Serbia og Montenegro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Statsunionen Serbia og Montenegro
Државна заједница Србија и Црна Гора
Jugoslavia1992–2006Serbia
Montenegro

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Samo sloga Srbina spasava
(Bare forening redder serberne)

Kart over Statsunionen Serbia og Montenegro

StatusTidligere land/nasjon
HovedstadBeograd
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt
 – Vann

102350
0.25 %
Befolkning10 662 087 (2000)
StyreformFøderasjon
PresidentSvetozar Marović
Offisielle språkSerbisk
Uavhengighet fraDet osmanske riket
13. juli 1878
Eksisterte4. februar 20033. juni 2006
ValutaSerbiske dinar (også Euro i noen områder)
Nasjonaldag28. juni
NasjonalsangHej, Sloveni
(Хеј, Словени)
Toppnivådomene.yu fortsatt i bruk (.cs er reservert)

Serbia og Montenegro (serbisk Србија и Црна Гора Srbija i Crna Gora) var en løs føderasjon av de to republikkene Serbia og Montenegro, ofte forkortet til SCG. Statsunionen ble opprettet 4. februar 2003 som etterfølger til den tidligere forbundsrepublikken Jugoslavia (formelt Den føderale republikken Jugoslavia) (fra 29. april 1992 kun bestående av Serbia og Montenegro). 21. mai 2006 ble det avholdt en folkeavstemning i Montenegro for å bestemme om republikken skulle fortsette å være i union med Serbia, eller bli en selvstendig stat. Et flertall på 55,4 prosent stemte for selvstendighet. 3. juni 2006 erklærte Montenegro seg uavhengig fra Serbia, og unionen Serbia og Montenegro ble oppløst. Landet lå vest-sentralt på Balkan, med grenser til Ungarn i nord, Kroatia og Bosnia-Hercegovina i vest, Albania og Nord-Makedonia i sør og Bulgaria og Romania i øst.

Provinsene Vojvodina og Kosovo hadde autonom status. Kosovo erklærte selvstendighet 17. februar 2008.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ved delingen av Romerriket i 395 kom dagens Serbia og Montenegro inn under Det østromerske riket (Bysants)

På 500- og 600-tallet innvandret slaviske stammer til området. På 700-tallet sluttet de seg til den ortodokse kirken.

Serbiske fyrstedømmer (Duklja (senere kalt Zeta), Rashka (Rascia) og Bosnia) ble opprettet som vasallstater under Bysants før 750.

1040 Zeta tilkjempet seg uavhengighet og ble et kongedømme i 1077. Zeta la Bosnia og Rashka under seg i perioden 1090-1138.

I 1168 ble Rashka en bysantinsk vasallstat, og oppnådde uavhengighet i 1180. Deretter overtok Rashka kontroll over Zeta, før kongedømmet Serbia deretter ble opprettet i 1217.

Nemanjići-dynastiet regjerte i perioden 1167–1371. Dette innledet en storhetstid. På 1200- og 1300-tallet ble en stor del av Balkan erobret – Makedonia, Bosnia, Epirus, Thessalia og Albania («Stor-Serbia»). I 1346 ble Stefan Dušan kronet til «Serbernes og grekernes keiser». Riksoppløsning etter hans død i 1355.

Serberne tapte to viktige slag mot Det osmanske riket i 1371 og 28. juni 1389 (Kosovo Polje), mens Zeta (siden 1500 kalt Montenegro) bevarte sin uavhengighet. Fra 1459 ble Serbia en del av Det osmanske riket – en liten del i nord – i dagens Vojvodina – kommer inn under dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.

Serberne, ledet av Đorđe Petrović (Ђорђе Петровић) – med tilnavnet Karadjordjes, gjorde opprør mot osmanene i 1804 og igjen i 1815. Ved fredsavtalen i București 28. mai 1812 oppnådde Serbia autonomistatus. Fyrstedømmet Serbia ble etablert 21. november 1815. Den osmanske administrasjonen av området ble avsluttet i 1835 og de siste osmanske militære styrker forlot landet i 1867.

Ved Berlinkongressen i 1878 (som ble avholdet etter den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)) oppnådde Serbia full uavhengighet. Kongedømmet Serbia ble opprettet 6. mars 1882. Etter den første Balkankrigen i 1912–1913 ble også Kosovo og Nord-Makedonia underlagt Serbia.

28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig etter mordet på tronfølger Franz Ferdinand i Sarajevo. Mordet ble begått av en bosnisk-serbisk nasjonalist, Gavrilo Princip (Гаврило Принцип).

Etter første verdenskrig ble Serbernes, kroatenes og slovenenes kongedømme opprettet 1. desember 1918 (navneendring til Kongedømmet Jugoslavia 3. oktober 1929).

Landet ble okkupert av Tyskland i april 1941. Etter andre verdenskrig tok partisanbevegelsen makten, og 29. november 1945 ble Den føderale folkerepublikken Jugoslavia proklamert av Josip Broz Tito.

Jugoslavia ble regjert av kommunistpartiet frem til oppløsningen i 1990-årene. Serbia var i etterkrigstiden én av seks republikker i Jugoslavia.

For mer informasjon; se Jugoslavias og Montenegros historie.

