Søgne prestegjeld
Søgne prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Mandal prosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i tidligere Søgne, nå Kristiansand kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Søgne kirke.
Søgne prestegjeld og dets sogn er nå en del av Kristiansand kirkelige fellesråd, som er underlagt Kristiansand domprosti.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Sygna sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Søgne ble lagt under Oddernes prestegjeld i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] Det lå til Oddernes inntil ved kongebrev fra Christian IV av 10. juli 1604 ble Søgne og Greipstad sogn skilt ut som eget sognekall.[4] Prestegjeldet er i 1620 omtalt i Graagaas som Søgne Præstegjeld under Mandals Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Det bestod på denne tiden av Søgndal hovedkircke og Grebstadt kircke. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[5]
Søgne prestegjeld dannet grunnlaget for Søgne formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Ved kgl.res. av 24. oktober 1969 ble Finsland sogn overført fra nedlagte Bjelland prestegjeld og lagt som anneks til Søgne.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Prostihistorikk
[rediger | rediger kilde]Dette kommer snart på plass
Prester i Søgne prestegjeld
[rediger | rediger kilde]| Navn | Tidsrom |
|---|---|
| Hans | 1604–1605 |
| Christen Jensen | 1605–1622 |
| Nils Olsen Faaborg | 1622–1674 |
| Christen Markussen Reimer (Reymert) | 1678–1699 |
| Henrik Markussen Reimer (Reymert) | 1700–1713 |
| Torn Sørensen Schive | 1714–1738 |
| Daniel Søresen Schive | 1738–1769 |
| Jakob Nilsen Hount | 1769–1789 |
| Anders Fridrichsen | 1789–1823 |
| Jacob Hanssen | 1823–1826 |
| Salve Salvesen | 1826–1834 |
| Otto Joachim Moltke Hansen | 1834–1852 |
| Peder Bjørnson | 1853–1869 |
| Silius Bernhard Staalesen | 1870–1875 |
| Johan Frederik Schwabe Heyerdahl | 1876–1892 |
| Karl Christian Balthasar Schøning | 1892–1901 |
| Nils August Mollestad | 1901–1909 |
| Hans Peter Ubberud | 1910–1914 |
| Nils Andreas Thorkildsen Haus | 1915–1928 |
| Kristian Fougner Hagene | 1930–1956 |
| Olav Gautestad | 1956–1971 |
| Arne Meinich Gundersen | 1971–1980 |
| Nils I. Nilsen | 1980– |
Kirkesogn
[rediger | rediger kilde]Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rygh, O. (Oluf) (1912). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 46.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 62.
- ^ Andreassen, Jostein (2004). Søgne prestegjeld 400 år. [Søgne menighetsråd?]. s. 2.
- ^ Søgne gamle kirke. Søgne kommune. 1957. s. 7.
- ^ Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Prestegjeld og sogn i Vest-Agder, arkivverket.no
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Kjell J. Bråstad (1987). Søgneboka. I. Søgne: Søgne kommune. ISBN 82-991633-1-5.
- Kjell J. Bråstad (1989). Søgneboka. II. Søgne: Søgne kommune. ISBN 82-991633-2-3.