Mandal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°01′47″N 007°27′15″Ø

Mandal
Mandal

Våpen

Kart over Mandal

Land Norge Norge
Fylke Vest-Agder
Status Kommune
Adm. senter Mandal
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&222.56&222,56 km²
3&502&212.33&212,33 km²
3&501&10.23&10,23 km²
Befolkning 3&504&15 529&15 529[a]
Kommunenr. 1002
Målform Bokmål
Internettside www.mandal.kommune.no
Politikk
Ordfører Alf Erik Andersen (FrP) (2015)
Varaordfører Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Mandal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2016)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
NS Krums kart over Mandal fra 1895.
Bilde av Mandal sentrum med Mandalselva til venstre og Furulunden i bakgrunnen til venstre.
I Furulunden rundt Sjøsanden la Mandalselva opp store mengder sand gjennom årtusene, og denne ble presset helt ut mellom holmer og dannet lune, isolerte sandstrender. Bildet viser holme utenfor «Kanelstranda».
Ryvingen fyr på øya Ryvingen.
Umoe Mandal er kommunens nye hjørnesteinsbedrift, med produksjon av vesentlig militære fartøyer.
Bildet «Aften ved kysten» er typisk for landskapsmaleriene som Amaldus Nielsen malte mange av ute ved Skogsøy og andre skjærgårsmiljøer i Mandal.
Mandal kirke i Øvrebyen er Norges største trekirke, med 1.200 sitteplasser.
Kjøbmandsgaarden.
Mandal Byuseum har fine kunstsamlinger, og ligger i Andorsengården.
Tidemandgården.
Den hvite trehusbebyggelsen er vanlig i sentrum
Mandal har en gjestehavn i Mandalselva, midt i sentrum.

Mandal er en by og Norges sørligste kommune, i Vest-Agder fylke. Den grenser i vest og nordvest mot Lindesnes, i nord mot Marnardal, og i øst mot Søgne. Kommunen har 15 529 innbyggere med 10 790[1]i selve byen, og er den nest største i Vest-Agder. I 1987 var folketallet 12 263 - det har dermed steget med mer enn 2 000 i løpet av tjue år. Dagens Mandal kommune oppsto i 1964, da byen Mandal ble slått sammen med nabokommunene Halse og Harkmark og Holum.

Byen er kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri med skipsverft, produksjon av båtmotorer og tekstiler. Mandal er også kjent for sine kunstnere. Mandal ble ladested på 1800-tallet, og fikk bystatus i 1921, men byen har gamle røtter: Mye tyder på at det var urban bebyggelse i Vester-Risør allerede på 1300-tallet.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

For en oversikt over grunnkretser, se Grunnkretser i Mandal kommune. Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[2] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[3]

Mandal er Norges sørligste kommune, med skvalpeskjæret Pysen rett øst for Ryvingen som Norges sørligste punkt. Mandalselva er kommunens naturlige geografiske midtpunkt. Mandalselva hadde tidligere et annet løp, så store deler av sentrum og vestlige bystrøk har sandgrunn som elva skylte med seg gjennom flere tusen år. Området Furulunden med Sjøsanden og andre strender vitner om dette, den er en vernet furu-mo på sandgrunn.

Kommunen er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Godt, flatt jordbruksland finner vi på Ime i øst, og langs elva nord i Holum. Mandal kommune ligger i grunnfjell-skjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt jordbruk. Derimot vokser noen varmekjære arter langs kysten her, blant annet kristtorn og eik, men neppe bøk. En del arter har også kommet med ballastjord direkte eller via andre havner, eksempelvis kjempehøymol og grønnamarant. Det er rikere løvskog i Sånum i sørvest mot Lundevik, i områdene mellom Skogsfjorden og havet.

Kommunen har en flott skjærgård med en stor mengde hytter og er godt tilrettelagt for båtturister. Elva, som også er en lakseelv, deler byen i to før den renner ut i havet. Tre lakser er valgt som motiv i byvåpenet i dagens kommune.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Mandal er nevnt som «Vester-Risør» på slutten 1300-tallet da kong Erik av Pommern ga stedet rett til handel med den senere så berømte mandalslaksen. På denne tiden hadde borgerne i Landskrona i Skåne i Danmark enerett på handel og næringsvirksomhet i Vester-Risør.

Stedet hadde da bymessig bebyggelse vest for Sjøsanden, ved innseilingen til Skogsfjorden, et lite handelssted kalt Spidsbo. Et annet sted med tidlig bebyggelse lå oppe i Mandalselva, kalt Marndal eller Mandal, med bl.a. en egen kirke fra1500-tallet. Mandal er dermed en av sørlandets eldste byer – om ikke den eldste. I tillegg lå en tredje bebyggelse i Kleven, hvor den naturlige havnen var avgjørende. Kleven var en svært viktig uthavn langs kysten av Agder i historisk tid, og her var det los- og tollstasjon.

