Formannskapslovene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Formannskapsloven)
Hopp til navigering Hopp til søk

Formannskapslovene var to lover som ble vedtatt av Stortinget den 14. januar 1837 med gyldighet fra 1. januar 1838.

Det ble opprettet nye folkevalgte organer i henhold til disse lovene både i bygder og byer. Landet ble delt inn i formannskapsdistrikter, 355 herredskommuner på landet, samt 25 kjøpsteder (inkludert 1 «kjøpstadanlegg») og 13 ladesteder (i alt 38 byer), i tillegg til 3 kombinerte land- og kjøpstedskommuner (alle i Finnmark). Ved siden av disse primærdistriktene ble det opprettet amtsformannskap som omfattet alle formannskapsdistriktene i et amt. Utover 1800-tallet ble det vanlig å kalle formannskapene for herred og på 1900-tallet ble kommune den mest vanlige betegnelsen.

Loven[rediger | rediger kilde]

Forslaget om å innføre en formannskapslov kom i 1833 fra bonderepresentanten John Neergaard. Dette forslaget samlet 25 underskrifter og gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Dette forslaget ble imidlertid nektet sanksjon av Kongen i statsråd. Loven var en del av et større program for bondekommunalisme, nemlig større lokalt selvstyre og overføring av makt fra byene og byborgere og overføring av skattebyrder fra herredene til byene.[1]

Gjennom formannskap og representantskap fikk lokale, valgte representanter på landet bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker.

I byene skulle forvaltningen derimot utøves av magistraten (embetsmann) ved siden av de folkevalgte. Videre gav lovene bestemmelser for styring av amtene gjennom amtsting.

Lovene la den kirkelige administrative inndeling til grunn for organiseringen av lokalstyret, i hovedsak ved at det skulle være et formannskap for «hvert prestegjeld på landet». Besto et prestegjeld av flere sokn, skulle hvert av disse velge sine formenn og representanter til formannskapet. Det var imidlertid en utfordring at inndelingen av landet i tinglag ikke alltid tilsvarte den geistlige inndelingen i prestegjeld. Følgelig ble annekssogn som var eget tinglag, som var såkalt Landdistrict til en kjøpstad, eller som tilhørte et prestegjeld i et annet amt i de fleste tilfeller egne formannskap.

Stortingets behandling og vedtak av loven inn i Norges dokumentarv[rediger | rediger kilde]

Dokumentene som viser stortingets behandling og vedtak av formannskapslovene i 1837 ble derfor innlemmet i Norges dokumentarv i 2012.[2] Norges dokumentarv er et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv, og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.

Formannskapslovene av 1837 ble senere avløst av nye kommunelover av henholdsvis 1921, 1938 og 1954.

Lovenes forhistorie[rediger | rediger kilde]

Grunnloven av 1814 medførte ingen forandringer i embetsmannsstyret i norske byer og bygder. Mangelen på lokalt selvstyre ble opplevd som et misforhold av nordmenn som nå skulle være et «fritt» folk. Det var i første rekke bøndene som fremsatte krav om lokalt selvstyre. Inspirasjonen ble hentet både fra idealene som lå til grunn for den franske revolusjon og fra grunnlovens ånd. Argumentene gikk i første rekke på at de som måtte bære kostnadene forbundet med lokale tiltak, også måtte styre dem. Dessuten var lokalkunnskapen og erfaringen langt større hos innbyggerne enn hos innflyttede embetsmenn. Det utviklet seg til en hard politisk kamp. I 1833 brukte også kongen sin vetorett til å stoppe ny lovgivning på området. Men den 14. januar 1837 fikk Norge nye lover om formannskap på landet og i byene, formannskapslovene. I ettertid er det sagt at det «... fantes på denne tid neppe noen europeisk stat, hvor det kommunale selvstyre var så vel organisert og gjennemført i så vid utstrekning som det ble i Norge ved lovene av 1837». (Johan Ernst Sars, Norges historie, bind IV).

