Monaco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fyrstedømmet Monaco
Principauté de Monaco
Principatu de Múnegu

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Deo Juvante (latin: Med Guds hjelp)

Kart over Fyrstedømmet Monaco

InnbyggernavnMonegasker, monegaskisk
Grunnlagt8. januar 1297 (Julian)
HovedstadMonaco
TidssoneUTC+1
Postnummer98000
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 249
2,02 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 217
38 695[1] (2017)
Bef.tetthet19 155,94 innb./km²
StyreformKonstitusjonelt monarki
FyrsteAlbert II
StatsministerPierre Dartout
Offisielt språkFransk
ValutaEuro (EUR)
Nasjonaldag19. november
NasjonalsangHymne Monégasque
ISO 3166-kodeMC
Toppnivådomene.mc

Fyrstedømmet Monaco (Munegumonegaskisk) er verdens nest minste stat målt i areal. Bare Vatikanstaten er mindre. Det ligger inntil Frankrikes kyst og Middelhavet ved den franske rivieraen (Côte d'Azur). Befolkningen ble ved utgangen av 2019 anslått til 38 100, hvorav 9 486 personer hadde monegaskisk statsborgerskap.

Landet består hovedsakelig av et byområde. Monaco er et av verdens mest folketette land.

I bydelen Monte-Carlo ligger Hôtel de Paris, Casino de Monte-Carlo og hovedgaten Boulevard d'Italie. Gamlebyen ligger på en høy og bratt halvøy, hvor slottet og det oseanografiske museet ligger.

Fyrst Albert II etterfulgte sin far som monark 6. april 2005. Selv om fyrst Albert II er en konstitusjonell monark i et representativt demokrati, har han stor politisk makt.

Rundt 90 % av befolkningen tilhører den romersk-katolske kirke.

Monaco har ikke skatt på personlig inntekt, har lave bedriftsskatter og landet er kjent som et skatteparadis.[2][3]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Monacos geografi

Flyfoto av Monaco

Monaco ligger på Côte d'AzurRivieraen ved Middelhavet. Gamlebyen med slottet, Monaco-Ville, ligger på en 62 meter høy kalksteinsklippe, Rocher de Monaco. Høyeste punkt er på 164,5 moh. og befinner seg ved innkjørselen til boligblokken Patio Palace i sørskråningen av Mont Agel.[4]

Landet grenser til det franske departementet Alpes-Maritimes og kommunene Cap d'Ail, Turbie, Beausoleil og Roquebune-Cap-Martin. Grensen til Frankrike er 5 469 meter lang. Kystlinjen er på 4 856 meter.[4] Grensen til Frankrike ble fastsatt ved traktat mellom de to landene i 1861.[5] Territorialfarvannet på 12 nautiske mil og den økonomiske sonen som strekker seg halvvegs til Korsika ble avgrenset gjennom konvensjon med Frankrike av 1984.[6][7]

Monacos areal har blitt utvidet ved utfylling i sjøen. Bydelen Fontvieille, lengst vest, ble til på denne måten.

Hele Monaco har et areal på 2 084 km². Arealet er økt gjennom utfylling i sjøen. Arbeidet med utfylling i sjøen for å legge nytt areal til bydelen Fontvieille fant sted mellom 1966 og 1973. Utbyggingen la 22 hektar nytt land til Monaco.[8] I 2017 begynte byggingen av en ny bydel, Le Portier, ved utfylling i havet utenfor Monte-Carlo og Le Larvotto.[9]

Monaco består nesten bare av byområde. Tradisjonelt var landet delt inn i fire seksjoner (quartiers), Monaco-Ville (gamlebyen), La Condamine (havneområdet), Monte-Carlo (viktigste boligområde og kasinoet) og Fontvieille (nybygd). De forskjellige delene av landet har følgende areal:[4]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1982 27 063
1990 29 972 +10,7%
2000 32 020 +6,8%
2008 35 352 +10,4%
2019 38 100 +7,8%
Kilde: [10]

Befolkningen ble ved utgangen av 2019 anslått til 38 100.[11] Monegaskerne er i mindretall i eget land: 9486 personer hadde monegaskisk statsborgerskap.[12]

Franskmenn var i 2019 den største gruppen innbyggere med utenlandsk statsborgerskap (9286 personer), etterfulgt av italienere (8172 personer). Blant innbyggerne var det ellers briter (2795 personer), sveitsere (1187 personer), belgiere (1073 personer), tyskere (907 personer), russere (749 personer), nederlendere (555 personer), portugisere (523 personer), grekere (401 personer), amerikanere (366 personer), svensker (323 personer), kanadiere (311 personer og spaniere (294 personer).[13]

Språk[rediger | rediger kilde]

Gateskilt på monegaskisk (og fransk). Kanikken Georges Franzi kjempet for å få undervisning i monegaskisk inn i skolen.

