Holt prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Holt kirke

Holt prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Aust-Nedenes prosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i Holt, nå Tvedestrand kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Holt kirke.

Holt prestegjeld og dets sogn er nå en del av Tvedestrand kirkelige fellesråd, som er underlagt Aust-Nedenes prosti.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Holts sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Holt prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] Prestegjeldet er i 1620 omtalt i Graagaas som Hollthe Præstegjeld under Nedenes Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[4]

Ved kgl.res. av 10. mars 1705 ble Arendal skilt ut som eget sognekall. Ved kgl.res. av 2. mars 1742 ble prestegjeldet delt i to sognekall, og med virkning fra 16. mai 1747 ble således Østre Moland eget prestegjeld bestående av Østre Moland hovedsogn med Tromø og Barbu annekssogn. Ved kgl.res. av 24. mars 1812 ble Dybvaag med Flostad anneks skilt ut fra Holt og dannet eget sognekall. Vegaardsheien sogn ble ved kgl.res. av 17. juli 1812 overført fra Gjerrestad til Holt, men ble ved kgl.res. av 7. mai 1828 tilbakeført til Gjerrestad.[5]

Holt prestegjeld dannet grunnlaget for Holt formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

Ved kgl.res. av 15. februar 1902 ble Tvedestrand skilt ut fra Holt og dannet eget sognekall, gjeldende fra 1. april 1902. Ved kgl.res. av 30. november 1973 ble Dypvåg og Tvedestrand sogn igjen tilbakeført til Holt prestegjeld.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Kirkesogn[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 39. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 58. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90. 
  5. ^ a b Prestegjeld og sogn i Aust-Agder, arkivverket.no
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.