Formannskapsdistrikt i 1838[rediger | rediger kilde]

Dette er en oversikt over de 397 formannskapsdistrikt som ble opprettet 1. januar 1838.
De angitte tinglag er oppført ved de(t) prestegjeld som de hovedsakelig omfattet/var en del av. I noen få tilfeller har det av hensyn til tabellens lesbarhet ikke vært mulig å få med store deler fra andre prestegjeld, mens mindre deler av andre prestegjeld i hovedsak er unnlatt.
Note om angivelsen av "Nr": Det er historisk korrekt å bruke romertall I-XX for landets etterhvert 20 amt. Derimot var ikke landets kjøp- og ladesteder administrativt underlagt amtene de geografisk tilhørte, så følgelig ble ikke by- og landkommuner oppført samlet under samme amt. Rekkefølgen på fogderi, tinglag, prestegjeld og kommuner i datidens statistikker var heller ikke fast, men kunne endres fra et år til det neste. Nummereringen innenfor hvert amt er således et kompromis i hovedsak basert på matrikkelen fra 1838.

I. Smaalehnenes Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 24 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder og 21 landkommuner.[3]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - I.1 Frederikshald Kjøpstad
I.2 Frederikstad
I.3 Moss
Mosse Haabel I.4 Haabel Prestegjeld
Vaaler I.5 Vaaler
Rygge I.6 Rygge
I.7 Mosse Landdistrict Landsogn til Moss kjøpstad
Raade I.8 Raade Prestegjeld
Onsø I.9 Onsø
Hvaløerne I.10 Hvaløerne
Borge I.11 Borge
Thunøe I.12 Thunøe
I.13 Frederikstads Landdistrict Landsogn til Frederiksstad kjøpstad
Idde og Marker Skieberg I.14 Skieberg Prestegjeld
Berg I.15 Berg
Idde I.16 Idde
Aremark I.17 Aremark
Rakkestad Rakkestad I.18 Rakkestad
Skibtved I.19 Skibtved
Spydeberg I.20 Spydeberg
Askim I.21 Askim
Thrygstad I.22 Thrygstad
Eidsberg I.23 Eidsberg
Rødenæs I.24 Rødenæs

II. Akershuus Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav 2 ladestedskommuner og 21 landkommuner.[4]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - II.1 Soon og Hølen Ladesteder
II.2 Drøbak Kjøpstad
Ager og Folloug Drøbaks Landdistrict II.3 Drøbaks Landdistrict Landsogn til Drøbak kjøpstad
Kraakstad II.4 Kraakstad Prestegjeld
Aas og Næsodden II.5 Aas
II.6 Næsodden
Vestby II.7 Vestby
Asker II.8 Asker
Bærum II.9 Bærum Annekssogn til Asker, men eget tinglag
Ager II.10 Ager Prestegjeld
Nedre Rommerige Skedsmo og Nittedal II.11 Skedsmo
II.12 Nittedal
Sørum II.13 Sørum
Urskoug II.14 Urskoug
Høland II.15 Høland
Fedt II.16 Fedt
Enebak II.17 Enebak
Øvre Rommerige Gjerdrum II.18 Gjerdrum
Nannestad II.19 Nannestad
Hurdal II.20 Hurdal
Eidsvold II.21 Eidsvold
Ullensager II.22 Ullensager
Næs II.23 Næs

III. Christiania Amt[rediger | rediger kilde]

Utskilt fra Akershus amt i 1842.

Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
III.1 Christiania Kjøpstad

IV. Hedemarkens Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 19 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.[5]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
Soløer og Oudalen Hof IV.1 Hof Prestegjeld
Grue IV.2 Grue
Vinger IV.3 Vinger
Odalen IV.4 Søndre Oudal
IV.5 Nordre Oudal
Hedemarken Løiten IV.6 Løiten
Rommedal IV.7 Rommedal
Stange IV.8 Stange
Vang IV.9 Vang
Ringsager IV.10 Ringsager
Næs IV.11 Næs
Østerdalen Qvikne IV.12 Qvikne
Tolgen IV.13 Tolgen
Tønsæt IV.14 Tønsæt
Reendalen IV.15 Reendalen
Store-Elvedalen IV.16 Store-Elvedalen Annekssogn til Aamodt, men eget tinglag
Aamodt IV.17 Aamodt Prestegjeld
Tryssild IV.18 Tryssild
Elverum IV.19 Elverum

