Stjørdalen
Stjørdalen er et dalføre og et distrikt i Trøndelag. Stjørdalselva renner 55 km i østlig–vestlig retning fra riksgrensen ved Storlien og gjennom hoveddalføret, og munner ut i Stjørdalsfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. I nord avgrenses distriktet naturlig mot Innherred ved Langstein. Kirkesogn i Stjørdalen er Meråker, Hegra, Lånke, Stjørdal (Værnes) og Skatval.[1][2] Stjørdalen prestegjeld ble opprettet som ett formannskapsdistrikt (kommune) i 1837, men delt i Øvre og Nedre Stjørdalen i 1850. Siden 1962 har Meråker utgjort en egen kommune, mens resten utgjør Stjørdal kommune.[3]
Stjørdalshalsen med 12 000 innbyggere har bystatus og er distriktets trafikale og økonomiske sentrum; her finnes Trondheim lufthavn, Værnes, og E6 møter E14. På Hell møtes Nordlandsbanen og Meråkerbanen. Både Meråkerbanen og E14 følger Stjørdalselva gjennom hoveddalføret og til riksgrensen. Sør for Stjørdalen ligger Neadalen med bygdene Selbu og Tydal, som iblant regnes til distriktet og også har Stjørdalshalsen som trafikalt knutepunkt med Fv705.[4] Historisk var Neadalen en del av Stiordølafylke. Frosta og Åsen har historisk sett hatt både sjøveis kontakt med Stjørdalen og landveis kontakt med Innherred, og kan regnes til begge distriktene, men tilhørte opprinnelig Strindafylke.[5] Mellom Stjørdalen og Trondheim ligger Malvik, som også lå i Strindafylke.
Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal, Frosta og Malvik kommuner deltar i det interkommunale regionrådet Værnesregionen. Til sammen har kommunene i Værnesregionen nærmere 45 000 innbyggere og dekker et areal på 5 020,43 km². Stjørdal og Malvik kommuner deltar også i Trondheimsregionen. Stjørdalen og Innherred har delvis sammenfallende administrativ historikk, iblant under navnet Inntrøndelag, men trafikalt og økonomisk har Stjørdalen vært vel så tett forbundet med Trondheim.[1][2]
Den som første gang besøker Stjørdalen får straks inntrykk av noe storslagent og kraftig, for der finnes ikke mange slike daler i vårt land. Her er ingen skrenter som stiger bratt opp fra begge sider av en fossende elv dypt i dalbunnen. En mektig slette på en halv mil og mer brer seg fra fjorden og langt oppover, og elven går bred og stille i store buktninger, som om den ikke riktig visste å finne vei.
Henrik Mathiesen i en reiseskildring fra 1899.[6]
Distrikt
[rediger | rediger kilde]Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]Her behandles distriktet i sin videste utstrekning, slik det er i det interkommunale regionrådet Værnesregionen.
- Kommuner
| Nr. | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[7] | Flatemål km² |
Målform[8] |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 5031 |  |
 Malvik
|
Hommelvik | 14 783 | 168,55 | Bokmål |
| 5032 |  |
 Selbu
|
Mebonden | 4 216 | 1 234,87 | Nøytral |
| 5033 |  |
 Tydal
|
Ås i Tydal | 773 | 1 329,12 | Bokmål |
| 5034 |  |
 Meråker
|
Midtbygda | 2 454 | 1 273,59 | Bokmål |
| 5035 |  |
 Stjørdal
|
Stjørdalshalsen | 24 717 | 937,96 | Nøytral |
| 5036 |  |
 Frosta
|
Alstad | 2 645 | 76,34 | Nøytral |
- Interkommunale regionråd
- Værnesregionen: Hele distriktet. Malvik og Stjørdal deltar også i Trondheimsregionen
- Tingretter (under Frostating lagdømme)
- Sør-Trøndelag tingrett: Malvik, Selbu og Tydal
- Inntrøndelag tingrett: Frosta, Meråker, Stjørdal
- Prostier (under Nidaros bispedømme)
- Stjørdal prosti: Hele distriktet, unntatt Frosta i Sør-Innherred prosti
- Historiske fogderier
- Stjør- og Verdal fogderi: Frosta, Meråker, Stjørdal (opprinnelig også Selbu og Tydal)
- Strinda og Selbu fogderi: Malvik, Selbu og Tydal
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Leirfall, Jon (red.) (1970). «Stjørdalsbygdene – litt geografi». Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 9–10.
- ^ a b Skevik, Olav (1997). Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. s. 13–18. ISBN 978-82-91316-28-4.
- ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF) (rapport 13/1999). Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–72. ISBN 978-82-537-4684-5.
- ^ Grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune. Med utgangspunkt i kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal (PDF) (fellesutredning for kommunereformen). Værnesregionen. s. 4–6. Arkivert fra originalen (PDF) 4. januar 2017. Besøkt 4. januar 2017.
- ^ Christiansen, Per R. (1997). Frostaboka. Fra tåkefylt oldtid til kommunalt sjølstyre. Bygdehistoria fram til 1837. Frosta historielag. s. 154.
- ^ Mathiesen, Henrik (13. januar 1900). «Lidt fra Stjørdalen». Folkebladet. Kristiania. 21 (1): 13–14.
- ^ Statistisk Sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar