Stod prestegjeld
Stod prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Innherad prosti. Det omfattet sogn i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var For kirke.
Stods kirkesogn er nå en del av Steinkjer kirkelige fellesråd, og underlagt Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Stóð sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Stod prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Reformatsen 1589 angis at Stoed Præstegjeld Haffuer nu fem kircker huilcke aff tho prester betienes skulle. Sogneprestens befaling var Wdi Stoed och Egge skall skee tieniste huer anden hellig dag per vises. En residerende kapellan skulle forrette Wdi Quam [..] tho hellige dage effter huer andre, wdi Følling huer tridie hellig dag och wdi Aals capell huer fierde hellig dag.[4]
På moderne språk, hadde Stod prestegjeld fem kirker, hovedkirken på Forr, Egge, Kvam og Føling kirker og Ol kapell, hvilket ble betjent av to prester. Kvam og Ol kirker hadde før ligget til Snåsa prestegjeld, og ble i 1589 overført til Stod. Ol kirke på Kirkol ble nedlagt i 1692.[5]
Stod prestegjeld dannet grunnlaget for Stod formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Forr nye kirke ble innviet 15. oktober 1846. Ved kgl.res. av 9. mars 1867 ble Følling kapellsogn utskilt som eget sogn fra Egge sogn. Ved kgl.res. av 7. mars 1868 ble Stenkjær ladested med Egge sogn skilt ut som eget Stenkjær prestegjeld med Stenkjær som hovedsogn og Egge som anneks, gjeldende fra 20. april 1868. Det residerende kapellaniet i Stod ble ved kgl.res. av 27. mars 1869 nedlagt, og kapellaniets arkiv skulle overføres til Steinkjer sogneprestembete. Ved kgl.res. av 27. januar 1877 ble det tillatt å bygge ny kirke og anlegge begravelsesplass for Kvam sogn på Østre Kvam.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 112.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.