V. Christians Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav 1 "kjøpstadanlegg" og 19 landkommuner.[6]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - V.1 Lillehammer "Kjøpstadanlegg"
Thoten Vestre-Thoten V.2 Vestre-Thoten Prestegjeld
Østre-Thoten V.3 Østre-Thoten
Vardal V.4 Vardal
Birid V.5 Birid
Faaberg V.6 Faaberg
Gausdal V.7 Gausdal
Gudbrandsdalen Øyer V.8 Øyer
Ringebo V.9 Ringebu
Froen V.10 Froen
Vaage V.11 Vaage
Lomb V.12 Lom
Lessøe V.13 Lessøe
Valders Jævnager V.14 Jævnager
Gran V.15 Gran
Land V.16 Land
Søndre Ourdal V.17 Søndre Ourdal
Nordre Ourdal V.18 Nordre Ourdal
Slidre V.19 Slidre
Vang V.20 Vang

VI. Buskeruds Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 16 formannskapsdistrikt, hvorav 2 kjøpsteder og 14 landkommuner.[7]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - VI.1 Drammen Kjøpstad
VI.2 Kongsberg
Ringerige og Hallingdal Hole VI.3 Hole Prestegjeld
Nordrehoug VI.4 Nordrehoug
Næs VI.5 Næs
VI.6 Gol
Aal VI.7 Aal
Budskerud Sigdal VI.8 Sigdal
Modum VI.9 Modum
Eger VI.10 Eger
Lier VI.11 Lier
Røgen VI.12 Røgen
Hudrum VI.13 Hudrum
Nummedal og Sandsværd Sandsværd VI.14 Sandsværd
Fledsberg VI.15 Fledsberg
Rolloug VI.16 Rolloug
Nore og Opdal

VII. Jarlsberg og Laurvigs Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 25 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder, ladesteder og 20 landkommuner.[8]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - VII.1 Holmestrand Kjøpstad
VII.2 Aasgaardstrand Ladested
VII.3 Tønsberg Kjøpstad
VII.4 Sandefjord Ladested
VII.5 Laurvig Kjøpstad
Jarlsberg Skouge VII.6 Bragernæs Landdistrict Annekssogn til Bragernæs i Buskerud amt
VII.7 Skouge Prestegjeld
Sande VII.8 Strømm Annekssogn til Hudrum i Buskerud amt
VII.9 Sande Prestegjeld
Hof VII.10 Hof
Laurdal VII.11 Laurdal
Botne VII.12 Botne
Vaale VII.13 Vaale
Borre VII.14 Borre
Sæm VII.15 Sæm
Nøterø VII.16 Nøterø
Ramnæs VII.17 Ramnæs
Anneboe VII.18 Anneboe
Stokke VII.19 Stokke
Laurvig Sandeherred VII.20 Tjømø Annekssogn til Nøtterø, men tilhørte annet tinglag
VII.21 Sandeherred Prestegjeld
Thjøling VII.22 Thjøling
Hedrum VII.23 Hedrum
Brunlagnæs VII.24 Brunlagnæs
VII.25 Frederiksværn