I perioden 1809-1815 var det produksjon ved Mandal saltverk.

Bybrannen i 1810 tok den gamle stenkirken fra 1500-tallet, som stod på torget nede i byen. Dagens Mandal kirke er fra 1821 og Norges største trekirke, bygget i empirestil. Mandal fikk som ladested eget formannskap og kommunalt selvstyre i 1837. 1800-tallet ble en pionertid med stor vekst, yrende kunstliv og nye virksomheter. Laksefiske og handel gjorde Mandal til en rik handelsby, noe gjenstående, store borgerhus vitner om. En håndfull familier med skogs- og lakseretter tjente godt på fiske og utførsel av laks og tømmer. Velstanden gjenspeiles i statuen «Mandalitten» i sentrum, han har «laks i lommene, egg i skoene og fint brød i hatten».

Mandal sykehus ble anlagt i 1877. Byen fikk bystatus i 1921. Under andre verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten flyplass på den flate avsetningsmarken på Vestnes, mellom Furulunden og Skogsfjorden, og flyplassen gjorde Mandal til et alliert bombemål. Etter krigen ble flyplassen jevnet med jorden og området bebygd med eneboliger.

I 1964 ble bykommunen slått sammen med landkommunene Halse og Harkmark og Holum til dagens Mandal kommune. Kommunen har vokst jevnt med 100-200 innbyggere hvert år de siste tiårene. Byen har fortsatt å utvide seg og dekker i dag også områder som tidligere var en del av Halse og Harkmark, deriblant næringsområdet Skinsnes og boligstrøket Ime med egen skole.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 32,4 +7,2 2 380 11 +2 3
Fremskrittspartiet 23,9 -4,4 1 756 8 -2 1
Høyre 18,8 +1,2 1 376 7 +1 2
Kristelig Folkeparti 11,8 -3,7 866 4 -1 1
Venstre 4,3 -1,3 316 2 1
Miljøpartiet De Grønne 3,0 +0,9 222 1
Sosialistisk Venstreparti 2,9 -0,1 212 1
Senterpartiet 2,8 +0,5 209 1 1
Andre -0,4
Valgdeltakelse/Total 60,5 % 7 384 35 9
Ordfører: Alf Erik Andersen (Frp) Varaordfører: Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Mandal kommune

Næringsliv og samferdsel[rediger | rediger kilde]

Mandal er kjent for sin skipsindustri og verkstedsindustri. Det var mye handel i seilskutetiden, hvor den naturlige havnen i Kleven ved Gismerøya ble benyttet. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: Westermoen Hydrofoil, Båtservice verft ved Skogsfjorden, det senere Umoe Mandal sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske Marna båtmotorer fra 1930 til 1984.

Kommunen har også vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. For tiden er Sjøforsvarets nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen under bygging i Mandal på verftet Umoe Mandal.

Videre har tekstilindustrien vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930- til 60-talletSjølingstad Uldvarefabrik, Buøy veveri, Mandal kokosveveri og Mandal veveri, hvorav sistnevnte fortsatt er i drift. I forrige århundre arbeidet tidvis 2-300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.

Mandal har veiforbindelse til Kristiansand og Stavanger via E-39 (tidligere E-18). Det går flyforbindelser og ferjer til kontinentet fra Kristiansand.

Kultur og utdanning[rediger | rediger kilde]

Kunstnerne Adolph Tidemand, Olaf Isaachsen, Amaldus Nielsen, Gustav og Emanuel Vigeland var fra Mandal. Flere av dem er representert i Mandal museum i Andorsengården.

Bibliotek, kino, teater- og konsertsal ligger i Buen kulturhus, som åpnet i 2012.

Lokalavisen Lindesnes kommer ut 4 dager i uken.

Fotballaget Mandalskameratene spiller i 3. divisjon.

Kommunen har én videregående skole: Mandal videregående skole, to ungdomsskoler (Blomdalen ungdomsskole og Vassmyra ungdomsskole), samt fire barneskoler: Furulunden skole, Frøysland skole, Ime skole og Holum skole.

Bygninger i Mandal kommune[rediger | rediger kilde]

Sentrum har mange hvitmalte sørlandshus, og trange, sjarmerende gater som gir sentrum en helt spesiell atmosfære. Midt i sentrum ligger en gågate. Her finnes det en rekke butikker og restauranter. I tillegg finnes det en lang promenade langs elven.

Se også Mandals gamle trehusbebyggelse

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Foreninger, lag og organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Kjente mandalitter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 
  2. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  3. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Diverse[rediger | rediger kilde]