Prestegjeld (Norge)

Prestegjeld var tidligere et geografisk, administrativt område i Den norske kirke. Prestegjeldet var historisk den grunnleggende forvaltningsenheten i Norge også i verdslig forstand og forløper til kommunene. Et prestegjeld bestod av ett eller flere kirkesogn. Prestegjeldet var i sin tur underlagt et prosti og et bispedømme.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige kirkeinndelingen fra middelalderen var basert på kirkesognet (norrønt sókn eller heraðskirkja), dvs. at hvert lokalsamfunn hadde sin kirke. Noe ut på 1400-tallet ser det ut til at begrepet prestegjeld (mellomnorsk prestagield) fikk inntog i kildene som et administrativt nivå under prostiene (norrønt profastdœmi) og omfattet flere kirkesogn. Bakgrunnen kan være endringer i bosetningsmønster og folketallsfall etter svartedauden, hvor mange kirker og sogn mistet sitt befolkningsgrunnlag og sine prester. Det kan synes som at prestegjeld ble opprettet i stedet, hvor en sogneprest kunne betjene et hovedsogn og flere annekssogn.

Prestegjeld som forløpere til kommunene[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldene hadde ikke bare betydning som kirkelige forvaltningsenheter; de var den grunnleggende forvaltningsenheten også i verdslig forstand. Slik fylte prestegjeldene i tidligere tider mange av de funksjonene senere tiders kommuner har. Sogneprestene fikk etter reformasjonen en sentral rolle som statlige embedsmenn i sine lokalsamfunn med omfattende kontroll- og forvaltningsoppgaver som gikk langt utover de spesifikt kirkelige funksjoner. Dermed var sognepresten ikke bare en religiøs leder, men statens fremste representant i prestegjeldet med ansvar for for eksempel skolevesen, registrering av innbyggere, statlige kunngjøringer og forsøk på å påvirke innbyggerne på ulike felt (for eksempel utbredelse av nye metoder innen landbruk), og mye annet. Å gå i kirken var obligatorisk og kirkelige handlinger hadde også en rettslig karakter; kirken var dermed også prestegjeldets viktigste møteplass. Sognepresten var som regel blant prestegjeldets fremste menn, og prestegården var ofte den største gården i prestegjeldet.

Ved etableringen av formannskapsdistrikter, fra 1853 betegnet kommuner, bestemte § 1 i formannskapslovene av 14. januar 1837 at «hvert prestegjeld på landet» skulle utgjøre et eget formannskapsdistrikt fra og med den 1. januar 1838; prestegjeldene var dermed de direkte forløperne til de moderne kommunene. Etterhvert som den offentlige administrasjonen ble utbygget utover på 1800-tallet overtok kommunale tjenestemenn gradvis de fleste verdslige oppgavene som tidligere hadde ligget hos sognepresten.

Prestegjeld i nyere tid[rediger | rediger kilde]

I et prestegjeld var det ofte flere prestestillinger (kapellaner) som administrativt er underlagt en sogneprest. Et prestegjeld hadde også andre ansatte, som kateket, diakon og kantor. Gruppen av ansatte i et prestegjeld betjente alle sognene i prestegjeldet.

Sognene har på sin side en betydning i kirkens rådsstruktur. Hvert sogn har et eget sogneråd (menighetsråd). Sognerådene velger medlemmer til et kirkelig fellesråd (fellesrådet) i kommunen.

Fra 1989 ansettes sogneprester og kapellaner av bispedømmerådene. Det er om lag 1300 prester i menighetstjeneste i Den norske kirke.

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.^[1] Kirken er nå organisert med de ulike sognene som grunnenheter, og prestene er ansatt i et prosti i stedet for i et prestegjeld.^[2]^[3]

Før ordningen ble utfaset i 2004 var det følgende prestegjeld i Norge:

Lier prestegjeld
Sylling prestegjeld
Hurum prestegjeld (fra 2020, i Asker prosti)
Røyken prestegjeld (fra 2020, i Asker prosti)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
^ Om ny tjenesteordning for proster og menighetsprester på prest.no^{[død lenke]}
^ lovdata.no Tjenesteordning for menighetsprester. § 9-11 er aktuelle i denne sammenhengen

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Arne Bugge Amundsen (1999). «Prestegjeld». I Steinar Imsen og Harald Winge. Norsk historisk leksikon: Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 (2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[1] Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no

[2] Om ny tjenesteordning for proster og menighetsprester på prest.no^{[død lenke]}

