Ås (Akershus)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ås (kommune))
Hopp til: navigasjon, søk
For andre betydninger av ås, se: Ås (andre betydninger)
Ås
Ås

Våpen

Kart over Ås

Land Norge Norge
Fylke Akershus
Status Kommune
Adm. senter Ås
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&103.1&103,1 km²
3&502&101.27&101,27 km²
3&500&1.83&1,83 km²
Befolkning 3&504&18 992&18 992[a]
Kommunenr. 0214
Målform Nøytral
Internettside www.as.kommune.no
Politikk
Ordfører Ola Nordal (Ap) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Ås

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2016)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Ås er en kommune i Follo i Akershus. Kommunen grenser til Vestby, Frogn, Oppegård og Ski i Akershus og Hobøl i Østfold. Administrasjonssentrum for kommunen er i Ås. Ås kommune er også hjemkommunen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tidligere Norges landbrukshøgskole (NLH). I kommunen ligger også en av Norges mest kjente fornøyelsesparker, Tusenfryd. I Ås ligger stedene Nordby, Vinterbro og Kroer. Ås er en leirjordsbygd med relativt store gårdsbruk og betydelig korndyrking. Kommunen har relativt lite industri, og arbeidsplasser ellers domineres av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Store deler av Ås er dyrket mark og skog. De fleste innbyggerne i Ås bor i Ås sentrum, Vinterbro og Nordby.

Geografi og klima[rediger | rediger kilde]

Normaler for Ås (95 moh.)[1] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −4,8 −4,8 −0,7 4,1 10,3 14,8 16,1 14,9 10,6 6,2 0,4 −3,4 5,3
Nedbør (mm) 49 35 48 39 60 68 81 83 90 100 79 53 785

Demografiske fakta[rediger | rediger kilde]

Ås kommune har 18 503 innbyggere per 1. januar 2015.[2] Kommunen har 144,2 innbyggere per km², mot 103,5 innbyggere per km² i Akershus fylke. 84 % av kommunens befolkning bor i tettbygde strøk, mot 89 % på fylkesbasis. Andel barn og unge i kommunen (0-17 år) er 26,1 %, mot 25,4 på fylkesbasis.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ola Nordal (Ap) er ordfører i Ås. Tabellen nedenfor viser prosentandel stemmer på de forskjellige politiske partier ved ved kommunevalget i Ås 2015 sammenlignet med tilsvarende tall på landsbasis.

Prosent i Ås Prosent i landet
Valgdeltakelse 59,7 60,0
Arbeiderpartiet 29,3 33.0
Høyre 20,6 23,3
Senterpartiet 12,3 8,5
Fremskrittspartiet 10,3 9,5
Miljøpartiet De Grønne 7,5 4,2
Sosialistisk Venstreparti 7,3 4,1
Venstre 6,4 5,5
Kristelig Folkeparti 3,7 5,4
Rødt 2,6 2,0

Kilder: Kommunevalget i Ås - 2015, Kommunevalget på landsbasis - 2015, Ås kommune - kommunestyret 2015–2019

Ås sentrum[rediger | rediger kilde]

Tettstedene Ski og Ås, slik SSB avgrenser dem, i 2005

Ås sentrum er et lite område med Rådhuset i sentrum. Ved siden av rådhuset, ligger kulturhuset med kino og bibliotek. Ås Kino ble nedlagt i 2004, men i 2008 ble Ås Filmklubb stiftet og har siden da arrangert filmvisninger. Rådhusplassen i Ås har et stort basseng som er i bruk om sommeren. De siste årene har det ikke vært vann der siden bassenget ikke er tett.[3][4] Det er også problemer med at hele plassen synker sammen. Det finnes også en musikkpaviljong på plenen som brukes ved forskjellige kulturarrangementer. Ås sentrum dekker de grunnleggende behovene som matvarebutikker, banktjenester og frisørsalonger.

Ås sentrum har også døgnåpen bensinstasjon, kiosker, kulturskole, treningssentre, tennisbaner, fotballbaner, friidrettsbaner, volleyballbane, skøytebaner og svømmehall.

