Trondenes prestegjeld
Trondenes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Trondenes prosti. Det omfattet sogn i Harstad kommune i Troms fylke, og hovedkirken var Trondenes kirke.
Trondenes' kirkesogn er nå en del av Harstad kirkelige fellesråd, og underlagt Trondenes prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Þrándarnes sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Trondenes prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] Ifølge Diplomatarium Norvegicum var det prest på Trondenes i 1321.[4] I Reformatsen 1589 omfattet det vidløftige Trundenes Præstegjeld hele Søndre og Midtre Troms, med fjorten kirker og kapeller, som ble betjent av ni prester. Sognepresten hadde hovedkirken som skulle betjenes huer helligdag, mens Quedfiord, Sand[5] og Hylleszøø hadde hver sin residerende kapellan. Astafjord, Traneøen, Diurøen og Lendvig skulle betjenes av to prester. Øefiord[6] og Balstad kirker[7], Megefiords og Berge kirker, samt Gryllefiords og Thorsken kirker av hver sine residerende kapellaner.[8]
Ved kgl.res. av 28. desember 1731 blev af Throndenæs' forskjellige sogne oprettet syv frie Sognekald, nemlig Hillesø, Ibbestad, herunder Dyrø, Lenvig og Tranø Sogne hørte, Midfjord, Qvedfjord, Sand, Throndenæs og Thorsken. Sands Præstegjeld blev ved [kgl.res. av] 29. oktober 1813 [atter] forenet med Throndenæs.[9]
Throndenæs prestegjeld dannet grunnlaget for Throndenæs formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[10]
Ved kgl.res. av 19. juni 1875 ble igjen Sand utskilt som selvstendig sognekall, gjeldende fra 1. oktober 1875. Ved kgl.res. av 14. mai 1926 ble Trondenes delt i tre sogn; Trondenes hovedsogn (med Harstad), Skånland og Sandtorg annekssogn. Sørvik forsamlingshus ble vigslet til kirke for Sandtorg etter kgl.res. av 8. januar 1932. Tovik kapell ble bygget etter kgl.res. av 20. februar 1904.[4] Ved kgl.res. av 11. september 1953 ble Harstad ladested utskilt ut fra Trondenes som et eget Harstad prestegjeld og kirkesogn,[11] gjeldende fra 1. januar 1954.[12] Ved kgl.res. av 16. januar 1970 ble Bjarkøy og Sandøy sogneprestembete igjen lagt under Trondenes, gjeldende fra 1. mai 1970.[4]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[13]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 124.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ a b c Prestegjeld og sogn i Troms, arkivverket.no
- ^ (no) «Sandsøy kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Øyfjord kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Balstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 159.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Harstad prestegjeld, lovdata.no
- ^ «Folkeviljen 1953.10.10». Norge;Troms og Finnmark;;Harstad;;;;. 19531010. s. 2. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.