Søndeled

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Søndeled kirke.

Søndeled er ei bygd og en tidligere selvstendig kommune i Aust-Agder fylke. Bygda ligger i Risør kommune. Nabobygdene er Dypvåg, Holt, Vegårshei, Gjerstad og Sannidal.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Søndeled ligger helt øst i Aust-Agder fylke, på grensen til Telemark fylke. På Søndeled er det tre fjorder, Sandnesfjorden, Sørfjorden og Nordfjorden. Sørfjorden og Nordfjorden ligger i Søndeledfjorden som fører inn til selve bygdesentrumet Søndeled. Den største øya på Søndeled er Barmen, som ligger midt i Søndeledfjorden.

Gjerstadvassdraget munner ut innerst i Søndeledfjorden, på Søndeled. Utspringet finnes ved Havrefjell i Nissedal kommune, og vassdraget fører vannet gjennom hele Gjerstad kommune og til Søndeled.

Visedal er navnet på dalføret som går fra Søndeled opp til Øvrebygda i Gjerstad kommune.

Stedsnavnet[rediger | rediger kilde]

Betydningen av navnet Søndeled er uklar. Den eldste stavemåten skal ifølge professor Oluf Rygh være Sundaleid, Sundaleir eller Sundaleidi. Det første leddet er ifølge professor Rygh flertallsform av ordet «sund», og det andre leddet er beslektet med ordet leid eller led, et annet ord for «vei». Denne leden gjennom sundene mente professor Rygh må ha vært det opprinnelige navnet på fjorden, og at navnet etter hvert ble overført til gården innerst i fjorden, deretter til kirken og sognet.

Innbyggerne fra Søndeled kalles «sønndølinger».

Kommunens historie[rediger | rediger kilde]

Trebåtbyggeriene på Moen i Indre Søndeled.

Søndeled ble opprettet som Søndeled formannskapsdistrikt i 1837. 1. januar 1867 ble en ubebodd del av Søndeled overført til Dypvåg kommune. 1. januar 1901 ble en del av Søndeled med 658 innbyggere overført til Risør. 1. januar 1964 ble Søndeled og Risør slått sammen til en kommune med navnet Risør kommune. Søndeled hadde ved sammenslåingen 3134 innbyggere, mens Risør hadde 3002 innbyggere. I det siste kommunestyremøtet i Søndeled før sammenslåingen ble det protokollført følgende:

«Søndeled kommunestyre samlet til avsluttende møte vil med dette uttale vårt ønske og håp om at den nye felles kommune, Risør må gå en lykkelig tid i møte og at sammenslutningen må bli til felles beste i framtida.»[1]

Isproduksjon[rediger | rediger kilde]

I perioden fra 1850 til 1914 fantes det flere virksomheter som drev med produksjon av naturis i Søndeled.[2] En av disse virksomhetene var Kjødvik Isforretning.

Målform i skolekretsene[rediger | rediger kilde]

I Søndeled var det bokmål i de fleste skolekretsene, men bygda hadde også noen nynorske kretser fram til 1960-tallet. Nynorsk fikk aldri helt innpass i Søndeled, selv om dialekten i Søndeled har mye nynorsk i seg. Nå har alle elevene i Søndeled bokmål som hovedmål.

Kirkene og frikirka[rediger | rediger kilde]

Frydendal kirke (tidligere Ytre Søndeled kirke).
  • Søndeled kirke (tidligere Indre Søndeled kirke) er en middelalderkirke bygget i tidsrommet 1150–1200. Den står på Søndeled, og er den tidligere hovedkirka for Søndeled, Risør og Gjerstad. Kirka ligger ved siden av skolen. Sognepresten på Søndeled bor i presteboligen på Søndeled.
  • Frydendal kirke (tidligere Ytre Søndeled kirke) - er en langkirke fra 1879. Det ble bygd da alle de som bodde i de ytre delene av Søndeled syntes det var for langt å gå helt inn til Søndeled for å komme i kirken. Frydendal kirke ligger på vei ned til Risør.
  • Søndeled frikirke - Frirkirka i Søndeled ligger på Akland. Den ble flyttet dit fra Vormli på 1970-tallet da E18 over Vormli skulle utvides.

Lokalavisa[rediger | rediger kilde]

Søndeled har Aust Agder Blad som lokalavisa si. Den blir i dagligtale ofte kalt «Arket» eller «Aust-Agder Ark».

