Oppdal prestegjeld
Oppdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gauldal prosti. Det omfattet sogn i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Oppdal kirke.
Oppdals kirkesogn er nå en del av Oppdal kirkelige fellesråd, og underlagt Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Uppdalr eller Vangr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Oppdal prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Opdalls Præstegjeld en kirke og en prest. Sognepresten betjente hovedkirken på Oppdal huer hellig dag.[4]
Ved kgl.res. av 8. juni 1770 fikk Halvard Lønset og 44 andre menn lov til på egen kostnad å bygge et lite kapell, og Lønset kapell ble innviet 20. januar 1771.[5]
Opdal prestegjeld dannet grunnlaget for Opdal formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Grensen mellom Sunndal og Oppdal prestegjeld ble fastsatt ved kgl.res. av 14. juni 1935,[5] tidligere hadde grensen gått lenger vest i Drivdalen, inntil 1700-tallet sognet bygden Gjøra til Oppdal.[7] Fagerhaug kapell ble oppført i 1959.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 106.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960.
- ^ a b c Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Norske kongebrev. xx#: Universitetsforlaget. 1995. s. 59. ISBN 8290176813.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.