Fransk er i henhold til grunnloven landets offisielle språk.[14] De opprinnelige innbyggernes språk er monegaskisk.

Religion[rediger | rediger kilde]

Ifølge grunnloven er katolisismen statens offisielle religion, samtidig som religionsfrihet og religionsutøvelse er garantert.[15][16]

I 1981 inngikk Monaco og Den hellige stol en konvensjon som innebar at Monaco bispedømme, som fra 1887 var direkte underlagt paven i Roma, fikk status som erkebispedømme. Samtidig ga fyrsten fra seg privilegier knyttet til utnevnelse til kirkelige stillinger.[17]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Monacos historie

Monaco ble grunnlagt som en genovesisk koloni i 1215. Monaco har blitt styrt av ætten Grimaldi siden 1297, da François Grimaldi inntok festningen som beskyttet byen, forkledd som en munk. Det eneste unntaket var i perioden 17891814, da Monaco var under fransk kontroll. Etter Wienkongressen ble Monaco protektorat av Sardinia frem til 1860. Monacos suverenitet ble anerkjent av den fransk-monegaskiske traktaten av 1861.

Fyrsten var eneveldig frem til grunnloven ble undertegnet i 1911. I juli 1918 ble det undertegnet en avtale som gav Frankrike et begrenset ansvar for å beskytte Monaco. Avtalen innebar at Monacos politikk måtte være koordinert med franske politikere, militære og økonomiske interesser.

En ny grunnlov ble undertegnet i 1962 som fjernet dødsstraff, sikret kvinner stemmerett og etablerte en høyesterett for å sikre rettssikkerheten.

I 1993 ble Monaco medlem av FN.

I 2002 ble det underskrevet en ny traktat mellom Monaco og Frankrike som sikret Monacos selvstendighet selv hvis det ikke er noen arving til tronen.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Monaco er et konstitusjonelt monarki der fyrsten har betydelig makt. Fyrst Albert II overtok som fyrste i 2005.

Politisk system[rediger | rediger kilde]

Monaco er et suverent fyrstedømme og konstitusjonelt monarki. Fyrsten har hånd om den utøvende makt. Det finnes en folkevalgt forsamling, Nasjonalrådet. Monacos første grunnlov stammer fra 1911. En ny grunnlov ble innført i 1962, og med revisjon av 2002, er den gjeldende. Grunnloven kan bare endres av fyrsten og Nasjonalrådet i fellesskap.[18]

Statsoverhode og regjering[rediger | rediger kilde]

Fyrsten er statsoverhode. Monaco er et monarki der fyrsteverdigheten er arvelig innen Grimaldi-familien. Fra 2005 har også kvinner arverett til tronen.

Fyrsten er ansvarlig for den utøvende makt og statsministeren og regjeringen står ansvarlig overfor fyrsten.[19][20] Nasjonalrådet har ingen rolle i regjeringsdannelsen, valg av statsminister eller statsråder og utøver heller ikke kontroll med regjeringen. Regjeringen består av seks medlemmer, som alle utpekes av fyrsten.[21]

Statsministeren og innenriksministeren har tradisjonelt vært franskmenn. Fram til 2005 valgte fyrsten statsminister blant tre kandidater av franske statstjenestemenn presentert av Frankrike. Deretter har det vært mulig også å utnevne en monegasker som statsminister.[22] Etter dette er likevel tradisjonen med å utnevne franske embetsmenn fulgt.

Kronrådet[rediger | rediger kilde]

Kronrådet, Le Conseil de la Couronne, er en rådgivende forsamling utnevnt av fyrsten for en periode på tre år.[23] Rådets sju medlemmer må være monegaskiske statsborgere. Fyrsten velger selv rådspresidenten og tre vanlige medlemmer, de tre øvrige nomineres av Nasjonalrådet blant personer som ikke selv er valgt til Nasjonalrådet. Statsministeren og andre regjeringsmedlemmer kan ikke være medlemmer av Kronrådet.

