand het distriktene opprinnelig hundare, tilsvarende det engelske begrepet, mens man i Götaland kalte det härad. Etter hvert innførte også Svealand navnet härad. I Norrland hadde man, ettersom området var så tynt befolket, ikke herreder.

USA

Fylker i Delaware, New Jersey og Pennsylvania ble i det 17. århundre delt inn i hundreds, som en etterligning av det engelske systemet. Det er kun i Delaware at disse er bevart; de ble der brukt for ligning og stemmedistrikter inntil 1960-årene, men har nå bare ett offisielt bruksområde, nemlig ved angivelse av en eiendoms beliggenhet i eiendomsskjøter.