VIII. Bratsbergs Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 25 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder, 2 ladesteder og 20 landkommuner.[9]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - VIII.1 Kragerøe Kjøpstad
VIII.2 Langesund Ladested
VIII.3 Brevig
VIII.4 Porsgrund Kjøpstad
VIII.5 Skien
Nedre Thelemarken Gjerpen VIII.7 Gjerpen Prestegjeld
VIII.6 Slemdal Annekssogn til Eidanger, men tilhørte annet tinglag
Eidanger VIII.8 Eidanger Prestegjeld
Bamble VIII.9 Bamble
Kragerøe Landdistrict VIII.10 Kragerøe Landdistrict Landsogn til Kragerø kjøpstad
Drangedal VIII.11 Drangedal Prestegjeld
Soleim VIII.12 Solum
Holden VIII.13 Holden
Bøe VIII.14 Bøe
Seufde VIII.15 Seufde
Hitterdal VIII.16 Hitterdal
Øvre Thelemarken Tind VIII.17 Tind
Hjerdal VIII.18 Hjerdal
Sillegjord VIII.19 Sillegjord
Hvidesøe VIII.20 Hvidesøe
Nissedal VIII.21 Nissedal
Moland VIII.22 Moland
Moe VIII.23 Moe
Laurdal VIII.24 Laurdal
Vinje VIII.25 Vinje

IX. Nedenæs Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 23 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kjøpsteder, 2 ladesteder og 18 landkommuner.[10]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - IX.1 Østerriisøer Kjøpstad
IX.2 Tvedestrand Ladested
IX.3 Arendal Kjøpstad
IX.4 Grimstad
IX.5 Lillesand Ladested
Nedenæs Strengereid IX.6 Østre Moland Prestegjeld
IX.7 Holt
IX.8 Dybvaag
IX.9 Østerriisøers Landdistrict Landsogn til Østerriisøer kjøpstad
IX.10 Gierrestad Prestegjeld
Bringsvær IX.11 Homedal
IX.12 Øiestad
Sand IX.13 Birkenes Annekssogn til Tvedt i Lister og Mandal amt
IX.14 Vestre Moland Prestegjeld
IX.15 Eide Annekssogn til Homedal, men tilhørte annet tinglag
Raabygdelauget Riisland IX.16 Omblie Prestegjeld
IX.17 Vegaarsheien Annekssogn til Gierrestad, men tilhørte annet tinglag
Vegusdal IX.18 Evje og Vegusdal (Evje) Prestegjeld
IX.19 Herefoss Annekssogn til Homedal, men tilhørte annet tinglag
Hordnæs IX.20 Aaseral Annekssogn til Bielland i Lister og Mandal amt
IX.21 Hordnæs og Iveland Annekssogn til Evje, men tilhørte annet tinglag
Ose IX.22 Bygland Prestegjeld
Valle IX.23 Valle

X. Listers og Mandals Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 22 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad, 3 ladesteder og 18 landkommuner.[11]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - X.1 Christiansand Kjøpstad
X.2 Mandal Ladested
X.3 Farsund
X.4 Flekkefjord
Mandal
Odde X.5 Oddernes Prestegjeld
X.6 Tvedt
X.7 Øvrebøe
Hølen X.8 Søgne
Heddeland X.9 Finsland Annekssogn til Bielland, men tilhørte annet tinglag
X.10 Øislebø og Laudal Annekssogn til Holme, men tilhørte annet tinglag
Leerkjær X.11 Holme Prestegjeld
X.12 Halsaa og Hartmark Annekssogn til Mandal ladested
Foss X.13 Undal Prestegjeld
Lister Øydne X.14 Bielland og Grindum (Bielland)
Berg X.15 Lyngdal
Vats X.16 Øvre Qvinnesdal
Helvig X.17 Herrod
X.18 Vandsøe
Fede X.19 Nedre Qvinnesdal
X.20 Fjotland Annekssogn til Øvre Qvinnesdal, men tilhørte annet tinglag
Flekkefjord X.21 Næs og Hitterø (Næs) Prestegjeld
Bakke X.22 Bakke