Kronrådet møtes minst to ganger i året. Fyrsten må rådføre seg med Kronrådet i saker som gjelder internasjonale traktater, oppløsning av Nasjonalrådet, benådning og amnesti, samt søknader om statsborgerskap. Rådets oppfatning er ikke bindende for fyrsten, som også kan rådføre seg med Kronrådet i andre saker som gjelder staten.[24]

Kronrådet, for anledningen ledet av statsministeren, har rett til å avgjøre om fyrsten ikke lenger er i stand til å utøve sine fullmakter, så fremt disse ikke allerede er delegert til arveprinsen.[25]

Statsrådet[rediger | rediger kilde]

Statsrådet (Le Conseil d'État) gir uttalelser i lovsaker og kan rådføres av fyrsten i enhver annen sak.[26] Dette rådet består av tolv medlemmer utnevnt av fyrsten i samråd med statsministeren og justisministeren, som også er rådsleder.[27]

Parlamentet[rediger | rediger kilde]

Nasjonalrådet, Conseil national, er landets folkevalgte forsamling

Etter grunnloven deler fyrsten sin makt med Nasjonalrådet, Conseil national. Nasjonalrådet er Monacos folkevalgte organ. Det består av 24 representanter valgt for fem år. Antallet representanter ble økt fra 18 til 24 i 2003.[28] Fyrsten kan, etter å ha rådført seg med Kronrådet, oppløse Nasjonalrådet og skrive ut nyvalg.[29] Nasjonalrådet har lovgivingsmakt og vedtar statsbudsjett. Det har medinnflytelse på innvilgelse av statsborgerskap. I lovsaker ligger initiativretten hos fyrsten som gjennom regjeringen fremmer lovforslag for Nasjonalrådet.[30][31]

16 av 24 representanter i Nasjonalrådet velges i flertallsvalg der kandidatene som får flest stemmer er valgt. De resterende 8 velges i forholdstallsvalg. Partier og allianser kan stille valgliste, men velgerne står fritt til å stemme på kandidater på tvers av listene (panachage). Monegaskiske statsborgere over 18 år har stemmerett.[32] Valgbare er statsborgere med stemmerett over 25 år. Ved nasjonalrådsvalget i 2019 var antallet stemmeberettigete 7245.[33] Valgdeltakelsen lå i 2003 på 79,7 % og har siden gått ned. I 2018 var valgdeltakelsen 70,4 %.

Kvinner fikk stemmerett og rett til å stille til valg i 1962.[34] Nasjonalrådsvalget i 2018 resulterte i en kvinneandel på 33,3 %.[35]

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling.

Partiene har historisk spilt liten rolle.[36] Partisystemet har vært ustabilt og preget av skiftende partidannelser og allianser. Union Nationale et Démocratique (UND), grunnlagt i 1962, var etter etableringen lenge et dominerende parti som vant alle eller nesten alle setene i Nasjonalrådet fram til og med valget i 1998. Ved valget i 2003 ble UNDs dominans brutt. Tre partier gikk da sammen i koalisjonen Union pour Monaco (UPM). Koalisjonen UPM vant 21 av 24 seter i valget i 2003 og igjen i 2008. I 2013 fikk koalisjonen Horizon Monaco 20 av 24 representanter, mens valget i 2018 ga Priorité Monaco / Primo! 21 av 24 representanter. Til tross for skiftende valgvinnere, er det liten forskjell politisk mellom partiene og alliansene.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Kommunen Monaco dekker hele territoriet og blir styrt av kommunestyret med 15 valgte representanter ledet av borgermesteren.

Fra 2013 er Monaco inndelt i to vernede bydeler, Monaco-Ville og Sainte-Dévote, og sju vanlige bydeler: La Condamine, Fontvieille, Jardin Exotique, Larvotto, Les Moneghetti, Monte-Carlo og La Rousse.[37]

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Valuta[rediger | rediger kilde]

Monaco benytter euro etter avtale med Den europeiske union.[38] Monaco utgir euromynt med egne motiver.[39]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Busslinje 2 kjører rundrute mellom Monaco-Ville og Jardin Exotique.
Monaco heliport.

