Hopp til innhold

Stavern prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stavern kirke

Stavern prestegjeld, inntil 1. januar 1930 Fredriksvern prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Larvik prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i Larvik kommune i Vestfold fylke, og hovedkirken var Stavern kirke.

Stavern prestegjeld og dets sogn er nå en del av Larvik kirkelige fellesråd underlagt Larvik prosti.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Strandstedet Staværn ble i 1750 utpekt av kong Frederik V til å anlegge et Galei Værft, hvor skip fra den dansk-norske handelsflåte kunne søke beskyttelse under overfarten mellom Christiania og København.[1] Stedet sognet historisk sett til Tanum sogn, men under arbeidet med flåtebasen Friderichsværn Værft føltes et savn etter kirkelige tjenester og høsten 1751 ble sogneprest Carl Ferdinand Treu i Brunlanes tilsatt som garnisjonsprest, som skulle avholde gudstjeneste i et hus Stavern inntil det kan avholdes i Fredriksvern. Det ble likevel raskt behov for stedlig kirke, ettersom bolighuset hvor det ble avholdt gudstjeneste kun hadde plass til en tredel av mannskapet. Grunnmuren til den nye kirken ble anlagt i 1753 og garnisjonskirken innviet på kong Frederiks fødselsdag, den 31. mars 1756, av biskop Niels Dorph i Christiania. Det var verftet som eide og disponerte kirken inntil året 1799, da også innbyggerne i Stavern ble innlemmet i kirkesognet.[2]

Ved kgl.res. av 15. september 1794 ble det bestemt at ved første inntredende vakanse i Tanum, skulle Fredriksvern kirke bli sognekirke for Staverns menighet, hvilket så inntraff i 1799. Ved kanselli-promemoria av 27. april 1799 ble Friderichsværn prestegjeld utskilt fra Brunlanes prestegjeld, og skulle være kirkesognet for Værftet, samt Staverns menighet utskilt fra Tanum sogn.[3]

Frederiksværn prestegjeld dannet grunnlaget for Frederiksværn formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[4]

Fredriksvern prestegjeld overgikk til navnet Stavern prestegjeld, fra 1. januar 1930.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[6]

Kirkesogn

[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Møller, Viggo Sten (1973). dansk-norsk flaadeværft fra 1750. xx#: Rhodos. s. 15. 
  2. ^ Fredriksvern kirke 250 år. no#: Stavern menighetsråd. 2006. s. 10-16,104. ISBN 8230306966. 
  3. ^ Prestegjeld og sogn i Vestfold, arkivverket.no
  4. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  5. ^ «Folketanken (Risør) 1929.12.04». Norge;Agder;;Risør;;;;. 1929. s. 2. 
  6. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
  7. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
Autoritetsdata