[3] vdata.no Tjenesteordning for menighetsprester. § 9-11 er aktuelle i denne sammenhengen

[1]

[2]

[3]

Prestegjeld (Norge)

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Prestegjeld som forløpere til kommunene[rediger | rediger kilde]

Prestegjeld i nyere tid[rediger | rediger kilde]

Borg bispedømme[rediger | rediger kilde]

Fredrikstad domprosti[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg prosti[rediger | rediger kilde]

Østre Borgesyssel prosti[rediger | rediger kilde]

Vestre Borgesyssel prosti[rediger | rediger kilde]

Follo prosti[rediger | rediger kilde]

Nedre Romerike prosti[rediger | rediger kilde]

Øvre Romerike prosti[rediger | rediger kilde]

Østre Romerike prosti[rediger | rediger kilde]

Oslo bispedømme[rediger | rediger kilde]

Oslo domprosti[rediger | rediger kilde]

Søndre Aker prosti[rediger | rediger kilde]

Østre Aker prosti[rediger | rediger kilde]

Nordre Aker prosti[rediger | rediger kilde]

Vestre Aker prosti[rediger | rediger kilde]

Bærum prosti[rediger | rediger kilde]

Asker prosti[rediger | rediger kilde]

Døveprostiet[rediger | rediger kilde]

Hamar bispedømme[rediger | rediger kilde]

Hamar domprosti[rediger | rediger kilde]

Vinger og Odal prosti[rediger | rediger kilde]

Solør prosti[rediger | rediger kilde]

Sør-Østerdal prosti[rediger | rediger kilde]

Nord-Østerdal prosti[rediger | rediger kilde]

Sør-Gudbrandsdal prosti[rediger | rediger kilde]

Nord-Gudbrandsdal prosti[rediger | rediger kilde]

Hadeland og Land prosti[rediger | rediger kilde]

Toten prosti[rediger | rediger kilde]

Valdres prosti[rediger | rediger kilde]

Tunsberg bispedømme[rediger | rediger kilde]

Tønsberg domprosti[rediger | rediger kilde]

Nord-Jarlsberg prosti[rediger | rediger kilde]

Sandar prosti[rediger | rediger kilde]

Larvik prosti[rediger | rediger kilde]

Drammen prosti[rediger | rediger kilde]

Lier prosti[rediger | rediger kilde]

Eiker prosti[rediger | rediger kilde]

Ringerike prosti[rediger | rediger kilde]

Kongsberg prosti[rediger | rediger kilde]

Hallingdal prosti[rediger | rediger kilde]

Agder og Telemark bispedømme[rediger | rediger kilde]

Kristiansand domprosti[rediger | rediger kilde]

Mandal prosti[rediger | rediger kilde]

Lister prosti[rediger | rediger kilde]

Otredal prosti[rediger | rediger kilde]

Vest-Nedenes prosti[rediger | rediger kilde]

Arendal prosti[rediger | rediger kilde]

Aust-Nedenes prosti[rediger | rediger kilde]

Bamble prosti[rediger | rediger kilde]

Skien prosti[rediger | rediger kilde]

Nedre Telemark prosti[rediger | rediger kilde]

Aust-Telemark prosti[rediger | rediger kilde]

Vest-Telemark prosti[rediger | rediger kilde]

Stavanger bispedømme[rediger | rediger kilde]

Stavanger domprosti[rediger | rediger kilde]

Dalane prosti[rediger | rediger kilde]

Jæren prosti[rediger | rediger kilde]

Søre Ryfylke prosti[rediger | rediger kilde]

Haugaland prosti[rediger | rediger kilde]

Karmsund prosti[rediger | rediger kilde]

Nordre Ryfylke prosti[rediger | rediger kilde]

Sandnes prosti[rediger | rediger kilde]

Tungenes prosti[rediger | rediger kilde]

Bjørgvin bispedømme[rediger | rediger kilde]

Bergen domprosti[rediger | rediger kilde]

Arna og Åsane prosti[rediger | rediger kilde]

Fana prosti[rediger | rediger kilde]

Hardanger og Voss prosti[rediger | rediger kilde]

Indre Sogn prosti[rediger | rediger kilde]

Laksevåg prosti[rediger | rediger kilde]

Midhordland prosti[rediger | rediger kilde]

Nordfjord prosti[rediger | rediger kilde]

Nordhordland prosti[rediger | rediger kilde]

Sunnfjord prosti[rediger | rediger kilde]

Sunnhordland prosti[rediger | rediger kilde]