Politikk[rediger | rediger kilde]

24. mars 1999 startet NATO bombing av mål i Serbia og Montenegro (daværende Jugoslavia) som et svar på landets krigføring i Kosovo. Bombingen pågikk i 78 døgn, frem til 12. juni 1999.

Landets «sterke mann» Slobodan Milošević (serbisk: Слободан Милошевић) ble til slutt tvunget til å gå av som president 6. oktober 2000 etter å ha startet[omstridt ] og tapt hele fire kriger i løpet av sin presidenttid 1989–2000.

Først etter omfattende folkelig protest mot myndighetenes forsøk på valgfusk, kunne Vojislav Koštunica (serbisk: Војислав Коштуница) innsettes som lovlig valgt ny president i landet 7. oktober 2000. Han var president frem til 7. mars 2003.

Unionsparlamentet i Serbia og Montenegro valgte 7. mars 2003 Svetozar Marović (Светозар Маровић) som landets president. Parlamentet er sammensatt av 126 medlemmer – 91 fra Serbia og 35 fra Montenegro.

3. april 2003 ble Serbia og Montenegro opptatt som det 45. medlemslandet i Europarådet. EU satte som krav for å bli en del av unionen, at Serbia og Montenegro utleverte de ettersøkte krigsforbryterne.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Serbia og Montengero med provinsene Vojvodina og Kosovo

Utdypende artikkel: Serbia og Montenegros regioner

Den territorielle/administrative inndelingen av landet var følgende :

  • Republikken Serbia
    • inndelt i to autonome provinser, og Sentral-Serbia, som igjen var delt inn i Beograd by og 29 okrug (distrikter), som igjen var delt inn i 191 opštine (kommuner).
    • Den autonome provinsen Vojvodina
      • 7 okrug (distrikt) som igjen var delt inn i 45 opštine (kommuner).
    • Den autonome provinsen Kosovo, som i dag styres av FN og folkevalgte institusjoner.
      • 5 okrug (distrikt) som igjen var inndelt i 30 opštine (kommuner).
    • Sentral-Serbia
      • Beograd by og 17 okrug (distrikt), igjen delt inn i 116 opštine (kommuner).
  • Republikken Montenegro
    • inndelt i 21 opštine (kommuner).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Serbia og Montenegros totale flateinnhold var 102 173 km² – fordelt på 88 361 km² i Serbia og 13 812 km² i Montenegro.

I Vojvodina i nord er landskapet flatt (Den pannoniske slette), lenger sør mer fjellfylt. Ved grensen til Romania og Bulgaria ligger Balkanfjellene, i sørvest De dinariske alper. De sentrale områdene mellom fjellkjedene er preget av mange åser og daler.

I nord er vintrene kalde og somrene varme og fuktige. I sør og sørvest er det middelhavsklima med varme og tørre somre og relativt kjølige vintre. De sentrale områdene mellom fjellkjedene er mer tempererte.

Den høyeste fjelltoppen er Daravica (Ðaravica) (2656 moh.), fulgt av Crni vrh (2585 moh.). Til sammen er ni fjelltopper i Serbia høyere enn 2400 meter. Høyeste punkt i Montenegro er Durmitor (2522 moh.).

Scutarisjøen (serbisk: Skadarsko jezero, albansk: Ligeni i Shkodrës) på grensen mellom Montenegro og Albania, var landets største innsjø. Størrelsen er 369,7 km² (hvorav 147,9 km² ligger i Albania). Nest største innsjø var Ðerdap, på grensen til Romania. Innsjøen er på 253 km² (hvorav 75 km² er i Romania).

Elven Donau (Дунав Dunav) løp 588 km gjennom landet. Begge de to største byene, Beograd og Novi Sad ligger ved denne elven. Øvrige lange elver er Nord-Morava 308 km, Sør-Morava 295 km, Ibar 272 km, Drina 220 km, Sava 206 km, Timok 202 km, Velika Morava 185 km og Tisa (Tisza) 168 km.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Etter 1989 var økonomien i Serbia og Montenegro preget av sterk tilbakegang, og i 1993 sank nasjonalproduktet med 30 prosent i forhold til 1992. Industriproduksjonen sank med 37 prosent, og reallønningene med 61 prosent.

I årene etter 2001 viste økonomien tegn til vekst. Bruttonasjonalproduktet i Serbia hadde en realvekst på 7 prosent i 2004. Arbeidsledigheten var imidlertid fortsatt høy, og i oktober 2004 var den på 18,5 prosent.

Gjennomsnittlig inntekt var i Serbia 200 euro per måned (tall fra 2004).

Mellom 1. oktober 1993 og 24. januar 1995 var inflasjonen i daværende Jugoslavia på 5 quadrillioner prosent (et femtall med 15 nuller bak). Det er den verste episoden av hyperinflasjon i verdenshistorien.

Pengeseddelen med valør 500 milliarder dinar var 29. desember 1993 verdt vel 2 norske kroner.

Montenegro avskaffet dinaren som gyldig betalinsmiddel i 1999 og innførte tyske mark (DEM) og fra 1. januar 2002 euro (EUR). Tradisjonelt hadde Montenegro tidligere rundt 70 prosent av Serbias økonomiske og sosiale nivå. Nå er både gjennomsnittlige lønninger og pensjoner dobbelt så høye som i Serbia.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Fem steder i daværende Serbia og Montenegro er med på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List).