Norderhov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norderhov
Norderhov
Utsikt fra Stavhella mot Norderhov kirke og Tyrifjorden (i bakgrunnen Finnemarka)
60°7'45.01"N, 10°16'49.01"E
Land Norge Norge
Fylke Buskerud
Kommune Ringerike
Areal 0.32 km²
Befolkning 329[a] (2016)
Postnummer 3512 Hønefoss

Norderhov (tidligere knr. 0613) er et sogn og et tettsted i Ringerike og var også tidligere en herredskommune i Buskerud. Kommunen inngikk den 1. januar 1964 i den nye storkommunen Ringerike. Tettstedet, slik det er definert av SSB i dag, har 329[1] innbyggere per 1. januar 2016, og ligger omtrent fem kilometer sør for Hønefoss sentrum.

Norderhov herred[rediger | rediger kilde]

Før kommunesammenslåingen var Norderhov den største kommunen på Ringerike. Herredet omfattet også de tidligere kommunene Hønefoss og Ådal. Hønefoss ble skilt ut som egen bykommune ved lov av 3. september 1851, og ligger som en «øy» i Norderhov. Ådal ble skilt ut som egen herredskommune ved kongelig resolusjon av 2. februar 1857. Etter dette ble Norderhov inndelt i fire såkalte fjerdinger; Heradsfjerdingen, Strandefjerdingen, Vangsfjerdingen og Vegårdsfjerdingen. Kommunen besto av cirka 8 500 innbyggere før Ådal ble skilt ut. I 1865 var innbyggerantallet 6 846, men dette vokste til 14 780 ved inngangen til 1960. Da var kommunen inndelt i 29 kretser.

Fra 1964 inngikk Norderhov i den nye storkommunen Ringerike, sammen med tidligere Hole kommune, Hønefoss kommune, Ådal kommune og Tyristrand kommune. Hole forlot imidlertid sammenslutningen igjen fra 1. januar 1978.

I dag er Norderhov for mange synonymt med området like rundt Norderhov kirke, men dette er bare delvis riktig. Norderhov er også synonymt med prestegjeldene Norderhov og Haug, med unntak av Tyristrand kirkesogn (som fra 18371916 tilhørte Hole formannskapsdistrikt og etter dette ble utskilt som Tyristrand herredskommune).

Norderhov kirke[rediger | rediger kilde]

Sentralt i Norderhov ligger Norderhov kirke fra middelalderen, en steinkirke som trolig ble oppført på et gammelt hedensk hov (Njords hov) omkring år 1170. Kirken, som er bygget av lokal sandstein, er av de best bevarte middelalderkirkene vi har i Norge. Det er denne kirken og prestegården som ga navn til herredet.

Norderhov gamle prestegård[rediger | rediger kilde]

Norderhov gamle prestegård (egentlig Njardarhov eller Njardarhof) er i dag synonym med Ringerikes Museum, som er distriktsmuseum for Ringeriksregionen (Hole og Ringerike kommuner). Museet omfatter også Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2 og har en større utstilling som omfatter minnet etter dikterpresten Jørgen Moe. Museet huser dessuten Buskerud fylkesfotoarkiv, som har en unik samling av fotografier fra fylket.

Prestegården var før reformasjonen i 1536 delt i to gårder; Øvre Njardarhov (prestegård) og Nedre Njardarhov (kapitelgård). Ved et makeskifte i 1575 ble imidlertid de to gårdene igjen samlet til en gård, og den har inntil den ble museum fungert som prestegård i Norderhov prestegjeld og prostesete på Ringerike. Mest kjent er den allikevel som sete for prestefruen Anna Colbjørnsdatter, som skal ha lurt svenskene slik at de tapte slaget på Norderhov under den store nordiske krig, natten til 29. mars i 1716.

Annet[rediger | rediger kilde]

På høyden over kirken ligger Tanbergmoen, som omfatter gravfeltet på Stavhella og den kjente Galgefurua. På sørøstsiden av Stavhella ligger Hesleberg gård, som blant annet er kjent for sine vakre veggmalerier, malt av Peder Aadnes. På sørvestsiden ligger Tanberg-gårdene, som er kjent som høvdingsete for Tanberg-ætten i kongesagaene. Norderhov er også kjent for dyrking av den kjente Ringerikspoteten. Denne ble før krigen dyrket på over 70 gårder i Norderhov og Hole. I dag er det meste av produksjonen konsentrert på seks gårder i de to tidligere herredene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]