XI. Stavanger Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 27 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad, 1 ladested og 25 landkommuner.[12]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - XI.1 Egersund Ladested
XI.2 Stavanger Kjøpstad
Jæderen og Dalerne Soggendal XI.3 Soggendal Prestegjeld
Lunde XI.4 Lunde
Hetland XI.5 Hæskestad Annekssogn til Lunde, men tilhørte annet tinglag
XI.6 Helleland Prestegjeld
Birkrem XI.7 Birkrem Annekssogn til Helleland, men eget tinglag
Egersund XI.8 Egersunds Landdistrict Landsogn til Egersund ladested
Valle Ogne annekssogn til Egersund
XI.9 Haae Varhaug annekssogn til Haae
Kvide Prestegjeld
Klep XI.10 Klep
Haugland
XI.11 Lye
Haug
Gjesdal XI.12 Gjesdal Annekssogn til Lye, men eget tinglag
Gand XI.13 Høiland Prestegjeld
Jaaten XI.14 Haaland
Sole
Goe XI.15 Stavangers Landdistrict Frue og Ranneberg annekssogn til Stavanger kjøpstad
Ryfylke Askø XI.16 Rennesøe Prestegjeld
Hausken
Hestby XI.17 Findøe
Idsø XI.18 Strand
Høle
Åardal XI.19 Hjælmeland og Fister
Hjælmeland
Jelsøe XI.20 Jelsøe
Soledal XI.21 Soledal
Søvde
Vigedal XI.22 Vigedal
Vats XI.23 Skjold
Leeranger XI.24 Nædstrand
Sjærnerø
Hetland XI.25 Augvaldsnæs med Kopervik
Augvaldsnæs
XI.26 Torvestad
Skaare
Stangeland XI.27 Skudesnæs

XII. Søndre Bergenhuus Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 26 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.[13][14]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
Søndhordlehn og Hardanger Etne XII.1 Etne Prestegjeld
Skaanevig XII.2 Skaanevig
XII.3 Eid Annekssogn til Fjeldberg, men tilhørte annet tinglag
Fjælberg XII.4 Fjælberg Prestegjeld
Fjære XII.5 Findaas
Føyen XII.6 Storøen
Vaag
Opdal XII.7 Tysnæs
Ous XII.8 Ous
Strandvik
Qvindherred XII.9 Qvindherred
Strandebarm XII.10 Strandebarm og Varaldsø
Jondal
Østensø XII.11 Vigøer
Graven XII.12 Graven
Kingservig XII.13 Kingservig
XII.14 Røldal Annekssogn til Suldal i Stavanger amt
Nordhordlehn og Vosse Sartor XII.15 Sund Prestegjeld
XII.16 Fjeld
Sjold XII.17 Fanøe
XII.18 Aarstad Annekssogn til Bergen kjøpstad
XII.19 Dom- og Korskirkens Landdistrict Landsogn til Bergen kjøpstad
Herlø XII.20 Askøen Prestegjeld
Radø XII.21 Manger
Mjælde XII.22 Houg
Arne
Alenfit XII.23 Hammer
Lindaas XII.24 Lindaas
Hosanger XII.25 Hosanger
Eikanger
Vatsværn XII.26 Voss
Vangen

XIII. Bergen Amt[rediger | rediger kilde]

Utskilt fra Søndre Bergenhus amt i 1831.

Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
XIII.1 Bergen Kjøpstad

XIV. Nordre Bergenhuus Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 22 formannskapsdistrikt, alle landkommuner.[15]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
Yttre og Indre Sogn Aardal XIV.1 Leirdal Prestegjeld
Borgund
Leirdal
Justedal XIV.2 Justedal
Lyster XIV.3 Lyster
Marifjæren XIV.4 Hafsloe
Solvorn
Norum XIV.5 Sogndal
Sogndal
Nærøen XIV.6 Urland
Urland
Leganger XIV.7 Leganger
Vig XIV.8 Vig
Klævold XIV.9 Ladvig
Ladvig
Gulen XIV.10 Evindvig
Utvær
Askevold XIV.11 Askevold
Sønd- og Nordfjord Yttre-Dale XIV.12 Yttre Holmedal
Indre-Dale XIV.13 Indre Holmedal
Jølster XIV.14 Jølster
Førde XIV.15 Førde
Brandsø XIV.16 Vefring Annekssogn til Førde, men tilhørte annet tinglag
XIV.17 Kind Prestegjeld
Stadt XIV.18 Sælløe
Davig XIV.19 Davig
Eid og Horningdal XIV.20 Eid
Gloppen XIV.21 Gloppen
Breeim
Olden XIV.22 Indvigen
Stryen