Bygging i Ås sentrum[rediger | rediger kilde]

Det planlegges ca. 800 nye boliger i Ås sentrum. Ved tidligere Åsheim ble det bygget 65 leiligheter (26 selveierleiligheter og 39 i borettslag) som sto ferdig i 2007. I tillegg ble flere butikker flyttet hit som Mestergull, Krogh optikk, Spydeberg Sparebank og Helios og Ås sentrum fikk sin femte matbutikk Kiwi her. I hele sentrumsområdet vil det bygges 280 nye boliger. Et helt nytt boligfelt på Søndre Moer skal bygges, med 200 boenheter. På grunn av usikkerhet rundt hvorvidt byggeforskrifter var fulgt, ble arbeidet med å bygge i sentrum stoppet, men 10. mai 2007 ble det annonsert at arbeidet vil gjenopptas innen en uke.

Det har vært bekymring hos Fylkesmannen for den økonomiske utviklingen i Ås da Ås kommune allerede har investert penger de regner med å tjene inn som en følge av befolkningsvekst som et resultat av byggingen.

Det bygges også boligblokk på tomten der den tidligere brannstasjonen lå. Her er arbeidet godt igang.

Sentrumsgården i Ås, som ligger imellom Kiwi og brannstasjontomten, er nå revet og nå er det leiligheter med butikker og et restaurant i de nederste etasjene.

Ås stasjon og kollektivtrafikk i Ås[rediger | rediger kilde]

Ås stasjon er en stasjon på ØstfoldbanenNSBs linje L21 mellom Moss og Spikkestad samt for ett tog hver kveld på linje 01 OsloHaldenGöteborg. Jernbanestasjonen er lokalisert midt i Ås sentrum, et par hundre meter nedenfor Rådhusplassen. Jernbanestasjonen ble åpnet i 1879.

Kommunens senter lå lenge ved Korsegården og Den Fredrikshaldske Kongevei, som var den sentrale ferdselsåren mellom hovedstaden Kristiania og kontinentet. I 1878-79 ble imidlertid Smaalensbanen lagt gjennom Ås kommune, og med den ble det opprettet en jernbanestasjon på eiendommen til Dyster gård. Med den nye jernbanen og stasjonsområdet fulgte raskt etableringer av ulike handels- og servicenæringer, og dette medførte at bygdesenteret etter hvert forflyttet seg fra Korsegården til området rundt stasjonen.[5]

Tidligere var det billettsalg på stasjonen som ble lagt ned av NSB våren 2006. Lokalene til det tidligere billettutsalget og stasjonsventeområdet er nå kafé og butikk, drevet som arbeidstreningsarena av arbeidsmarkedsbedriften Follo Futura.

Tog til Oslo og Spikkestad samt tog til Moss går fra Ås stasjon hver time. Toget til Halden og Göteborg trafikkerer Østfoldbanen, men passerer normalt Ås stasjon uten stans.

Ås har en hovedbusslinje og flere skolelinjer som forbinder kommunen med nabokommunene Frogn (Drøbak), Ski og Bøleråsen med buss 906 Drøbak – Ås – Ski – Bøleråsen som går hvert 15. minutt mellom 06.00 og 18.00. Deretter er det timesavganger resten av kvelden og avganger annenhver time etter klokken 00.00. Tidligere ble ruten trafikkert av rute 914, som nå har blitt redusert til en åpen skolerute, men som før gikk i rute mellom Drøbak, Ski, Ås og Vinterbro. I 2006 utvidet SL (Stor-Oslo Lokaltrafikk) rutetilbudet i helgene fra å gå annenhver time på lørdager og et par avganger på søndag, til tilnærmet full drift på lørdag og annenhver time på søndag. Dessuten ble rutetilbudet økt på kvelden, spesielt i helgene.

Fra Ås stasjon går også flere skolelinjer; til Nesodden ved rute 951 Nesodden – Ås – Ski m/retur, til Dyster/Eldor (boligområde sør for Ås sentrum) ved rute 915 Ås – Dyster/Eldor – Ås og en skolelinje mellom Drøbak, Ås og Ski ved rute 914 (tidligere hovedlinje mellom kommunene). I tillegg går det nattbuss til Ås stasjon ved linje 519 Nattbuss: Oslo – Ski – Ås – Vestby – Drøbak.

