Kirkesokn
Et kirkesokn eller kirkesogn, herunder også sokn og sogn (av norr. sókn), er et distrikt med egen kirke.[1][2] Folk som tilhører i sognet (kirkelyden) kalles en menighet.[3]
Sogn er den laveste geografiske forvaltningsenheten i Den norske kirke.[4] Et kirkesogn kan ha én eller flere kirker. I Norge var sognet også en kommunal forvaltningsenhet i perioden 1837–1950.[5] Også Den katolske kirke bruker sogn. Her omtales sognet som den laveste juridiske territoriale enhet, på samme linje (men høyere i rang) enn kvasisogn/kapelldistrikter. Den danske kirke bruker også sogn (av gammeldansk sokn).[6][2]
Tidligere samlet man flere kirkesogn i et prestegjeld, og flere prestegjeld i et prosti. Prestegjeldene ble imidlertid avviklet i Norge på begynnelsen av 2000-tallet. I dag inndeles derfor prostiene direkte i kirkesogn, og de ulike prestene som er ansatt i prostiet betjener de ulike kirkesognene.
Hvert kirkesogn har et menighetsråd. Kirkesognet spiller derfor en rolle i kirkens rådsstruktur. Når det er flere sogn innenfor en kommune, ligger arbeidsgiverfunksjoner, forvaltningen av eiendom og kirkegårdsdrift under fellesrådet, som er sammensatt av representanter fra menighetsrådene. Er det bare ett sogn, er menighetsrådet også fellesråd.
Sogn viser til et geografisk område, mens menighet viser til kirkelyden i dette området: «Den opprinnelige og grunnleggende kirkelige enhet er menigheten. Kirkens funksjoner så vel som den enkeltes medlemsforhold er knyttet til dette lokalt avgrensede personsamfunn. Territorialt har menigheten fra gammel tid falt sammen med den sivile enhet sognet, og omfatter alle kirkemedlemmer som bor i dette, derav ord som sognemenighet, sognekirke og lignende.»[3] I dag brukes disse begrepene side om side.[7]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «sogn». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/55405> (hentet 18.09.2025).
- ^ a b «sogn». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/sogn› (hentet september 2025).
- ^ a b Hansson, Kristian (1957). Norsk kirkerett. Oslo: Aschehoug. s. 35.
- ^ «NOU 1989: 7: Den lokale kirkes ordning». Stortingsforhandlinger. 1994 Del 4b. 1994. s. 17, 68, 105–6, 8.
- ^ «Innstilling om opphevelse av soknekommunene». Stortingsforhandlinger. 1950 Del 3. 1950. s. 4 og 19.
- ^ «sogn.dk». Den Danske Folkekirke. Besøkt 30. november 2014.
- ^ Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim: Tapir. 1993. s. 133. ISBN 8251911370.