Monaco er knyttet til det franske vegnettets autoroute A8. I Monaco-Ville tillates kun biler som er registrert i fyrstedømmet eller i departementet Alpes-Maritimes.[40]

For å lette tilgjengeligheten for fotgjengere, finnes det 79 offentlige heiser, 35 rulletrapper og åtte rullefortau.[41]

Compagnie Autobus de Monaco opererer seks busslinjer og en båtrute (havnebuss) internt i fyrstedømmet.[42] Det er flybussforbindelse til Nice-Côte d'Azur internasjonale lufthavn[43] og også regionale bussforbindelser til steder mellom Nice og Menton.[44]

Monaco er knyttet til jernbanelinjen mellom Marseille i Frankrike og Ventimiglia i Italia. Jernbanelinjen er i sin helhet underjordisk i likhet med den ene stasjonen på monegaskisk jord, Monaco-Monte Carlo. Det franske jernbaneselskapet SNCF driver høyhastighetsruten (TGV) Paris–Ventimiglia og regionale TER-forbindelser, mens operatøren Thello knytter Monaco til linjen fra Marseille via Cannes, Antibes og Nice til Genova og Milano.[45] Reisetiden med tog til Marseille er 3 timer og 10 minutter, Cannes 65 minutter, Nice 25, mens reisetiden til Ventimiglia er 35 minutter, San Remo 50 minutter og Genova 3 timer. Stasjonen i Monaco betjenes også av jernbaneruten mellom Moskva og Nice drevet av det russiske jernbaneselskapet.

Monaco har to havner, Port Hercule med cruisehavn og Le Port de Fontvieille.[46]

Monaco heliport ligger i Fontvieille og forbinder fyrstedømmet med nærmeste flyplass, Nice-Côte d'Azur internasjonale lufthavn i Frankrike sju minutter unna.[47] Selskapet Monacair flyr helikopterrute med hyppige avganger til lufthavnen i Nice. Heliporten drives av den offentlige etaten Direction de l'Aviation Civile.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Sport[rediger | rediger kilde]

Siden 1929 har Monacos Grand Prix årlig blitt arrangert i Monacos Gater.

Rally Monte-Carlo er en begivenhet organisert hvert år av Automobile Club de Monaco. Rallyet finner sted langs den franske rivieraen i Monaco og sørøstlige Frankrike.

AS Monaco FC er en fotballklubb fra Monaco som spiller i den franske toppdivisjonen Ligue 1. Klubben ble stiftet i 1919, og ble profesjonell i 1948. Til tross for å komme fra Monaco, som er et land utenfor Frankrike, er den en av Frankrikes mest suksessfulle klubber, med åtte ligatitler og fem cuptitler.