Sjekk for eksempel [ruter.no] for mer oppdatert informasjon om bussrutene.

Det er ingen direkte forbindelse mellom Ås sentrum og Nordby, man må via Ski.

Nordby[rediger | rediger kilde]

Nordby er det nordligste sognet i Ås kommune. Det bor ca. 5000 personer i og rundt stedet. Nordby har tre skoler på små- og mellomtrinnet (Sjøskogen skole, Solberg skole og Nordby skole) og en skole på ungdomstrinnet (Nordbytun ungdomsskole).

Vinterbro[rediger | rediger kilde]

Vinterbro er et tettsted nord i Ås kommune. Her ligger Tusenfryd og Steen & Strøm Vinterbro Handelspark med 82 butikker, som er kommunens kjøpesenter. Vinterbro forbindes med Oslo gjennom bussruten 541 Drøbak/Oslo, som har avganger hver halve time i det normale bussdriftdøgnet (05-01).

Kroer[rediger | rediger kilde]

Kroer er et sogn sørøst i Ås kommune. Kroer har egen kirke og egen skole]. Det kollektive rutetilbudet til Kroer er usedvanlig begrenset, og betjenes av linje 913 Ås – Kroer – Ås med ca. 4 avganger i døgnet. Det er også en egen linje for pendlere mellom Kroer og Oslo som har 2 avganger på ettermiddagen.

Tusenfryd[rediger | rediger kilde]

Tusenfryd er en fornøyelsespark i Ås kommune ca. 20 kilometer sør for Oslo, like ved E6 og E18. Parken ble grunnlagt 11. juni 1988 av Åse Kleveland, og tok 18 måneder å bygge. I dag er Bjørn Håvard Solli administrerende direktør. Parken har kun åpent om sommeren. Parken har om lag 400 000 besøkende hvert år, og omsatte i 2004 for 137 millioner norske kroner. Det er opprettet egen busslinje som kalles Tusenfrydbussen som går hver time fra Oslo Bussterminal i sesongen.

Nøstvetfunnene[rediger | rediger kilde]

Funnstedet som ga navnet til nøstvetkulturen. Stedet er skiltet, og ligger rett vest for kjøpesenteret på Vinterbro

Nøstvet er navnet på en gård i Ås, som har gitt navn til en øksetype fra eldre steinalder, nøstvetøksa. Denne øksetypen har igjen gitt navn til Nøstvetkulturen. Den første forskeren som postulerte at det her var snakk om en egen fase var Andreas M. Hansen i 1904. Boplasser med visse ledetyper omtales som nøstvet-boplasser. Ledetypene er blant annet nøstvetøkser, prikkhugde bergartsøkser og mikroflekker. Nøstvetfunnene er grunnlaget for Ås' våpenskjold, hvor det er avbildet tre stiliserte økser på rød bakgrunn, de tre øksene symboliserer kirkesognene i Ås: Kroer, Nordby og Ås.

Leonardo da Vinci-broen[rediger | rediger kilde]

Leonardo da Vinci-broen i Ås

I Nygårdskrysset i Ås kommune over Europavei E18 ligger den 108 meter lange Leonardo Da Vinci-broen som er et prosjekt av maleren og kunstneren Vebjørn Sand som en del i hans Da Vinci-prosjekt. Vebjørn Sand så tegningene av broen første gang i 1985. Senere i 1995 så han en modell av broen utstilt i Stockholm, og fikk ideen om å bygge broen i full størrelse.

Broen ble åpnet i oktober 2001. Broen har fått solid mediedekning i Norge og i resten av verden. I USA har broen blitt omtalt i CNN, Washington Post, The New York Times og Time Magazine. Leonardo da Vinci la fram en miniatyrmodell av broen i 1502 som opprinnelig var tegnet til den tyrkiske sultanen Bayezid_II og ment til å krysse Det gylne horn ved Bosporos-stredet. Broen skulle opprinnelig være 240 meter lang.

