Gudvangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gudvangen
Gudvangen-2005-06-30.jpg
Cruiseskip i Gudvangen i 2005
FylkeVestland
KommuneAurland
Høyde over havet40 meter
Posisjonskart
Gudvangen ligger i Vestland
Gudvangen
Gudvangen
Gudvangen (Vestland)

Gudvangen
60°52′00″N 6°50′00″Ø

Gudvangen[1] er et sted i Aurland kommune i Vestland. Stedet ligger innerst i Nærøyfjorden og nederst i Nærøydalen.[2] Det er knapt 100 innbyggere.[3]

Gudvangen er en populær anløpshavn for cruiseskip. På sørsiden av dalen, rett ovenfor tettstedet er den høye Kjelfossen. Mineralet anortositt brytes ut lenger oppe i dalen og skipes ut fra Gudvangen. I reiselivsproduktet Norway in a Nutshell inngår båttur mellom Gudvangen og Flåm. Stamveien mellom Oslo og Bergen, E16, går gjennom Gudvangen, Gudvangatunnelen er del av E16 og munner ut rett ved. Fra Gudvangen går det blindvei til grenden Bakka ved Nærøyfjorden.

Anorthositt blir brutt i dalen og skipet ut fra Gudvangen.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Gudvangen rundt 1915.
Hesteskyss for passasjerer fra dampskipet «München», 1925.

Navnet Gudvangen (norrønt: Guðvangir) kommer fra det gamle gårdsnavnet. Den første delen er gud og ordet «vang» betyr en engslette eller åpen, gresskledd voll eller mark[4][5] – og opptrer også i navn som Aurlandsvangen og Vossevangen.

Fra middelalderen av gikk en vanlig rute mellom Bergen og Oslo Bolstad-Voss-Gudvangen-Lærdal. Postruten gikk via Gudvangen fra 1650. I 1754 ga kongen tillatelse til å etablere gjestgiveri på stedet.[3] Fra 1860 økte turisttrafikken til Gudvangen, særlig etter åpningen av Vossebana i 1883. Voss hadde veiforbindelse videre til Granvin gjennom Skjervet. Etter 1880 begynte det komme turistskip til Gudvangen og det ble økende aktivitet med hesteskyss til Stalheim: Hesteskyssen var så omfattende at hesteeiere fra Jordalen, Myrkdalen og fra Vosse-bygdene deltok, til tider var det også hester og mannskap fra Lærdal. I mellomkrigstiden var det i sesongen ett anløp daglig på det meste. Det kunne være rundt 200 hester oppstilt ved skipsanløp. Turen til Stalheimskleiva tok knapt 2 timer og de fleste passasjerene gikk selv opp kleiva til hotellet. I 1932 ble det satt igang bussrute mellom Gudvangen og nedre ende av Stalheimskleiva og det ble slutt på hesteskyss gjennom Nærøydalen. I 1934 ble Stalheimskleiva åpnet for biltrafikk og det ble gjennomgående bussforbindelse Gudvangen-Vossevangen.[6] I 1889 anløp 79 turistskip Gudvangen.[7]

Etter åpningen av Vossebanen ble det på 1880-tallet argumentert for å anlegge jernbane Voss-Gudvangen dels som et ledd i en fremtidig jernbane mellom Bergen og Kristiania. En privatperson søkte i 1885 om konsesjon til å anlegge bane Granvin (Eide)-Voss-Stalheim-Gudvangen. Ved behandlingen av søknaden i 1895 ble Flåmsbana første gang lansert som alternativ trase (søknaden ble avslått). Hardangerbana ble anlagt fra 1921. Gudvangen hadde ferjeforbindelse med Kaupanger på nordsiden av Sognefjorden. I 1947 ble det opprettet ferjeforbindelse med Årdalstangen.[7]

Gudvangen i kunst[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gudvangen». Faktaark. Kartverket. Besøkt 7. februar 2018. 
  2. ^ Gudvangen på Norgeskart.no fra Statens kartverk, besøkt 7. februar 2018
  3. ^ a b c «Bygda Gudvangen». leksikon.fylkesarkivet.no (norsk). Besøkt 25. juli 2021. 
  4. ^ Aasen, Ivar (1977). Norsk Ordbog: med dansk Forklaring. Oslo: Fonna forl. s. 896. ISBN 8251300290. 
  5. ^ Selland, Svein-Gunnar (8. juni 2020). «Gudvangen». Store norske leksikon. Besøkt 25. juli 2021. 
  6. ^ Aurland. Aurland: Sogelaget. 1991. ISBN 8290451318. 
  7. ^ a b Sogn og Fjordane. Oslo: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721.