Skogn
| Skogn | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Norske Skogs papirfabrikk på Fiborgtangen | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Trøndelag | ||||
| Kommune | Levanger | ||||
| Innbyggernavn | Skogning | ||||
| Postnummer | 7620 Skogn | ||||
| Areal | 1,15 km² | ||||
| Befolkning | 1 960[a] (2022) | ||||
| Bef.tetthet | 1 704,3 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 50 meter | ||||
 Skogn 63°42′03″N 11°11′12″Ø | |||||
Skogn er en bygd i Levanger kommune i Trøndelag. Skogn var i perioden 1838 til 1962 en selvstendig kommune.[1]
Skogn omfatter kirkesognene Alstadhaug, Markabygda og Ekne.[2] Skogn utgjør 340 km², og strekker seg i en spiss ca. 40 km østover fra Trondheimsfjorden til innsjøen Feren. Skogn sentrum er et tettsted med 1 960 innbyggere per 1. januar 2022[3].
Samfunn og næringsliv[rediger | rediger kilde]
På samme måte som de andre inntrønderske flatbygdene er Skogn et gunstig jordbruksområde, med i norsk målestokk store gårdsbruk. Skogn er kjent for Norske Skogs papirfabrikk på Fiborgtangen, Falstad fangeleir og helleristningene ved Holtås. Alstadhaug kirke er en middelalderkirke, mens Ekne kirke og Markabygda kirke er langkirker fra 1800-tallet
De fremste næringsveiene på Skogn er jordbruk, treforedlingsindustri og tjenesteyting. Her finnes også noe verkstedindustri. Treforedlingsfabrikken på Fiborgtangen ble etablert i 1960-årene, og ble den første fabrikken i Norske Skog-konsernet. Fabrikken leverer i hovedsak papir til det europeiske markedet. Norske Skog Skogn er en av fylkets største indistriarbeidsplasser med ca. 450 fast ansatte per 1. juli 2010.
Grunnskoler i Skogn er Skogn barne- og ungdomsskole i sentrum, Ekne skole, Tuv skole og Markabygda Montessoriskole. Skogn folkehøgskole, Skogn Idrettslag og Ekne Idrettslag er også hjemmehørende her.
Europavei 6 passerer gjennom bygda; traseen utenom Skogn sentrum ble åpnet i 1975. Nordlandsbanen går gjennom Skogn med Ronglan stasjon og Skogn stasjon. Stasjonsbygningene er tegnet av Paul Due, og ble åpnet i 1902.
Historie[rediger | rediger kilde]
Skogn var sentrum for det inntrønderske småfylket Skeynafylki, som også omfattet Levanger, Frol, Ytterøy og Mosvik. Den rikt dekorerte Alstadhaug kirke ligger vakkert til på en høyde med vidt utsyn over bygden og Trondheimsfjorden, ble oppført i overgangen mellom romansk og gotisk periode i 1180, og tjente som fylkeskirke. Ifølge tradisjonen skal høvdingen Ølvir være begravd i en gravhaug ved denne kirken.
Det gamle Skogn prestegjeld omfattet inntil 1855 et område som tilsvarte Skogn, Frol og Levanger by.[1]
Skibreder[rediger | rediger kilde]
Skeynafylket var inndelt i fem skibreder:
Tinglag[rediger | rediger kilde]
Skogn var inndelt i to tinglag:
- Geite tinglag: omfattet de nordlige delene av bygden, i hovedsak det senere Frol, og deler av Alstadhaug.
- Voll tinglag: omfattet de sydlige delene av bygden, deler av Alstadhaug, Revskøyna og Ekne.
Formannskapslovene[rediger | rediger kilde]
Med formannskapslovene fra 1837 ble Skogn formannskapsdistrikt opprettet og bestod som egen kommune inntil 1. januar 1962, da Skogn, Frol, Levanger og Åsen ble slått sammen til nye Levanger kommune.[4] Den 1. januar 1964 ble også Ytterøy kommune lagt til samme kommune.[4]
Kjente personer fra Skogn[rediger | rediger kilde]
- Marit Breivik, damehåndballtrener
- Arne Falstad, politiker (H)
- Nils Hallan, historiker
- Idar Kjølsvik, professor og teolog
- Andreas Lunnan, radio- og fjernsynspersonlighet
- Eivind Berre, musiker
- Oscar Lynum, kunster
- Peter August Poppe, ingeniør
- Eldar Rønning, langrennsløper
- Per Sandberg, politiker (FrP)
- Egil Sjaastad, forfatter
- Gustav Sjaastad, politiker (Ap)
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Arne Moksnes (1956). «Skogn». Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 82.
- ^ Thorsnæs, Geir. «Skogn prestegjeld». Store norske leksikon. Besøkt 27. februar 2013.[død lenke]
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 14. desember 2022. Besøkt 21. desember 2022.
- ^ a b Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
