Brunlanes (kommune)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Brunlanes
Brunlanes komm.svg
Kommunevåpen for den tidligere selvstendige kommunen Brunlanes i Vestfold. I 1988 ble Brunlanes slått sammen med Tjølling, Hedrum, Larvik og Stavern til dagens storkommune Larvik.
LandNorge Norge
FylkeVestfold
Innbyggernavnbrunlanesing
Grunnlagt1. januar 1837
Oppløst1. januar 1988
Adm. senterTanum (1837-1988)
Areal188 km²
Befolkning7 900 (1988)
Bef.tetthet42,02 innb./km²
Postnummer3295, 3297 HELGEROA og 3296 NEVLUNGHAVN

Brunlanes
59°02′00″N 9°58′00″Ø
Typisk landskap i Brunlanes, her representert ved Omrebukta i Nevlunghavn.
Brunlanes sett fra Løkås ved Austein.

Brunlanes kommune er en tidligere kommune i Vestfold. Fra 1988 er Brunlanes en del av den nye storkommunen Larvik. Brunlanes kommune hadde et folketall på rundt 7 900 innbyggere og et areal på 188 km² før sammenslåingen.

Kommuneadministrasjonen hadde sete på Tanum. Nærings- og handelssentrum i kommunen var Helgeroa/Nevlunghavn. Brunlanes herredshus på Tanum ble innviet i 1926, og etter kommunesammenslutningen i 1988 ble huset overtatt av Brunlanes historielag.[1] Bjørg Holmsen (Høyre) var Brunlanes' siste ordfører.

Steder i Brunlanes[rediger | rediger kilde]

Helgeroa og Nevlunghavn er de mest kjente stedene i Brunlanes, og er således svært populære feriemål om sommeren. Hallevannet er den gamle kommunens største innsjø, med en dybde på 49 meter. Den store morenen Raet går ut i havet ved Mølen lengst sørvest i Brunlanes. Ellers finnes det mange fornminner, blant annet gravrøyser fra både jernalder og bronsealder.

Bygden Kjose, som ligger nord for E18 og dermed adskilt fra resten av Brunlanes, var også en del av tidligere Brunlanes kommune. Dog, etter sammenslåingen i 1988 så har ikke befolkningen i Kjose forbundet seg med identiteten eller folket i resten av Brunlanes som ligger sør for E18, men heller skapt en egen lokalidentiet innenfor den nye storkommunen. I dag er Brunlanes og Kjose betraktet som hver sine steder, med hver sine identiteter.

Brunlanes er også kjent for sine populære campingplasser og strender, og har blant Norges største tetthet av disse. Brunlanes er et populært feriemål på sommeren, og turismen sørger for en nær fordobling av folketallet i Brunlanes.

Næring i Brunlanes[rediger | rediger kilde]

I Tvedalen, nord for Helgeroa, finner man én av to bergindustrier for larvikitt (lys larvikitt i Tvedalen, mørk larvikitt ved grensa til Sandefjord i Tjølling), som er Norges nasjonalbergart. Bergverket i Tvedalen er også Norges største.

Det er store og gode jordbruksarealer i Brunlanes, og Brunlanes er blant annet kjent for jordbærdyrking. Det er også store næringsveier innen skogbruk og treforedlingsindustri, som i all hovedsak forvaltes av familien Treschow. Tidligere var også fiskeindustrien i Helgeroa og Nevlunghavn en svært viktig inntektskilde, men denne industrien har senket betraktelig.

Helgeroa er også kjent for matprodusentene Bjerke Spekemat & Delikatesse AS og Norrek Dypfrys AS, som begge leverer kjente varer til hele Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]