Borgund prestegjeld
Borgund prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nordre Sunnmøre prosti. Det omfattet sogn i Ålesund kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Borgund kirke.
Borgunds kirkesogn er nå en del av Ålesund kirkelige fellesråd, og underlagt Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Borgund sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Borgund prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Borgen Præstegjeld fem kirker og tre prester. Sognepresten betjente hovedkirken Borgund, mens Haram og Vigra kirker hadde en residerende kapellan i Haram, og Skodje og Vatne kirker ble betjent av en domestico sacellano per vices, eller personellkapellan som bodde hos sognepresten.[4]
Borgund prestegjeld dannet grunnlaget for Borgund formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]
Den 25. januar 1855 ble Ålesund kirke innviet og ble eget sogn under Borgund prestegjeld. Ved kgl.res. av 12. januar 1858 ble Borgund delt i tre sognekall, gjeldende fra 1. mai 1858:[6]
- Borgund med Giske kapell,
- Aalesund,
- Skaue med Skodje hovedsogn og Vatne annekssogn.
Ved kgl.res. av 21. september 1897 ble Giske sogn utskilt fra Borgund, med Giske kapell som sognekirke, gjeldende fra 1. januar 1898.[7]
Kgl.res. av 18. mars 1966 medførte store omveltninger i Nordre og Austre Sunnmøre prosti:[8]
- Giske sogn i Borgund og Vigra sogn i Haram prestegjeld opprettet som nytt Giske prestegjeld.
- Langevåg sogn med tillegg av den delen av Borgund sogn som ligger på øyen Sula, utskilt fra Borgund som et nytt Sula prestegjeld.
- Sykkylven skilt ut fra Ørskog som eget sognekall.
- Vatne sogn i Skodje prestegjeld med tillegg av fastlandsdelen av Haram sogn i Haram skilt ut som nytt Vatne prestegjeld.
- Skodje sogn av Skodje prestegjeld og Stordal sogn av Stranda prestegjeld ført over til Ørskog prestegjeld, og Skodje prestegjeld lagt ned.
Endringene var gjeldende fra 1. januar 1967.
Ved kgl.res. 28. januar 1977 ble Spjelkavik prestegjeld opprettet ved deling av Borgund sogn, og Borgund residerende kapellani ble overført til det nye prestegjeldet.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Kirkesogn[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 94.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 61-5. ISBN 8270612960.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Kongelige resolusjoner, digitalarkivet.no
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal, arkivverket.no
- ^ Norsk Lovtidende. 1966. s. 92-3.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.