Steigen prestegjeld
Steigen prestegjeld, også benevnt Engel prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Salten prosti. Det omfattet sogn i Steigen kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Steigen kirke.
Steigens kirkesogn er nå en del av Steigen kirkelige fellesråd, og underlagt Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Steigar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Steigen prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Stege Præstegjeld tre kirker og to prester. Steigen hovedkirke og Leines kirke skulle betjenes av sognepresten, mens det var en residerende kapellan i Hamarøy.[4]
Hamarøy ble muligens eget pastorat ved kgl.res. av 1. april 1740, om at kapellanier som lå langt fra dem de var benefisert, skulle være egne pastorat,[5] men det er høyst usikkert om dette gjorde Hamarøy til eget prestegjeld.[6] Ved [kgl.res. av] 9. juni 1809 blev Hammerø Pastorat adskilt fra Stegen, der nu indbefatter Stegens Hovedsogn og Ledingens Annekssogn, hvert med sin kirke.[7]
Stegen prestegjeld dannet grunnlaget for Stegen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]
Ved kgl.res. av 3. juli 1909 ble inndelingsnavnet på annekssognet Ledingen endret til Leiranger, og ved kgl.res. av 3. november 1910 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke for Leiranger sogn på samme tomt som den nedbrente kirke. Bogen kapell ble tillatt vigslet ved kgl.res. av 16. juli 1926, og skulle ha åtte gudstjenester årlig. Ved brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet aV 27. juni 1977 ble Nordfold sogn i Folda overført til Steigen prestegjeld, gjeldende fra 15. august 1978.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Tidssone og soltid[rediger | rediger kilde]
Steigen kirke ligger nær opptil 15° østlig lengdegrad og er således den sognekirken i Norge hvis lokale soltid er nærmest norsk normaltid, gjerne omtalt som vintertid.[10]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 122.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 742-3.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 110.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ Wettergreen, Paul (1967). Fysisk og matematisk geografi. no#: Fabritius. s. 73.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.