XV. Romsdals Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 33 formannskapsdistrikt, hvorav 2 kjøpsteder, 1 ladested og 30 landkommuner.[16]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - XV.1 Aalesund Ladested
XV.2 Molde Kjøpstad
XV.3 Christiansund
Søndmøer Ulfsteen XV.4 Ulfsteen Prestegjeld
Herø XV.5 Herø
Vandelven XV.6 Vandelven
Volden XV.7 Volden
Jørringfjord XV.8 Jørringfjord
Sunelven XV.9 Sunelven Annekssogn til Norddal, men eget tinglag
Dale XV.10 Norddalen Prestegjeld
XV.11 Stranden
Ørskoug XV.12 Ørskoug
Borgund XV.13 Borgund
Harham XV.14 Harham
Romsdal Vedøe XV.15 Vedøe Prestegjeld
Væstnes XV.16 Væstnes Annekssogn til Veøy, men eget tinglag
Romsdal XV.17 Gryten Prestegjeld
Vold XV.18 Eid og Vold Annekssogn til Grytten, men eget tinglag
Næset XV.19 Næset Prestegjeld
Bolsøe XV.20 Bolsøe
Vaagø XV.21 Boe
XV.22 Agerøe
Sund XV.23 Frænen Annekssogn til Akerø, men eget tinglag
Nordmøer Qværnæs XV.24 Qværnæs Prestegjeld
XV.25 Fredøe og Grip Grip annekssogn til Christiansund kjøpstad
Gimnæs Fredøe annekssogn til Christiansund kjøpstad
XV.26 Øre Annekssogn til Thingvold, men tilhørte annet tinglag
Thingvold XV.27 Thingvold Prestegjeld
Sunddalen XV.28 Sunddalen
Stangvig XV.29 Stangvig
Surendalen XV.30 Surendalen
Oure XV.31 Oure
Halse XV.32 Halse Annekssogn til Stangvik, men eget tinglag
Edøen XV.33 Edøen Prestegjeld

XVI. Søndre Trondhjems Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 19 landkommuner.[17]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - XVI.1 Trondhjem Kjøpstad
Fosen Hevne XVI.2 Hevne Prestegjeld
Hiteren XVI.3 Hiteren
Ørlandet XVI.4 Ørlandet
Rissen XVI.5 Stadsbygden
Stadsbøygden
Aafjorden XVI.6 Aafjorden
Bjørnøer XVI.7 Bjørnøer
Ørke- og Guldal Opdal XVI.8 Opdal
Meldalen XVI.9 Meldalen
Rennebu
Ørkedalen XVI.10 Ørkedalen
Røraas XVI.11 Røraas
Aalen XVI.12 Holtaalen
Holtaalen
Singsaas
Sognedal XVI.13 Støren
Støren
Horrig
Flaa XVI.14 Melhuus
Hølandet
Melhuus
Strinde og Sælboe Leinstranden XVI.15 Leinstranden Annekssogn til Melhuus, men eget tinglag
Budviken XVI.16 Bynæset Prestegjeld
Bynæset
Børse-Skogn XVI.17 Børsen
Børsen
Strinden XVI.18 Strinden
Klæboe XVI.19 Klæboe
Sælboe XVI.20 Sælboe

XVII. Nordre Trondhjems Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 20 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 19 landkommuner.[18]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - XVII.1 Levanger Kjøpstad
Stør- og Værdal Størdalen XVII.2 Størdalen Prestegjeld
Aasen XVII.3 Aasen Annekssogn til Frosten, men eget tinglag
Frosten XVII.4 Frosten Prestegjeld
Lexvigen XVII.5 Lexvigen
Skognen XVII.6 Skognen
Værdalen XVII.7 Værdalen
Inderøen Ytterøen XVII.8 Ytterøen
Inderøen XVII.9 Inderøen
Sparboen XVII.10 Sparboen
Stod XVII.11 Stod
Snaasen XVII.12 Snaasen
Bedstaden XVII.13 Bedstaden
Nummedal Numedalseidet
Overhalden XVII.14 Grong
XVII.15 Overhalden
Fosnæs XVII.16 Sævik Annekssogn til Overhalden, men tilhørte annet tinglag
XVII.17 Fosnæs Prestegjeld
Nærø, Kolvereid og Sør-Bindalen XVII.18 Nærøen
XVII.19 Kolvereid og Foldereid
XVII.20 Sør-Bindalen Annekssogn til Bindalen i Nordlands amt

