Hopp til innhold

Hobøl prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hobøl kirke

Hobøl prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Øvre Borgesyssel prosti, fra 1973 Vestre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Hobøl kommune i Østfold fylke, og hovedkirken var Hobøl kirke.

Hobøl prestegjeld og dets sogn er nå en del av Indre Østfold kirkelige fellesråd underlagt Vestre Borgesyssel prosti.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Hábœl sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[1] Hobøl kirke, Hábœlis Margaretar kirkja, ligger på et høydedrag et par kilometer sør for Elvestad og har vært områdets hovedkirke siden middelalderen. Kirken antas å ha blitt oppført mot slutten av 1100-tallet, og den var viet til den hellige Margareta. Det er en langkirke av stein som er pusset utvendig og innvendig. Skipet er relativt kort og høyt, og øst for dette er et lavere og smalere kor med apsidal avslutning. Nord for koret er et sakristi av stein (visstnok fra tidlig 1600-tall), og vest for skipet er et våpenhus av tre. Gavlene er av tre, og midt på skipet er en åttekantet takrytter med et slankt, åttekantet spir.[2]

Kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Hobøles kirkja. Egnen var inntil 1700-tallet omtalt som Mossedal.[3]

Prestegjeldet

[rediger | rediger kilde]

Hobøl prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[4]

I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Haabil Sogenn:

Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Hobbel sougen i Rackestad och Mossedals lehne

Nyere tid

[rediger | rediger kilde]

Hobøl prestegjeld dannet grunnlaget for Hobøl formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[6]

Menigheter

[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 14. 
  2. ^ Hobøl kirke, norske-kirker.net
  3. ^ Rygh, O. (Oluf) (1897). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 394. 
  4. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  5. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  6. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
  7. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.