Beitstad prestegjeld
Beitstad prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Innherad prosti. Det omfattet sogn i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Beitstad kirke.
Beitstads kirkesogn er nå en del av Steinkjer kirkelige fellesråd, og underlagt Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Solberga eller Beitisstǫð sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Beitstad prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Reformatsen 1589 angis at Beistadt Præstegjeld. Haffuer fire kircker, huilcke aff tho prester betienes skulle. Sogneprestens befaling var Wdi Soelberg skall skee tieniste tho hellige dage effter huer andre och vdi Kirckee Eid huer tridie helligdag. En residerende kapellan skulle forrette Wdi Eidtz kircke [..] tre hellige dage effter huer andre och wdi Laugthuns kircke huer fierde hellig dag.[4]
På moderne språk, hadde Beitstad prestegjeld fire kirker, Solberg hovedkirke og annekskirkene Kirkreit (Malm), Eid (Elda på Namdalseid) og Lagtu[5] (Beitstad). Kirkene skulle betjenes av to prester. Kirken på Kirkreit sto ifølge Kraft ennå i 1654,[6] men den ble senere avløst av Bartnes kapell på østsiden av Beitstadsundet. Ifølge Kraft skal Lagtu kirke sammen med det tilsvarende sognet være nedlagt midt på 1600-tallet.[6] Ved kgl.res. av 9. september 1803 ble det residerende kapellaniet nedlagt.[7]
Bedstaden prestegjeld dannet grunnlaget for Bedstaden formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]
Ved kgl.res. av 5. mars 1850 ble det bestemt at Bartnes kirke skulle flyttes til gården Malm, og at både kirke og sogn skulle få navn etter det nye kirkestedet. Ved kgl.res. av 30. desember 1853 ble det oppført en kirke for Namdalseid på Ås i stedet for den på Elda, og sognet skulle heretter kalles Ås. Ved kgl.res. av 15. januar 1866 ble det bestemt at det skulle bygges ny kirke for Solberg sogn på Utvik. Den gamle kirken skulle nedlegges når den nye var tatt i bruk. Ved kronprinsregentens res. av 11. april 1885 ble det tillatt å bygge en ny kirke for Malm sogn noe vestenfor den gamle kirken. Ved kgl.res. av 10. juli 1894 ble det bestemt at Ås sogn heretter skulle kalles Namdalseid sogn. Ved kgl.res. av 26. oktober 1895 ble det tillatt å vigsle kapellet som var bygd ved Selavatnet for fjellgårdene i Malm, Verran og Åfjord. Ved kgl.res. av 28. februar 1913 ble det bestemt at Solberg sogn heretter skulle hete Beitstad sogn. Sognenavnet Malme ble ved kgl.res. av 18. september 1914 endret til Malm. Ved kgl res. av 3. juni 1966 ble Malm sogn utskilt for sammen med Verran sogn i Ytterøy prestegjeld å danne et nytt Verran prestegjeld.[7]
Statland kirke ble oppført i 1992 og 1. januar 1995 ble Statland kapelldistrikt overført fra Beitstad til Flatanger prestegjeld.[9]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[10]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 112.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960.
- ^ (no) «Lagtu kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge af Jens Kraft. Trykt hos Chr. Grøndahl. 1835. s. 123.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ «Namdalsavisa 1997.04.04». Norge;Trøndelag;;Namsos;;;;. 4. april 1997. s. 3.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.