Grong prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grong kirke

Grong prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Namdal prosti. Det omfattet sogn i Grong kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Grong kirke.

Grongs kirkesogn er nå en del av Grong kirkelige fellesråd, og underlagt Namdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Gróðingja sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Grong antas å være lagt under Overhalla i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

I Reformatsen 1589Grong, Gløshaug og Høylandet som annekssogn under Offuerhalds Præstegjeld. Ved kgl.res. av 28. oktober 1820 ble Grong, Harran og Høylandet skilt ut som eget Grong prestegjeld, med Grong som hovedkirke. Ved kgl.res. av 14. november 1822 ble det tillatt å bygge et kapell på Trones til bruk for nybyggerne i Namsallmenningen, og ved kgl.res. av 16. februar 1828 fikk nybyggere og samer i Røyrvik tillatelse til å bygge Røyrvik kapell som ble innviet 11. september 1828.[4]

Grong prestegjeld dannet grunnlaget for Grong formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]

Ved kgl.res. av 28. februar 1855 ble det tillatt å bygge ny Høylandet kirke, og ved kgl.res. av 22. juli 1872 ble det tillatt å bygge Harran kirke på gården Fiskem. Ved regj.res. av 5. januar 1923 ble kapelldistriktene Trones og Røyrvik omgjort til henholdsvis Namsskogan og Røyrvik sogn. Ved kgl.res. av 4. juli 1958 ble Høylandet sogn overført fra Grong til Overhalla prestegjeld, gjeldende fra 1. juli 1958. Ved kgl.res. av 28. mai 1959 ble Namsskogan og Røyrvik utskilt som eget Namsskogan prestegjeld.[4]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[6]

Menigheter[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1903). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 295. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 116. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ a b Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
  5. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  6. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  7. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.