Gjesdal kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gjesdal kirke
Gjesdal kyrkje.jpg
Byggeår1848
EndringerRestaurert i 1965
Arkitektur
ArkitektHans Ditlev Franciscus von Linstow
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Kirkerommet
Prekestolfra 1848
Døpefontfra 1848, døpefat fra 1700
Alteraltertavle fra 1610-1620
Plasser450
DiverseByggmester: Tollak Tollaksen Gudmestad (1800-1881)

Gjesdal kirke eller Gjesdal kyrkje er en langkirke fra 1848 i Gjesdal kommune, Rogaland fylke.

Byggverket er i tre og har 450 plasser.

Fra 1345 er det spor etter kirkebygg på Gjesdal. Den gangen var Gjesdal anneks til Time. Den første kjente presten som skal ha gjort tjeneste her var Orm, og han er nevnt i 1346. Tre år seinere kommer svartedauden til Norge, og spor etter kirka er borte i lang tid. Et sagn forteller at det første kirka i Gjesdal stod på Skeie, men så ble den ei natt flytta til gården Gjesdal av munker på stedet. Navnet «Kyrkjeneset» antyder at det har stått ei kirke her. Selv om vi ikke vet hvor den første kirka har stått, vet vi at det i 1346 er omtalt ei «Gœstala kirkja».

Dagens kirke er den fjerde i rekken. Da de bygde kirka i 1848, var det etter slottsarkitekt Hans Linstow sine tegninger. Hans tegninger lå til grunn for mange av kirkene i Agder og Rogaland. Kirken har mange likhetstrekk med f. eks. Helleland kirke, Bjerkreim kyrkje, Lunde kyrkje i Sirdal og Tonstad kirke.

Det var byggmester Tollak Tollaksen Gudmestad (1800-1881) som hadde ansvaret for byggingen av kirka. Den er laget i tømmer og har 450 plasser. Tømmeret var furu og ble hogd i indre deler av Ryfylke. Takstein ble laget på det lokale «panneverket» på Gjesdal gård av Rasmus Sørensen. Kirken ble vigslet av biskopen i Agder, Jacob von der Lippe, 15. oktober 1848.

Døpefonten er fra 1848, mens døpefatet er trolig fra ca 1700, utført i messing med innskriften: «Alt hvad vi hafver, er Guds gode gafver». Altertavla ble bygd av Thomas Snekker i 1610-1620 og dekorert av Peter Reimers i 1620. Den ble overmalt i 1739 og 1818. Men i 1965 ble altertavla restaurert og tilbakeført til 1620-utførelsen. Altertavla er malt av en ukjent kunstner, utført etter Reimers' tid.

Prekestolen fra den gamle kirka ble solgt på auksjon i 1848, og det ble da laget ny.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]