Selbu prestegjeld
Selbu prestegjeld, også benevnt Selbu og Tydal prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Stjørdal prosti. Det omfattet sogn i Selbu kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Selbu kirke.
Selbus hovedsogn er nå en del av Selbu kirkelige fellesråd, og underlagt Stjørdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Selabú sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Selbu prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Selboe Præstegjeld to kirker og en prest. Sogneprestens befaling var at Wdi Nested hoffuidkircken skall skie tieniste huer hellig dag. Men wdi annekskirken Tydall fire gange om aarett.[4]
Sælboe prestegjeld dannet grunnlaget for Sælboe formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]
Ved kgl.res. av 8. januar 1887 ble det opprettet et residerende kapellani i prestegjeldet, som skulle betjene Tydal kirke. Ved kgl.res. av 20. oktober 1898 ble det tillatt å oppføre kapell på Leikvoll for Selbustranda, og kapellet skulle ha tolv gudstjenester årlig. Ved kgl.res. av 24. mai 1935 ble det tillatt å bygge kapell på Nes for Flora krets etter arkitekt Anton Kjelstads tegning. Flora kapell skulle ha tolv gudstjenester årlig. Stugudal kapell ble innviet i 1957.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Prostitilknytning[rediger | rediger kilde]
Selbu prestegjeld har hatt en meget omskiftelig prostitilknytning:[6][8]
- Ved Trondhjems Reformats 1589 tilhørte Selbu Indherred prosti.
- I 1766 ble Innherred prosti delt i Øster og Vester Indherred prosti, og Selbu lagt til den østre delen.
- I 1815 ble de to prostiene slått sammen igjen til Indherred prosti.
- Ved kgl.res. av 20. juli 1824 ble Selbu overflyttet til Dalernes prosti.
- Ved kgl.res. av 14. juni 1843 ble Dalernes prosti i delt i Nordre og Søndre Dalernes prostier, og Selbu lagt til den nordre delen.
- Ved kgl.res. av 20. april 1911, ble disse to prostiene i stedet organisert i tre nye: Gauldal, Orkdal og Strinda prostier, og Selbu lagt til sistnevnte.
- Ved kgl.res. av 24. september 1965 ble Selbu overført til Stjørdal prosti, gjeldende fra 1. oktober 1965.[9]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 106.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ Kyllo, Reidar (1978). Kirke- og kristenliv i Selbu. Selbu menighetsråd. s. 118.
- ^ Forskrift om nedleggelse og utvidelse av prosti, Strinda prosti, Stjørdal prosti, Nidaros domprosti, Sør-Trøndelag.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.