Tynset prestegjeld
Tynset prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti. Det omfattet Tynset kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Tynset kirke.
Tynsets prestegjeld og dets sogn er nå en del av Tynset kirkelige fellesråd, og underlagt Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Tunnusetr og Þyslardalr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Sognene lå i katolsk tid til Nidaros bispedømme, og ble overført til Oslo bispedømme rundt 1580.[3] Prestegjeldet går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[4] Det var imidlertid Tylldalen kirke som var hovedkirke inntil slutten av 1500-tallet, da Tønsæt ble hovedsogn, antagelig i perioden 1574-80.[5]
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i prestegjeldet:
Ved kgl.res. av 30. september 1735 ble det vidløftige Tønsæt prestegjeld delt i tre:
- Tønsæt, Lille-Elvedalen og Tylldalen sogn utgjorde Tønsæt prestegjeld.
- Indsæt og Qvikne sogn utgjorde Qvikne prestegjeld.
- Tolgen, Vingelen og Dalsbygden sogn utgjorde Tolgen prestegjeld.
Ved kgl.res. av 13. januar 1747 skulle Folldal betjenes alternativt av sogneprestene i Tynset og Lesja.[7]
Tønsæt prestegjeld dannet grunnlaget for Tønsæt formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[8]
Ved kgl.res. av 16. november 1861 ble Sollien annekssogn fraskilt Ringebu prestegjeld og opprettet som eget Sollien prestegjeld, gjeldende fra 1. mars 1862. Ved kgl.res. av 10. juli 1862 ble Lille-Elvedalen sogn sammen med Nedre Folldal distrikt fraskilt Tynset prestegjeld og opprettet som Lille-Elvedalen prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1862. Samtidig ble øvre Folldal forent med Nedre Folldal til Folldal sogn som ble lagt til Lille-Elvedalens prestegjeld. Ved kgl.res. av 14. oktober 1910 ble grensen mellom Tynset og Tolga prestegjeld fastsatt. Ved kgl.res. av 26. februar 1965 ble Innset sogn i Kvikne prestegjeld overført til Rennebu prestegjeld i Sør-Trøndelag, gjeldende fra 1. januar 1966. Ved kgl.res. av 30. september 1966 ble Kvikne prestegjeld nedlagt og Kvikne sogn overført til Tynset prestegjeld, gjeldende fra 1. oktober 1966.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[9]
Kirkesogn[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 393,397.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 38.
- ^ Norske Sigiller fra Middelalderen. Riksarkivet. 2015. s. 39. ISBN 9788254801284.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Festskrift i anledning Tyldalen kirkes 200 årsjubileum 1736-1936. [s.n.] 1936. s. 19.
- ^ (no) «Os kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Hedmark, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.