Monte-Carlo Tennis Masters arrangeres på Monte-Carlo Country Club og er en av 11 årlige ATP World Tour 1000-turneringer og den første 1000-turneringen på grus. Turneringen innleder den europeiske grus-sesongen. Det spilles single og double med henholdsvis 56- og 32 spillere/double lag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ Skatteparadisene i hardt vær - nå spores formuer opp www.aftenposten.no Lest 30. oktober 2018
  3. ^ Monaco bygger ny halvøy for å få plass til flere millionærer www.nrk.no Lest 30. oktober 2018
  4. ^ a b c «Territoire et environnement», Monaco en Chiffres 2020, Institut Monégasque de la Statistique et des Études Économiques, s. 13.
  5. ^ Grinda 2010, s. 15.
  6. ^ Convention on maritime delimitation (with map). Signed at Paris on 16 February 1984.
  7. ^ «Monaco», marineregions.org. Lest 6. september 2020.
  8. ^ «Fontvieille harbour», www.monte-carlo.mc. Lest 6. september 2020.
  9. ^ «Timeline» (engelsk). AM L'Anse du Portier. Besøkt 22. juli 2020. 
  10. ^ «Population», Monaco en chiffres 2020, Institut Monégasque de la Statistique et des Études Économiques, s. 38.
  11. ^ «Population et emploi». (Institut Monégasque de la Statistique et des Études Économiques. Besøkt 22. juli 2020. 
  12. ^ «Démographie / Population et emploi». (Institut Monégasque de la Statistique et des Études Économiques. Besøkt 22. juli 2020. 
  13. ^ «Population», Monaco en chiffres 2020, Institut Monégasque de la Statistique et des Études Économiques, s. 40.
  14. ^ La Constitution de la Principauté, Gouvernement Princier de Monaco. Lest 5. september 2020.
  15. ^ Grinda 2010, s. 146–154.
  16. ^ «Art. 9. - La religion catholique, apostolique et romaine est religion d'État.» «Art. 23. - La liberté des cultes, celle de leur exercice public, ainsi que la liberté de manifester ses opinions en toutes matières sont garanties, sauf la répression des délits commis à l'occasion de l'usage de ces libertés. Nul ne peut être contraint de concourir aux actes et aux cérémonies d'un culte ni d'en observer les jours de repos.» La Constitution de la Principauté, Gouvernement Princier de Monaco. Lest 5. september 2020.
  17. ^ Grinda 2010, s. 151–152.
  18. ^ Georges Grinda: The Principality of Monaco. State, International Status, Institutions, 2. utgave, Haag: T.M.C. Asser, 2010, s. 63–65.
  19. ^ Philip Stöver: «Monaco», i Dieter Nohlen og Philip Stöver (red.): Elections in Europe: A Data Handbook, Baden-Baden: Nomos, 2010, s. 1351.
  20. ^ Grinda 2010, s. 92.
  21. ^ «Le Gouvernement», Gouvernement Princier de Monaco. Lest 4. september 2020.
  22. ^ Stöver 2010, s. 1351.
  23. ^ Grinda 2010, s. 77–79.
  24. ^ «Le Conseil de la Couronne», Gouvernement Princier de Monaco. Lest 4. september 2020.
  25. ^ Grinda 2010, s. 78.
  26. ^ Grinda 2010, s. 79 og 97.
  27. ^ «Le Conseil d'État», Gouvernement Princier de Monaco. Lest 4. september 2020.
  28. ^ «Conditions de vie et société», Monaco en Chiffres 2020, s. 124.
  29. ^ Stöver 2010, s. 1351.
  30. ^ Grinda 2010, s. 93.
  31. ^ «Le Pouvoir Exécutif», Gouvernement Princier de Monaco. Lest 4. september 2020.
  32. ^ Stöver 2010, s. 1355.
  33. ^ «Conditions de vie et société», Monaco en Chiffres 2020, Institut Monégasque de la Statistique et des Études Économiques, s. 124.
  34. ^ «Timeline», Women Suffrage and Beyond, University of British Columbia. Lest 4. september 2020.
  35. ^ Monaco. Conseil national (National Council), PARLINE database on national parliaments, Den interparlamentariske union. Lest 4. September 2020.
  36. ^ Stöver 2010, s. 1352.
  37. ^ «Ordonnance Souveraine n° 4.481 du 13 septembre 2013 modifiant les dispositions de l’ordonnance souveraine n° 3.647 du 9 septembre 1966 concernant l’Urbanisme, la Construction et la Voirie, modifiée». Journal de Monaco. 11. oktober 2013. Besøkt 22. juli 2020. 
  38. ^ «Monaco and the EU», Den europeiske utenrikstjeneste, 26. mai 2016. Lest 6. september 2020.
  39. ^ «Monaco», Den europeiske sentralbank. Lest 6. september 2020.
  40. ^ «Access (by road)», Visit Monaco. Lest 6. september 2020.
  41. ^ «Se déplacer à pied en Principauté», Service Public du Gouvernement Princier de Monaco. Lest 6. september 2020.
  42. ^ «Practical information», Compagnie Autobus de Monaco. Lest 6. september 2020.
  43. ^ «Access (by plane)», Visit Monaco. Lest 6. september 2020.
  44. ^ «Lignes départementales», Gares & Connexions, SNCF. Lest 6. september 2020.
  45. ^ «Access (by rail)», Visit Monaco. Lest 6. september 2020.
  46. ^ «Access (by boat)», Visit Monaco. Lest 6. september 2020.
  47. ^ «Access (by helicopter)», Visit Monaco. Lest 6. september 2020.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Grinda, Georges: The Principality of Monaco. State, International Status, Institutions, 2. utgave, Haag: T.M.C. Asser, 2010
  • Monaco en Chiffres 2020, Institut Monégasque de la Statistique et des Études Économiques
  • Stöver, Philip: «Monaco», i Dieter Nohlen og Philip Stöver (red.): Elections in Europe: A Data Handbook, Baden-Baden: Nomos, 2010, s. 1349–1364

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]