Ytterøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 63°47′1,3164″N 11°3′50,108″Ø

Ytterøy på kartet

Ytterøy er ei øy i Trondheimsfjorden med ca. 600 innbyggere,[trenger referanse] fra 1837 til 1964 en selvstendig Ytterøy kommune. En del av Levanger kommune siden 1964.

Ytterøy ligger midt i indre Trondheimsfjorden. Øya er ca. 13,5 km lang og 4,3 km bred på det bredeste. Den har et areal på 27,88 km².[1] Terrenget er dels kupert. Berggrunnen består mye av lettforvitrelig skifer som gir et næringsrikt jordsmonn. Dette sammen med relativt store områder med marine avsetninger av leire og sand, gir øya en rik og variert flora. Høyeste topp er Korshylla på 215 moh. Kommunikasjonsmessig er øya bundet til kommunens administrasjonssenter med en halvtimes fergereise.

Ytterøyningene har til alle tider livnært seg av jordbruk og fiske. Det er i dag ca. 50 gårdsbruk i drift der gårdsbebyggelse, dyrka mark, beitemark og skogsmark danner en mosaikk som har store biologiske kvaliteter, samtidig som en rekke kulturminner er bevart i sine naturlige omgivelser. Kulturlandskapet blir ikke brutt av store, trafikkerte veier, jernbane eller tung industri. Utredningen Verneplan for Kulturmiljø i Nord-Trøndelag har prioritert Ytterøy som et av de mest verdifulle kulturmiljøområdene i fylket. Prioriteringene er gjort på basis av biologiske og kulturhistoriske verdier.

I tillegg til granskog, består skogsmark av varmekjær lauvskog langs sørsida mot sjøen. Ytterøya har en stor rådyrstamme, og salg av jakt på rådyr er en viktig tilleggsnæring for grunneierne. Ytterøya har også et rikt fugleliv. På sørsiden av øya ligger Kjølsvikholmen på ca. 22 daa som er foreslått som biotopverneområde. Her har det bl.a. hekket stokkand, ærfugl, hettemåke, fiskemåke og teist.

Arkeologiske funn vitner om en gryende jordbruksaktivitet på Ytterøya for ca. 5000 år siden. Da sto havet høyere enn i dag, og øya var delt i to ved Eid. Øya har også en historie som gruvesamfunn. Det er drevet ut både kobber, svovelkis og kalk fra gruver på øya. Gruvedrift på Ytterøy Kopperverk startet ca. 1630, og i 1870 arbeidet 5-600 personer i gruva. Drifta ble lagt ned etter første verdenskrig.

I 1840- og 50-årene ble det tatt ut svovelkis fra Ytterøen gruver for produksjon av svovelsyre ved Leren Kromfabrikk i Trondheim. Dette prosjektet var mislykket.

Ytterøy var egen kommune fram til 1. januar 1964, da den ble tatt opp i Levanger kommune.

I tillegg til jordbruksdrift, har Ytterøy butikk, bilverksted, båtservice, kyllingslakteri, kveiteoppdrett, kirke, skole og barnehage, helsetun, kafé, post og småbåthavn. Flere kreative sjeler har skapt sitt eget virke, og etablert egne bedrifter innen glassmaling, rådyrskinnprodukter og tredreiing for å nevne noe. På Ytterøya er også fritidstilbudet rikt og variert. Her kan barn, unge og voksne være med på det meste fra skolemusikk, hornmusikk og idrett til husflid, speideren og 4H.

I dag har øya en fastboende befolkning på ca. 600 personer. Men i sommerhalvåret økes dette tallet betraktelig. Ytterøya er et yndet ferie-/utfartssted både for dagsturister og "hyttefolk". Det er i dag ca. 160 hytter/fritidseiendommer på Ytterøya, men ennå er det mange som ønsker å feriere på øya som med god grunn har fått hedersnavnet «Trondheimsfjordens perle».

Fra 1. mars 1999 er Ytterøys postnummer 7629.

Ytterøy oppvekstsenter består av Ytterøy barnehage og Ytterøy skole.

Kjente personer fra Ytterøy[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Besøkt 18. februar 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]