Bygder og tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Søndeled[rediger | rediger kilde]

Søndeled, med ryggen mot Søndeledtunet

Lengst inne i Søndeledfjorden ligger bygda (Lille) Søndeled. Der ligger Søndeled kirke, som er en korskirke i stein fra 1150. Den er dermed regionens eldste.[3] Søndeled skole ble pusset opp for 70 millioner kroner[4] og sto ferdig i 2015[5]. Bygda har óg barnehage og SFO. På «Søndeledtunet» finnes en nærbutikk, to frisørsalonger, klesbutikk, manifakturforretning, blomsterbutikk og kafé.

Bygda hadde tidligere et tresliperi som nå er nedlagt. Lettiklammer er blitt fremstilt på Søndeled i over femti år[6].

Bygda Randvik[rediger | rediger kilde]

Randvik er en forholdsvis ny bygd, siden mesteparten av boligene er bygd etter 1960-tallet. Randvik ligger i Ytre Søndeled, og blir i dag regna som en del av tettstedet Risør. På Randvik er det barneskole og ungdomsskole rett ved siden av hverandre. Det finnes også et idrettsområde med kunstgress, gressbane, ballbinge og idrettshall. Randvik har også egen nærbutikk. Der finnes også de kommunale strendene Østre og Vestre Randvikstranda.

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Trebåtbyggeriene på Moen ligger nede på selve Moen, der man tar av fra riksvei 416. Der lages det trebåter, og i noen av trebåtbyggeriene blir det avholdt teaterstykker og utstillinger.
  • Bygda Søndeled ligger like ved riksvei 418 (tidligere E18). Der er det et handelssentrum, med butikker og andre virksomheter. Der finner du også Søndeled kirke og to av Søndeleds største fjell (Heiberg og Hasåsen).
  • I Søndeled finnes det to fjorder, Søndeledfjorden og Sandnesfjorden. I begge fjordene finner du plasser man kan sitte (for eksempel Linpon, Sevik, Ørsmålen (Søndeled tunet), Mindalen).
  • Det finnes tre øyer i Søndeled. Øya Barmen er den største av dem. De andre to er Vardøya og Risøya, med plasser som «Lille Danmark», Breibukt og Perleporten.
  • I 2008 kjøpte Kronprinsparet øya Flatholmen, som de bruker som feriested.

Personer[rediger | rediger kilde]

  • Stortingsmann, historiker og forfatter Tallak Lindstøl (1857–1925) var fra Søndeled
  • Forfatteren Arne Garborg var en tid lærer i Søndeled.[7]
  • Forfatter og professor i retorikk Georg Johannesen var bosatt på Søndeled på 1990-tallet. Han nevner Søndeled på s. 300 i sin Rethorica Norvegica.[8]
  • Aksel Sandemose og hans familie var bosatt på husmannsplassen Kjørkelvik i Søndeled i en tiårsperiode da de vendte hjem til Norge etter andre verdenskrig.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den nye storkommunen Risør, Avtrykk.no, 22. april 2016
  2. ^ Søndeleds siste istid, Avtrykk.no, 15.02.2017
  3. ^ Kulturminnesøk. «Kulturminneside | Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 10. mars 2017. 
  4. ^ Paust, Malin. «Storsatsing i ny skole på Søndeled - Risør kommune». www.risor.kommune.no. Besøkt 10. mars 2017. 
  5. ^ Paust, Malin. «Åpningsfest for nye Søndeled skole - Risør kommune». www.risor.kommune.no. Besøkt 10. mars 2017. 
  6. ^ «Historie». Letti (norsk). Besøkt 10. mars 2017. 
  7. ^ «aasentunet.no». Besøkt 10.03.2017. «Var ei tid lærar i Søndeled ved Risør, gav frå 1871 ut bladet Seminaristen, snart omdøypt til Lærer-standens avis» 
  8. ^ Haugen, Karin (22. mars 2006). «Kostymedrama med krumspring». Klassekampen. Besøkt 29. juli 2017. «Dette ligger ikke så forferdelig langt unna Georg Johannesens krumspring i «Rhetorica Norvegica». Der sier Johannesen midt i sitt eget verk at det ikke er noen verdens ting i veien med å kopiere stoff fra boka, den kan «mangfoldiggjøres mot et passende økonomisk bidrag til J.W. Cappelens Forlag A/S, til LNU (som bestilte denne boka) og til Georg Johannesen (4900 SØNDELED, Postgirokonto nr.: 4 24 1527)».» 
  9. ^ Larsen, Petter 1927-1997 (1972). Sandemose. Oslo: Aschehoug. s. 58. ISBN 8203051707. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Søndeled bøkene (bind 1-3).
  • Søndeled sidene på nettet.
  • Søndeled historielag årsskrift 1976–1999.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 58°45′39,244″N 9°4′31,109″Ø