Vang prestegjeld (Hedmark)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vang kirke

Vang prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hamar domprosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Vang kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Vang kirke.

Vang prestegjeld og dets sogn er nå en del av Hamar kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ríðabú sókn á Heiðmǫrk[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Den antatt første Vang kirke, Vangs Clemenskirkia á Ríðabú[3], var opprinnelig en romansk steinkirke, trolig reist i første halvdel av 1100-tallet, med rektangulært skip og et smalere, tilnærmet kvadratisk kor og et kraftig tårn i vest.[4]

Den gamle kirken, som muligens hadde en forgjenger, var altså en steinkirke — trolig enskipet opprinnelig og påbygget tre ganger, slik at den etterhvert ble en korskirke. Den var viet til Sankt Clemens. Inntil Hamar domkirke ble ødelagt, var Vang kirke anneks til Hamar, og etter 1567 ble den sognets hovedkirke. Det ble sågar brukt stein fra domkirkeruinene til utbygging av Vang kirke.[5]

Prestegjeldet[rediger | rediger kilde]

Vang prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[6]

I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i prestegjeldet:

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Vang prestegjeld dannet grunnlaget for Vang formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[8]

Hamar bispedømme ble skilt ut som eget bispedømme i 1864. Biskopen fikk sitt bispesete i Hamar som hadde fått bystatus i 1849. Hamar hadde imidlertid ingen kirke og hørte inn under Vang prestegjeld. Det var således Vang kirke som ble domkirke, og sognepresten i Vang, Paul Vinsnes, ble stiftsprost. Denne ordningen varte imidlertid bare i to år, inntil Hamar kirke ble vigslet og eget sogn i 1851.[9]

Øvre Vang fikk egen kirke i 1907.[10]

Vang prestegjeld som omfattet Furnes og Hamar sogn ble ved kongelig resolusjon av 28. mars 1908 med virkning fra 1. mai samme år delt i tre, ved at disse to sogn ble skilt ut som egne prestegjeld.[11]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[12]

Kirkesogn[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[13]

Sogneprester i Vang[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 102. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 32. 
  3. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 32. 
  4. ^ (no) «Vang kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ norske-kirker.net[død lenke]
  6. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  7. ^ (no) «Hommelstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  9. ^ Hamar domkirke 125 år. Menighetsrådet. 1991. s. 12. ISBN 8299253802. 
  10. ^ Øvre Vang kirke. [Ridabu]: Vang menighetsråd. 2007. ISBN 9788299756303. 
  11. ^ Prestegjeld og sogn i Hedmark, arkivverket.no
  12. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
  13. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.