Aker prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gamle Aker kirke

Aker prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Oslo domprosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Aker kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Gamle Aker kirke. Prestegjeldet opphørte i 1861, da det ble delt i fire (se under).

Historikk[rediger | rediger kilde]

Akrs sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet,[1] og Akrs kirkja regnes som Oslo eldste bevarte bygning og en av de eldste på Østlandet overhodet. Kirkens nøyaktige alder er ikke kjent, men den antas å være oppført omkring år 1080. Kirken er en romansk, treskipet steinbasilika, hvor koret har apsis i øst, og det er et kapell/sakristi med apsis på nordsiden av koret.

Kirken var i sin tid fylkeskirke i Vingulmark. Til tross for å ha vært restaurert en rekke ganger, oppleves den som en svært stemningsfull middelalderkirke, selv om både interiør og eksteriør antas å være forskjellig fra i middelalderen.[2].

Aker ble i høymiddelalderen omtalt som Oslóarherað.[3] Aker prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.

Kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Akers kirkja, og er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Aggers sougen i Aggers fougderie.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Foruten hele Aker herred og Bymarken hørte også Akershus slottsmenighet med til prestegjeldet inntil 1823. Bymarken omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest.

Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved kgl. res. 06.05.1823, og fra samme tid ble Gamlebyen menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegata og Enerhaugen skulle tilhøre Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket.

Byutvidelsen i 1857 medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. Ved kgl. res. 22.02.1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarken skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighet menighet.

Ved kgl. res. 16.02.1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles. Den østre delen av bymarken og den delen av det nye byområdet som lå vest for Trondheimsveien skulle skilles ut som Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som soknekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre en ny menighet; Grønland menighet. Det øvrige av Aker prestegjeld ble samtidig delt i Vestre og Østre Aker prestegjeld.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]