Våle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Våle
LandNorge Norge
FylkeVestfold og Telemark
KommuneTønsberg
Grunnlagt1838
Opphørt31. desember 2001
Postnummer

Våle
59°25′00″N 10°16′00″Ø
Våle kirke er en steinkirke i romansk stil fra 1100-tallet. Den ble restaurert 1871.
Kirkevoll skole ble bygd 1955.
Idrettshallen Vålehallen blei åpna 2003.

Våle (/vå:ɽə/) er ei bygd i kommunene Tønsberg og Holmestrand, i Vestfold og Telemark fylke og et sokn under Tønsberg domprosti i Tunsberg bispedømme.

Navnet er genitivsform av gårdsnavnet der kirka og prestegården ligger, et vanlig gårdsnavn som fins mange steder på Østlandet, både i denne forma og i nominativsforma Våler.

Landformasjon og bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Bygda stekker seg fra Langøya i nordøst mot Fon og Revetal i vest og Nykirke og Undrumsdal i øst.

Kirkevoll/Brekkeåsen og Revetal er de største tettstedene. Andre byggefelt er Rånerudåsen, Svinevoll og Sørby.

Ellers er Våle et utprega jordbruksområde med spredt bosetting og skogkledde åser. Bygda er en del av formasjonen Oslofeltet. Størsteparten av bygda er et platå rundt 100-120 moh. med fruktbar leirjord, avsatt etter siste istid. Bortsett fra kyststripa og Langøya i nordøst er området mot Storelva i vest, altså der Bispeveien går forbi Revetal og Svinevoll, det lavest liggende området, rundt 20-40 moh. De to høyeste åsene er Ryksåsen (217 moh.) og Kjærranåsen (153 moh.).[1][2] Solumsåsen når også opp over 200 moh., men toppen ligger i Botne, Holmestrand.[3] Bekker og elver drenerer mot enten Aulivassdraget, som renner ut i Byfjorden ved Tønsberg, eller Tangenbekken, som renner ut i Breiangen, altså i ulike deler av Oslofjorden.

Det er ikke mindre enn fem naturreservat i Våle: Langøya er kjent for sin unike natur pga. kalkfjellet, Mulåsen er en odde som stikker ut i Breiangen og rik på kystnær edellauvskog. Tangenbekken har vært et viktig gyteområde for sjøørret. Våle prestegård er verna pga. gamle eiker og i likhet med Ryksåsen, for sammenhengende bokeskau.

Jordbruk og trelast[rediger | rediger kilde]

I dag blir mesteparten av jordbruksarealet brukt til kornproduksjon. Jarlsbergosten kan stamme fra gårder i Våle, en gang del av Jarlsberg grevskap. De mest kjente matprodusentene i dag er Klavenes gartneri[4], særlig kjent for sin sprøe Vestfold-salat, og Kjær gartneri[5], som produserer økologiske cherrytomater. På Revetal har Nortura en fabrikk for eggprodukter.[6] Bakke bruk[7] ligger på Fossan og er ei av Vestfold-møllene, opprinnelig anlagt ved Storelva.

Lenger nord, ved Svinevoll, har det vært sagbruk og trelasthandel siden begynnelsen av 1800-tallet.[8] Huseby kjøkken[9] blei bygd opp på gården med samme navn fra 1974, og er fortsatt en viktig industriarbeidsplass.

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Sammen med bygda Undrumsdal var Våle en egen kommune i perioden 1838-2001, basert på grensene til Våle prestegjeld.

Under Andre verdenskrig blei krigsfanger brukt til å bygge den såkalte "Burmaveien" fra Snekkestad til Grette.

Fram til 1986 var Sørby kommunesenteret med grendeskole, kommunehus, bank og matbutikk.

Tyngdepunktet flytta seg gradvis til Kirkevoll. Våle ungdomslag reiste festlokalet Fjellborg der i 1929. Etter at Kirkevoll skole blei bygd i 1955, blei de gamle grendeskolene etterhvert nedlagt. Med oppføringa av Våle samfunnshus[10] flytta tyngdepunktet seg definitivt til Kirkevoll, og etter 2000 til Revetal, som var sentrum i Re kommune, 2002-2019.

I 1996 hadde Våle kommune en befolkning på 3 868. Etter ei folkeavstemming blei Våle og Ramnes kommuner 1. januar 2002 slått sammen til Re kommune. Etter et kommunestyrevedtak blei Re slått sammen med Tønsberg kommune fra 1. januar 2020. Kystområdet fra Mulvika til Helland inkludert den populære stranda Sandsletta[11] og naturreservatet Langøya blei da avstått til Holmestrand kommune.

Berømte personer fra Våle er eidsvollmann Carl Peter Stoltenberg (1770-1830), forfatter Kåre Holt (1916–1997) og oversetter Gunvald Axner Ims (f. 1979).[12] Den berømte portrettmaleren Matthias Stoltenberg (1799-1871) hadde viktige formingsår på kapellangården Sande. Therese Andersen fra Våle vant Robinsonekspedisjonen i 2003.[13] En annen kjent vålesokning er Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening siden 2004.

På Hotvet dreiv De frie evangeliske forsamlinger lenge bibelskolen Solvoll. Bibelskolen blei nedlagt rundt tusenårsskiftet, og lokalitetetene har siden vært brukt til asylmottak og pleiehjem.

Foreningsliv[rediger | rediger kilde]

Viktige lag og foreninger er Re bygdeungdomslag[14], Våle sanitetsforening[15], Våle historielag[16], Våle skolekorps, Gla'gjengen janitsjar[17] og IL Ivrig[18] samt Re Fotballklubb, som trener på Bibomyra Idrettsplass og i Vålehallen.

Tidligere kommune[rediger | rediger kilde]

«I grønt en gull mistelteinkvist», kommunevåpen for tidligere Våle kommune godkjent ved kongelig resolusjon 23. februar 1990.

Prestegjeldet Vaale ble etablert som kommune 1. januar 1838 (se formannskapsdistrikt ). Kommunen hadde i 1835 en befolkning på 2 408. 16. juli 1873 ble en ubebodd del av Våle ved kongelig resolusjon overført til Ramnes. I 1947 ble en del av Botne med åtte innbyggere overført til Våle.

Kommunen (dvs prestegjeldet) fikk navnet etter den gamle gården Vale (fra norrønt Válir), siden den første kirken ble bygget her.

Det tidligere kommunevåpenet var en misteltein, siden misteltein gror i bygda. I norrøn mytologi drepte Hod Balder med en misteltein, og Våle måtte hevne Balders død.

Inntil 1921 ble navnet skrevet «Vaale». Kommunen opphørte i 2002 da den ble slått sammen med Ramnes kommune, og fikk navnet Re kommune.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]