Melhus prestegjeld
Melhus prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gauldal prosti. Det omfattet sogn i Melhus kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Melhus kirke.
Melhus' kirkesogn er nå en del av Melhus kirkelige fellesråd, og underlagt Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Meðalhúsar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Melhus prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Meelhus Præstegjeld fem kirker og to prester. Sognepresten forrettet tre hellige dage vdi hovedkirken på Meelhus, och den fierde vdi annekskirken Flaa kircke. En kapellan betjente slik at Wdi Lindstrandens kircke skall ske tieniste tho hellige dage effter Huer andre, och den 3. wdi Grøtthen, och den 4 wdi Kulbrandstadt.[4] De to sistnevnte, Grøtan og Kolbrandstad i Hølonda, ble begge revet i 1681.
Melhuus prestegjeld dannet grunnlaget for Melhuus formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]
Ved kgl.res. av 2. mars 1742 ble det bestemt at det skulle tilsettes en residerende kapellan i Melhus prestegjeld. Ved kgl.res. av 12. juli 1791 ble Flå kirke flyttet til dagens kirkested på Ler. Ved kgl.res. av 6. mars 1889 ble det tillatt å rive den gamle steinkirken i Melhus hovedsogn og bygge en ny kirke på samme tomt. Ved kgl.res. 23. januar 1931 ble det bestemt at det sivile og geistlige inndelingsnavnet Hølandet skulle endres til Hølonda.
Ved kgl.res. av 23. oktober 1970 ble Leinstrand sogn i Melhus prestegjeld delt slik at områdene med tettbebyggelsen Heimdal ble skilt ut som eget sogn for sammen med Tiller sogn i Klæbu å utgjøre et nytt Heimdal prestegjeld. Det gjenværende Leinstrand sogn ble overført til Byneset prestegjeld. I brev til stiftsdireksjonen 3. september 1971 bestemte Kirke- og undervisningsdepartementet at Horg sogn i Støren prestegjeld skulle overføres til Melhus prestegjeld, gjeldende fra 1. oktober 1971.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 106.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.