Skaun prestegjeld
Skaun prestegjeld, inntil 1985 Børsa prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Orkdal prosti. Det omfattet sogn i Skaun kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Skaun kirke.
Skauns kirkesogn er nå en del av Skaun kirkelige fellesråd, og underlagt Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Skaun sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Skaun antas å være lagt under Orkdal i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 lå Skogen under Orckedals Præstegjeld, og ble betjent av Capellanen [som] skall haffue frij kost och 14 daler til løn. Byssen og Budvigen var annekskirker til Bynæs Præstegjeld og ble betjent av sognepresten huer tridie och huer fierde hellig dag.[4]
Ved kgl.res. av 2. mars 1742 ble det bestemt at det skulle være et residerende kapellani i Orkdal prestegjeld, dvs. boende ved annekset i Skaun. Ved kgl.res. av 17. oktober 1814 ble Børseskognen sogn utskilt fra Orkdal prestegjeld for sammen med Børsen sogn i Bynæsset danne et nytt Børsen prestegjeld, og det residerende kapellaniet i Børseskognen avviklet.[5]
Børsen prestegjeld dannet grunnlaget for Børsen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Etter kommunalt vedtak i Børsen kommunestyre av 16. juni 1855 ble det bygget kapell i Gjetestranden, hvilket ble etter kgl.res. av 8. juli 1903 eget kirkesogn og herred. Ved kgl.res. 13. september 1929 ble det geistlige og sivile inndelingsnavnet Børseskogn endret til Skaun. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 18. mai 1965 ble det bestemt at Buvik sogn i Byneset prestegjeld skulle overføres til Børsa, samtidig ble Geitastrand sogn overført til Orkdal prestegjeld, gjeldende fra fra 1. juni 1965. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 10. september 1985 ble det med hjemmel i kgl.res. av 22. april 1966 bestemt at Børsa prestegjeld skulle endre navn til Skaun prestegjeld, gjeldende fra 1. november 1985.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 106.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960.
- ^ Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.