Skedsmo prestegjeld
Skedsmo prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nedre Romerike prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Skedsmo kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Skedsmo kirke.
Skedsmo prestegjeld og dets sogn er nå en del av Lillestrøm kirkelige fellesråd underlagt Nedre Romerike prosti.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Skeiðismór sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Skedsmo kirke, Skeiðsmoa kirkja á Gjóleið, er en steinkirke fra omkring år 1180, som var viet til Olav den hellige. Denne kirken skal ha avløst en eldre kirke som muligens gikk helt tilbake til Olav den helliges kirke fra 1022. En treskulptur av ham befinner seg nå i Universitetets oldsaksamling, men det finnes en kopi i kirken, og på kirkegården er en bauta over ham.[3] Middelalderkirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Skeiðis kirkja.
Bygdelagene i Skedsmo beliggende mellom Nitelva og Leira ble i høymiddelalderen omtalt som Gjóleið.[4]
Prestegjeldet[rediger | rediger kilde]
Skedsmo prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[5] I middelalderen omtales to kirker i prestegjeldet:[6]
Senest rundt reformasjonen ble Skedsmo hovedkirke, med Asak som annekskirke. Dessuten ble Lørenskog, Nittedal og Hakadal tillagt som annekskirker,[6] Skedsmo ble med dette et stort prestegjeld på Øvre Romerike.
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Skeidtzmo Sogenn:
- Skeidtsmo Hoffuidt Kiercke
- Asacker Annex[8]
- Dals Annex
- Lørrenskough Annex
Utfra lokal tradisjon kan det se ut til at Asak kirke kan ha fungert som gårdskapell til et stykke inn på 1500-tallet.[7]
Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Skiedtzmoe præstegield i Nedre Rommeriegis fougderie.
Nyere tid[rediger | rediger kilde]
Nittedal prestegjeld med Hakadal anneks ble utskilt som eget prestegjeld ved kgl.res. av 1. desember 1774.[9]
Skedsmo prestegjeld dannet grunnlaget for Skedsmo formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[10]
Ved kgl.res. av 11. desember 1936 ble prestegjeldet delt ved at Lillestrøm prestegjeld ble skilt ut som eget sognekall, gjeldende fra 1. januar 1937, og ved kgl.res. av 5. desember 1947 ble Lørenskog prestegjeld utskilt, gjeldende fra 1. juli 1948. Ved kgl.res. av 24. august 1973 ble de deler av prestegjeldet som lå syd for Nitelva, utskilt til et nytt Strømmen prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1974.[9]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[11]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1898). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 264.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 14.
- ^ Skedsmo kirke, norske-kirker.net
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1897). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 177.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ a b Christie, Sigrid (1969). Norges kirker. Land og kirke. s. 168.
- ^ a b (no) «Asak kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Gudleiv Asaks kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Akershus, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.