Tolga prestegjeld
Tolga prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Tolga og Os kommuner i Hedmark fylke, og hovedkirken var Tolga kirke.
Tolga prestegjeld og dets sogn er nå en del av Tolga kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Vinðgill sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[1] Den første Vingelen kirke ble reist allerede på 1200-tallet og skal ha vært en enskipet stavkirke. Den var svært forfallen da Trefoldighets kirke stod ferdig i 1653, og ble antakelig revet like etter.[2] Vingelen antas å være lagt under Tylldalen i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I 1665 ble Tolga smeltehytte anlagt av Røros Kobberverk ved Toljefossen i Tolga, hvilket gav en endring fra et jordbruksbasert til et tidlig industrisamfunn basert på smelteverksdrift. Før bergverkstiden var det kun én gård på Tolga, og 80 år etter at smeltehytten stod ferdig var befolkningen økt til 418 innbyggere. I 1871 var det imidlertid slutt for Tolga smeltehytte og bygden gikk tilbake til å være et jord- og skogbrukssamfunn.[4] Den første Tolga kirke ble oppført i 1688, og ble lagt som anneks til Tønsæt.
Ved kgl.res. av 30. september 1735 ble det vidløftige Tønsæt prestegjeld delt i tre:
- Tønsæt, Lille-Elvedalen og Tylldalen sogn utgjorde Tønsæt prestegjeld.
- Indsæt og Qvikne sogn utgjorde Qvikne prestegjeld.
- Tolgen, Vingelen og Dalsbygden sogn utgjorde Tolgen prestegjeld.
Tolgen prestegjeld dannet grunnlaget for Tolgen formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[5]
Ved kgl.res. av 9. april 1870 skulle det bygges to kapell i grensetraktene mellom Røraas og Tolgen prestegjeld, et i Øvre Engerdal og det andre i Elgåen. Samtidig, gjeldende fra 1. august 1870, ble det opprettet en hjelpepreststilling for fjelldistrikter av Tryssild, Rendalen, Tolgen og Røraas prestegjeld. Ved kgl.res. av 3. mars 1910, gjeldende fra 1. januar 1911, ble Engerdal prestegjeld opprettet av områder fra Tryssild, Rendalen, Tolgen og Røraas prestegjeld og skulle betjenes av hjelpepresten for "Østerdalens nordlige fjelddistrikter".[6]
Ved kongelig res. 23. april 1982 ble Os sogn fradelt Tolga og skilt ut som et eget Os prestegjeld, gjeldende fra 1. mai 1982.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[7]
Kirkesogn
[rediger | rediger kilde]Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 38.
- ^ Bygdebok Vingelen. no#: Vingelen bygdeboknemnd. 2013. s. 417. ISBN 9788299729321.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Tolga smeltehytte, verdensarvenroros.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Hedmark, arkivverket.no
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.