Parken på NMBU[rediger | rediger kilde]

Parken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er et av de største og mest gjennomførte nyklassisistiske parkaanlegg i Norge. Parken framstår i dag som et resultat av dosent Olav L. Moens planer fra rundt 1924. Parken er lokalisert ved riksvei 152 mot Drøbak, ca. 1 kilometer vest for Ås sentrum. Hele parkområdet er på omtrent 600 dekar og benyttes både til rekreasjon og undervisning. Parken inneholder 800 forskjellige typer busker og trær, et undervisningsfelt med i overkant av 200 staudeslag og et rosarium som ble grunnlagt i 1965. Planteslagene er samlet familie- og slektsvis. Mesteparten av plantene er etikettert slik at det er mulig for planteinteresserte å orientere seg i plantesamlingen. Parken er en integrert del av NMBU.

Utdanning i Ås[rediger | rediger kilde]

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet[rediger | rediger kilde]

Mange av Ås' innbyggere er studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).[trenger referanse] Universitetet ligger i utkanten av Ås sentrum.

I 1859 ble «Den høiere Landbruksskole paa Aas» opprettet som Norges tredje høyere utdanningsinstitusjon. I 1897 fikk skolen høyskolestatus og byttet navn til Norges landbrukshøyskole (NLH). I 2005 fikk skolen universitetsstatus og byttet navn til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Grunnen til navnebyttet var å gjøre oppmerksom på at universitetet driver med mer enn landbruk, her gjøres blant annet mye forskning på biologi, mat, naturressursforvaltning og genforskning.

Fra og med 1. januar 2014 ble Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) slått sammen med Norges veterinærhøgskole (NVH), og byttet da navn til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Samlokalisering mellom UMB og NVH på campus Ås vill ikke skje før tidligst 2019.

Universitetet har 5 200 studenter hvor ca. 150 er fra andre land enn Norge. Hvert år immatrikuleres ca. 800 studenter ved universitetet, og kvinneandelen ligger på ca. 50 %. Universitetet har ca. 1500 ansatte hvorav 440 jobber i vitenskapelige stillinger.

Barneskoler[rediger | rediger kilde]

Ungdomsskoler[rediger | rediger kilde]

Friskoler[rediger | rediger kilde]

Steinerskolen i Ås[rediger | rediger kilde]

Steinerskolen i Ås er en 10-årig grunnskole. Skolen startet i 1992 på Bjørnebekk i Kroer, men flyttet senere til Holstad, hvor den holder til i dag. Holstad ligger på riksvei 152 mellom Ås og Ski. Det er bygget en ny barnehage ved siden av skolen på Holstad, Haugtussa Steinerbarnehage.

videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Ås videregående skole

Årungen[rediger | rediger kilde]

Årungen er en innsjø utenfor Ås sentrum. Innsjøen ligger 33 meter over havet, og er i snitt 8,1 meter dyp. Årungen var tidligere ekstremt forurenset grunnet at 107 gårdsbruk (herav 23 med husdyr) slapp silosaft rett ned i Årungen. I tillegg var det en potetchipsfabrikk som slapp potetskrell ned i innsjøen i 1989. Sanert kloakk fra Ski og NLH (tidligere navn på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) ble også dumpet i innsjøen tidlig på 80-tallet. Denne aktiviteten har nå opphørt, men Årungen er fortsatt forurenset.

Årungen brukes i dag som rostadion og var stedet for NM i roing i 2005. Årungen er Norges nasjonale rostadion.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted ble etter en utlyst konkurranse valgt til å være Rådhuskvartalet. Her har det blant annet kommunens offisielle tusenårstre blitt plantet, i tillegg til 10 – 15 lokale tusenårstrær på utvalgte steder i kommunen.

Kjente personer fra Ås[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ eklima.no
  2. ^ [1]
  3. ^ oblad.no: Foreslår utbedring av fontenebasseng
  4. ^ oblad.no: Vann i fontenen til 17. mai 2010
  5. ^ [2], Akershusmuseet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Ås.

Koordinater: 59°39′50″N 10°47′30″Ø