XVIII. Nordlandenes Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 29 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 28 landkommuner.[19]

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - XVIII.1 Bodøe Kjøpstad
Helgeland Brønøe XVIII.2 Nordbindalen Prestegjeld
XVIII.3 Brønøe
XVIII.4 Vægøe
Alstahoug XVIII.5 Alstahoug
Vefsen XVIII.6 Vefsen
Næsne XVIII.7 Næsne
Ranen XVIII.8 Ranen
Rødøe XVIII.9 Lurøe
XVIII.10 Rødøe
Salten Gildeskaal og Beieren XVIII.11 Gildeskaal
Skjerstad og Saltdalen XVIII.12 Skjerstad
XVIII.13 Saltdalen
Bodø XVIII.14 Bodøe Landdistrict Landsogn til Bodø kjøpstad
Folden XVIII.15 Folden Prestegjeld
Engelø og Ledingen XVIII.16 Stegen
Hamerøe XVIII.17 Hamerøe
Heggstad og Tjældesund XVIII.18 Ledingen
Ofoten XVIII.19 Ofoten
Vesteraalen og Lofoden Flakstad, Værø og Røst XVIII.20 Værøe
XVIII.21 Flakstad
Bugsnæs og Hol XVIII.22 Bugsnæs
Gimsø, Valberg og Borge XVIII.23 Borge
Vaagen XVIII.24 Vaagen
Kalsnæs og Ulføen XVIII.25 Hassel
Sortland
Venje og Malnæs XVIII.26 Bøe
Barkestad og Langenes XVIII.27 Øxnæs
Myre og Andenæs XVIII.28 Dverberg

XIX. Tromsø Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 12 formannskapsdistrikt, hvorav 1 kjøpstad og 11 landkommuner.[20]

Fogderi Distrikt Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- Nordre Troms - XIX.1 Tromsøe Kjøpstad
Senjen og Tromsøe Søndre Troms Qvædfjord XIX.2 Qvædfjord Prestegjeld
Fuskevaag XIX.3 Throndenæs
Sand XIX.4 Bjarkøy Annekssogn til Throndenæs, men eget tinglag
Astafjord XIX.5 Ibbestad Prestegjeld
Midtre Troms Dyrø XIX.6 Tranøe
Thorsken XIX.7 Berg
Gisund XIX.8 Lenvig
Hillesø
Nordre Troms Tromsø XIX.9 Tromsøe Landdistrict Landsogn til Tromsøe kjøpstad
Karlsøe XIX.10 Karlsøe Prestegjeld
Lyngen XIX.11 Lyngen
Skjervøe XIX.12 Skjervøe

XX. Finmarkens Amt[rediger | rediger kilde]

Fra 1838 bestod lokalstyret i amtet av 8 formannskapsdistrikt, hvorav 3 kombinerte land- og kjøpstedkommuner og 5 landkommuner.

Fogderi Tinglag Nr Navn Grunnlag for å bli formannskapsdistrikt
- - XX.1 Hammerfest By og Landsogn Prestegjeld
Felles by- og landherred
XX.2 Vardøe By og Landsogn Annekssogn til Vadsø kjøpstad
Felles by- og landherred
XX.3 Vadsøe By og Landsogn Prestegjeld
Felles by- og landherred
Vestfinmarken Alten XX.4 Alten-Talvig Prestegjeld
Hasvig XX.5 Loppen
Maasø, Kjelvik og Kistrand XX.6 Maasø Annekssokn til Hammerfest
Østfinmarken XX.7 Kistrand og Karasjok Prestegjeld
Kjøllefjord XX.8 Lebesby

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]