Strinda prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strinda kirke

Strinda prestegjeld, også benevnt Lade prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Strinda prosti. Det omfattet sogn i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Strinda kirke.

Strindas kirkesogn er nå en del av Trondheim kirkelige fellesråd, og underlagt Strinda prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Strind sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Hitra prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Strindens Præstegjeld fire kirker og en prester. Sogneprestens befaling var at Wdi Lade hoffuidkircke skall skie tieniste tho hellige dage effter huer andre, wdi anneksene Maluig huer tridie och wdi och Bradtzberg huer fierde helligdag, [..]. Wdi Mostad skal skie tieniste fire gange om aarett.[4] Reformatsen forutsatte at biskopen i Nidaros forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen, så sogneprestembetet i Strinda var kombinert med bispeembetet. Sogneprestembetet ble styrt av en visepastor.

Ved kgl.res. av 31. mai 1851 ble det bestemt at prestegjeldet skulle betjenes av egen sogneprest og en residerende kapellan, og dermed ble et "fritt" sognekall, gjeldende fra 1. februar 1852.[5]

Strindens prestegjeld dannet grunnlaget for Strinden formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

Ved kgl.res. av 23. februar 1714 ble det tillatt å bygge en Bakke kirke for beboerne på Bakklandet, forstad til Trondhjem, og ved kgl.res. av 2. juni 1846 ble Bakke sogn (Bakklandet) skilt fra Strinden som eget Bakke prestegjeld under Stiftsprostiet. Oppsitterne på Byåsen fikk ved kgl.res. av 5. august 1853 tillatelse til å oppføre Havstein kirke. Havstein kirkegård ble innviet 14. august 1856, og kirken 30. november 1857. Ved kgl.res. av 18. desember 1886 ble det tillatt å bygge Hommelvik kirke og anlegge tilhørende gravplass. Det skulle være åtte gudstjenester årlig. Ved kgl.res. av 10. oktober 1896 skulle Malvik sogn og Hommelvik kapelldistrikt utgjøre nye Malvik prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1897.[5]

Ved lov 27. juni 1892 ble bygrensen til Trondhjem mot omegnskommunen Strinden regulert, hvilket gjenspeilet seg på grensene for Strindens prestegjeld. Områder som før hadde ligget innenfor Strindens grenser, ble overført til Bakklandet, Domsognet og Ilen, under Stiftsprostiet. Ved kgl.res. av 2. november 1896 ble det tillatt å bygge et kapell på Ranheim gårds grunn i Lade hovedsogn, innviet 20. april 1898. Ved kgl.res. av 11. desember 1897 ble det tillatt å oppføre en ny hovedkirke på Moholt, med gravplass. Moholt kirke ble innviet 18. oktober 1900, og Lade kirke ble kapell fra samme dato. Ved kgl.res. av 27. august 1910 ble Byåsen sogn med Havstein kirke som sognekirke opprettet fra 1. januar 1911, og ble ved kgl.res. av 15. mai 1959 utskilt som eget Byåsen prestegjeld. Etter at det første kapellet hadde brent ned til grunnen etter lynnedslag i 1932, ble det etter kgl.res. av 11. november 1932 oppført et nytt kapell for Ranheim kapelldistrikt. Ved kgl.res. av 4. juli 1958 ble navnet på Lade sogn endret til Strinda sogn, gjeldende fra 1. juli 1958. Ved kgl.res. av 23. september 1960 ble Lade og Ranheim kapelldistrikter skilt ut fra Strinda sogn og prestegjeld som et eget Lade sogn og Lade og Ranheim prestegjeld. Ved kgl.res. av 18. juni 1976 ble områdene som utgjorde Tempe og Valene småkirkemenighet, utskilt som eget Tempe sogn og prestegjeld. Samtidig ble bydelene Solborg-Stubban og Risvollan skilt ut som eget Hoeggen sogn og prestegjeld, betjent av sogneprest og residerende kapellan. Den nye kirkeordningen trådde i kraft 1. juli 1977.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Menigheter[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1901). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 337. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 108. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960. 
  5. ^ a b c Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.