St. Jørgens prestegjeld
St. Jørgens prestegjeld, også benevnt Bergen Hospital, var et prestegjeld tilhørende Bergen domprosti. Det omfattet sogn i Bergen kommune i Hordaland fylke, og hovedkirken var St. Jørgens Hospital.
St. Jørgens kirkesogn er nå en del av Bergen kirkelige fellesråd, og underlagt Bergen domprosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Det er høyst usikkert når St. Jørgen ble et eget prestegjeld, men i 1572 avtalte sognepresten i domkirkens Absalon Pederssøn Beyer med den aldrende presten Gustaff Olsen at han fikk legge seg inn på St. Jørgen prestegjeld mot å stå for pasientenes sjelesorg.[1]
Da Årstad på 1600-tallet ble uten kirke, kom først en bestemmelse i 1667 at menigheten skulle sogne til St. Jørgens Hospital, men dette ble omstøtt allerede to år senere; Årstad menighet skulle fra da av sogne til Birkeland kirke i Fana prestegjeld.[2] På slutten av 1740-årene kom det imidlertid til strid om sogneinndelingen. En del bønder i Årstad, som hadde ryddet utmarksområder øst i sognet til gårdsbruk, nektet nå å reise den lange veien til Birkeland kirke, og bad om at deres gårder måtte bli skilt ut fra Birkeland sogn og legges under St. Jørgens, ettersom den lå atskillig nærmere og derved var lettere tilgjengelig. Ved kgl.res. av 25. april 1749 besluttet kong Fredrik V at Aarstad sogn bestandig skal være forened med Hospital-kaldet. Dette skapte imidlertid strid og protester fra befolkningen syd i dette distriktet, så lenge de ikke fikk egen sognekirke, ville de ikke skilles fra Birkeland sogn. Resultatet ble at et betydelig redusert Aarstad sogn ble overført fra Fana prestegjeld og lagt som anneks til St. Jørgens etter tingmøte på Møllendal den 7. mars 1752.[3][4] Aarstad sogn ble skilt ut fra St. Jørgens Hospital den 14. januar 1886.[3]
I 1819 ble Askøy annekssogn under Fjeld prestegjeld lagt til St. Jørgens Hospital i Bergen. Askøy sogn ble ført sammen med Fjeld igjen i 1842.[5]
I 1707 ble Enkefattighuset, St. Catharina ("tyske") Fattighus og Stranges Fattighus lagt under St. Jørgens, og Danckert D. Krohns stiftelse ble innlemmet 1785. Lungegaardshospitalet ble tatt i bruk for spedalske lemmer 1849. Sander Kaaes stiftelse ble overført fra Domkirkens residerende kapellani og innlemmet 1876. Pleiestiftelsen nr. 1 for Spedalske ble innlemmet 1886. St. Catharina Fattighus ble nedlagt i 1771. I 1841 fikk Tukthuset og Bergenhus Festning fikk egne prester. Lungegaardshospitalet ble nedlagt som spedalsk hospital 1894 og Pleiestiftelsen nr. 1 for spedalske ble lagt ned 1958. Det antas at St. Jørgen prestegjeld inngikk i Domkirken prestegjeld etter dette.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Bergen, arkivverket.no
- ^ Skeie, Arne (1980). Storetveit kirke. Storetveit menighetsråd. s. 12. ISBN 8271280414.
- ^ a b Årstad kirke 100 år. no#: Menighetsrådet. 1990. s. 13,22-30.
- ^ Bing, Just (1922). Aarstads historie. [s.n.] s. 62,134.
- ^ Skeie, Arne (1964). Kyrkjehus og kyrkjeliv på Askøy. soknerådet. s. 12.